Verden

AfD: «Nazitiden var en fuglelort i tusen års stolt tysk historie»

Nå krangler tyskerne om temaer som for kort tid siden var tabu i den offentlige debatten. Her er årsaken.

Alexander Gauland, her fra en samling i Stralsund i 2016.
  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke
    Journalist

Med litt bustete, tynt grått hår og brillene karakteristisk langt ute på nesen står den 77-år gamle lederen i Alternativ for Tyskland (AfD) på talerstolen.

Publikum er mange tiår yngre og medlemmer i partiets ungdomsorganisasjon. Foran logoen som har fått kritikk for å ligne for mye på et nazisymbol, sier Alexander Gauland setningen som får den tyske offentlige debatten til å gå av skaftet i flere dager: «Nazitiden var en fuglelort i tusen års stolt tysk historie».

Utsagnet er bare det siste fra AfDs representanter der det mørkeste kapittelet i tysk historie relativiseres eller ufarliggjøres.

Hver gang skjer det samme: sterke reaksjoner, enormt rabalder i mediene, AfD modererer seg.

– Debatten blir råere

Partiets måte å debattere på, enten det handler om flyktninger eller om andre verdenskrig, har endret den offentlige debatten i landet.

– Den er blitt mye skarpere. Synspunkter som tidligere bare ble ytret på en kneipe, debatteres nå offentlig, slik som Gaulands fuglelort-utsagn, sier Oliver Georgi, politisk kommentator i den konservative avisen Frankfurter Allgemeine.

Georgi tror dette skader Tysklands omdømme i utlandet.

– Det skader også vår egen debatt. Den blir råere, og vi møter utsagn jeg aldri hadde trodd vi skulle måtte se offentlig igjen, om jøder, flyktninger og utlendinger. Det er virkelig bekymringsfullt, sier han.

Tre utsagn fra AfD-representanter om nazitiden som har skapt rabalder:

– Vi legger fingrene i såret

Selv mener Alternativ for Tyskland at de har utvidet meningsrommet i landet.

– Debatten er blitt åpnere, også i de gamle partiene, sier Kay Gottschalk til Aftenposten.

Han er parlamentsrepresentant og en av nestlederne i AfD.

– Nå må de ha synspunkter på temaer som tidligere ikke var aktuelle, som utvisninger, og vi kan se hvordan de overbyr hverandre i spørsmål som handler om indre sikkerhet. Jeg mener at AfD delvis dominerer debatten innenfor disse feltene.

– Men hva med formen? Er den blitt mer aggressiv?

– Vi legger fingrene i såret. Jeg tenker at økt konflikt viser at det endelig finnes tydelige politiske posisjoner. De gamle partiene er en del av en konsensus. Vi forblir saklige, men de er bitre og aggressive, mener Gottschalk.

  • Slik drev Alternativ for Tyskland valgkamp i fjor høst.

Gaulands fuglelort-utsagn tror han likevel neppe er bra for partiet.

– Den slags diskusjonskultur avskrekker konservative og borgerlige velgere. Jeg ser det også her i Forbundsdagen, at representanter for CDU/CSU (kristeligdemokratene) som kanskje i fremtiden kunne samarbeidet med oss, nå inntar en slags boikottholdning, sier han.

– Bryter tabuer

– Gjennom AfD er debatten blitt mer polarisert, hissig og følelsesladet. De overskrider tabuer både når det gjelder historien og temaer som immigrasjon, sier Wolfgang Schroeder, professor i statsvitenskap ved universitetet i Kassel Wolfgang Schroeder.

Schroeder har studert AfD og mener partiet følger to ulike strategier: På den ene siden bruker de provokasjoner, på den andre siden forsøker de å bli anerkjent som et borgerlig parti.

Han mener det er skadelig for demokratiet at bestemte grupper stigmatiseres. Han ser også en fare i at en tilsynelatende normal debatt fjerner tersklene for hva som er greit å si offentlig.

– På den annen side har nå en gruppe som tidligere ikke var representert, fått plass i parlamentene. Demokrati er ingen godværssyssel, men lever av at motsetninger brytes, sier Schroeder.

Slik svarte en Berlin-avis på Gaulands fuglelort-tale: Med en forside fylt av bilder fra andre verdenskrig.

Usikre på hvordan svare

Schroeder tror ikke de andre partiene helt har skjønt hvordan de skal møte AfD, men er usikre på hvordan de skal svare på historierevisjonisme.

– Ser du en fare for at disse debattene rundt AfD og nazitiden påvirker synspunktene til folk flest?

– Nei. Vi vet at omtrent 15–20 prosent av befolkningen tiltrekkes av autoritære og ekstreme synspunkter, sånn er det sikkert også i Norge. Hvem disse stemmer på, handler mest om hva tilbudet er. AfD endrer nok debattklimaet, men ikke de grunnleggende holdningene, sier han.

Hva slags land er Tyskland?

Claudia Lenz er ikke like sikker. Hun er professor i samfunnsfag ved Menighetsfakultetet og ekspert på minnekultur og historiepolitikk.

– AfD driver med en systematisk grenseforskyvning, sier hun.

I Tyskland har det lenge vært offentlig konsensus rundt landets ansvar for andre verdenskrig, nazikulturen og Holocaust, en konsensus som har fremstått som urokkelig.

– Men AfD har et helt spekter av retorikk og utspill som dekker alt fra bagatellisering til nesten benektelse. Samtidig forsøker de å distansere seg fra nynazister. De balanserer hele tiden ved å teste grensene, men uten å havne helt i den andre enden.

Lenz sier at 70–80 år etter nazitiden skulle man tro interessen var på vikende front.

– Men i stedet aktualiseres temaet stadig. Det står mye på spill: Hvordan skal den tyske nasjonen forstå seg selv?

Hun mener at AfD følger en slags uthulingsstrategi. Gjennom å ufarliggjøre og bagatellisere nazismen skapes et større rom for aggressiv og nasjonalistisk retorikk. På den annen side mobiliseres også motkreftene, og folk merker at de har noe å forsvare.

– Her står også mediene i et kjempedilemma. De oppfører seg delvis som talerør og bidrar til et moralsk hysteri, mener Lenz.

Som reaksjon på Björn Höckes utsagn om Holocaust-minnesmerket i Berlin har kunstnergruppen «Institut für Politische Schönheit» satt opp en liten kopi på nabotomten hans i Thüringen.

Moralske pekefingre

Et internt strategidokument som lakk ut fra AfD i fjor, viser også at partiet bevisst provoserer for å få oppmerksomhet.

Kommentator Oliver Georgi har selv skrevet om dilemmaet mediene står i, og ser ikke noen annen vei enn å reagere og argumentere.

– Jeg tror det tyske demokratiet er så sterkt at AfD ikke vinner frem. Men vi må passe på, vi må argumentere, ikke tie. Vi må alltid forklare den spesielle skylden Tyskland bærer på, sier Georgi.

Claudia Lenz tror ikke moralsk fordømmelse er veien å gå. Mange ønsker seg en mer positiv historie fordi de lengter etter noe fint å identifisere seg med.

– Vi må heller vise at et Tyskland som klarer å ta skikkelig oppgjør med fortiden, er et mye bedre sted å leve, sier hun.

Les mer om

  1. Samfunnsdebatt
  2. Tyskland
  3. Politikk
  4. Høyrepopulisme