Disse fem flokene må katalanerne løse før de kan bryte ut av Spania

BRUSSEL (Aftenposten): Separatistene fikk flertall i parlamentet, men veien til uavhengighet er fortsatt lang. At Barcelona kan bli dumpet fra spansk liga, er bare én av utfordringene.

ta90c97b_doc6mg71pu24kw18mpkg2hh-TDrnA8c2kE.jpg

Med 72 av 135 plasser dominerer separatistpartiene i Catalonia regionforsamlingen etter søndagens valg. Regionpresident og uavhengighetsforkjemper Artur Mas har tidligere lovet å erklære uavhengighet fra Spania i løpet av 18 måneder om partiet skulle vinne.

Jubelen var stor i Barcelonas gater i helgen, men den kan fort stilne.

Utfordringene står nemlig i kø for de katalanske separatistene:

1. Har ikke et klart mandat

På én side sikret separatistene seg flertall i regionsforsamlingen, men på den annen side fikk de ikke et flertall av de avgitte stemmene. Separatistpartienes oppslutning endte på 47,8 prosent, og de står svakere i den viktige regionshovedstaden Barcelona enn i områdene rundt.

— Valget endte langt på vei opp med å bli en folkeavstemning om uavhengighet, men mandatet folket ga, er ikke helt klart. Begge sider kan og vil argumentere for at de vant, sier Susanne Bygnes, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Bergen.

2. Madrid sier blankt nei

Spanias grunnlov tillater ikke at regioner bryter ut, og statsminister Mariano Rajoy har gjort det klart at det ikke kommer på tale med et uavhengig Catalonia. Derfor får regionen heller ikke lov til å gjennomføre en reell folkeavstemning.

— Konservative Partido Popular har absolutt flertall i nasjonalforsamlingen og blokkerer alle forsøk på politiske endringer i Catalonia. Ikke en gang samtaler om uavhengighet, går de med på, sier Johannes Nymark, førsteamanuensis ved NHH og forfatter av boken "Draumen om Catalonia".

Dette kan imidlertid endre seg i desember. Da er det duket for parlamentsvalg i Spania, og de tradisjonelle partiene ser ut til å få svekket sin makt kraftig på bekostning av nye protestpartier.

— Hvis venstrepartiet Podemos blir sterke, kan det innebære en mulighet for separatistene. Lederen er ikke veldig tydelig på hva han mener, men han er i alle fall ikke like kategorisk som dagens regjering i sin avvisning av en folkeavstemning og mer makt til regionene, sier Bygnes.

Les også Aftenpostens reportasje fra Catalonia fra i fjor:

Les også

Derfor vil katalanerne løsrive seg fra Spania

3. Mangler «alt»

En ny stat vil blant annet trenge en grunnlov, et forsvar, en utenrikstjeneste, en sentralbank og en pengeenhet.

Dette er ikke noe som kan bygges opp i en håndvending.

— Separatistkoalisjonen består av en rekke ulike partier og bevegelser med forskjellige interesser, og dette er vanskelige spørsmål som det vil ta lang tid å bli enige om. Men beskjeden fra regionspresidenten etter valget er at de jobber videre med dette. Jo mer som er på plass før en eventuell folkeavstemning, desto klarere blir valget mellom ja og nei, sier Nymark.

4. Forsvinner ut av EU og NATO

Dersom Catalonia blir en egen stat i fremtiden må de søke medlemskap i EU og NATO på nytt.

— Oppslutningen om EU har tradisjonelt vært stor i Catalonia – mange ser på seg selv mer som medlemmer av et rikt Europa enn av et korrupt Spania. Mange vil nok ønske fortsatt medlemskap i EU, og det er heller ikke usannsynlig med et NATO-medlemskap, sier Bygnes.

Dette kan bli en lang og tidkrevende prosess, understreker Nymark.

— Catalonia må da stille seg i kø som alle andre, og de vil i alle fall få Madrid imot seg. Denne usikkerheten er det mange, særlig i næringslivet, som advarer mot, sier han.

5. Barcelona kan bli dumpet fra La Liga

Hele Catalonias fotballstolthet brukes av begge sider i debatten.

— Barcelona har lenge vært et symbol på katalansk uavhengighet, men myndighetene har også brukt Barcelona i sin voldsomme skremselspropaganda de siste månedene, sier Nymark.

Blant annet har den spanske fotballpresidenten Javier Tebas sagt at lag fra byer som ikke er en del av Spania, heller ikke kan spille i den prestisjefylte La Liga.

— Foreløpig ser ikke dette ut til å bekymre katalanerne nevneverdig. De viser til at lag fra Wales spiller i Englands Premier League og at Monaco spiller i Frankrikes liga. Om de likevel blir nektet deltagelse, kan Barcelona spille i andre lands ligaer. Det kan også gi en ny giv til tanken om å danne en europeisk superliga med de beste lagene fra de største landene. Det vil i så fall slå som en boomerang tilbake mot den spanske ligaen, sier Nymark.

Interessert i nyheter om Europa? Følg korrespondenten på Facebook.