Verden

Solsystemets verste storm kan løse «krisen» på Jupiter

Ekstremværet har blåst fra seg i flere hundre år. Nå viser det seg at den gamle røde flekken også har enorme hetetokter.

Den karakteristiske stormen kan ha holdt det gående på Jupiter i over 300 år. Nå viser det seg at Den store røde flekken kan forklare en av de store mysteriene på gassplaneten.
  • Geir Barstein

Den store røde flekken på Jupiter er solsystemets største storm og har holdt det gående i hundrevis av år. Nå viser det seg at uværet ikke bare er ekstremt stort, men også ekstremt varmt.

Ifølge en fersk studie publisert i tidsskriftet Nature når temperaturene i atmosfæren over flekken helt opp i 1300 grader.

En animert bildesekvens fra «Voyager 1», som ankom Jupiter på slutten av 70-tallet, viser bevegelsene til stormen i all sin prakt. Den store røde flekken har siden da både blitt mindre og endret farge i mer oransje retning.

Hetetokter

Denne observasjonen kan bidra til å løse mysteriet kalt Jupiters energikrise. Det er fra før kjent at gassplaneten, som for det meste består av hydrogen og helium, er mye varmere enn den «burde» være.

Den er over en halv milliard kilometer fra sola og får bare en brøkdel av sollyset som jorden mottar. Likevel er deler av den ytterste atmosfæren flere hundre grader varm.

Hva er energikilden?

– Helt siden «Voyager»-sonden har vi hatt temperaturmålinger fra Jupiter, og den er varm helt fra polene til ekvator, sier Tom Stallard ved Universitetet i Leicester og medforfatter av studien, til BBC.

De høye temperaturene i polområdene har en forklaring: Den skyldes de massive nord- og sørlysene som danser i og varmer opp atmosfæren.

  • Turen var tre milliarder kilometer lang: Nå er «Juno» endelig framme
Nordlyset på Jupiter er både enormt vakkert og enormt stort.

Tordenbølger

Verre er det å forklare hvorfor planeten er så heit nede ved midjen, langt unna polene. Så langt er det ingen modeller som har greid å forklare dette på godt vis, ifølge BBC.

– Den har i grunnen ingen unnskyldninger for å være så hot, sier James O’Donoghue ved Universitetet i Boston, hovedforfatter av den ferske studien.

Lyd kan være en del av løsningen, tror forskerne. Akustiske bølger, for eksempel fra torden i den voldsomme stormen som har herjet i flere hundre år, kan dumpe enorme mengder energi i omgivelsene.

Modeller viserifølge studien at dette potensielt kan øke temperaturen med flere hundre grader i de ytterste lagene av atmosfæren.

– Bølgene vil gå oppover helt til de når toppen og bryter. Da legger de igjen all energi i toppen av atmosfæren, akkurat som når bølger bryter og treffer stranden, sier O’Donoghue.

Slik ser forskerne for seg at lydbølgene fra stormen bryter oppover i atmosfæren og dumper enorme mengder energi. Det kan forklare hvorfor Jupiter er så uvanlig og overraskende varm.

Jubler for «Juno»

Studien påpeker at vi kan oppleve et liknende fenomen her hjemme, om enn i mye, mye mindre omfang.

– Det er observert at akustiske bølger fra tordenvær varmer termosfæren over Andesfjellene, skriver forskerne.

Romsonden «Juno», som ankom Jupiter for bare noen uker siden etter en fem år lang ferd, kan bidra til å kaste ytterligere lys over spørsmålet.

Det neste halvannet året skal NASAs prestisjeprosjekt se inn de tykke skylagene ved hjelp av avanserte instrumenter.

– Vi vet ikke helt hvor dypt stormen går. Forhåpentligvis gir «Juno» oss en nærmere titt. Kombinert med observasjoner her fra bakken kan vi få et godt utgangspunkt for å forstå hva som driver flekken, sier O’Donaghue.

Dette er et av de første bildene romsonden «Juno» sendte tilbake etter at hun nylig ankom Jupiter. Månene Io, Europa og Ganymede vises også tydelig.

Les mer om

  1. Natur
  2. Mysterier
  3. Solsystemet
  4. Jupiter
  5. Jorden