Verden

Dette er problemene som må løses for å skape fred på Kypros

På toppmøtet i Davos vil lederne for de to delene av øya sammen be om internasjonal støtte for å få en løsning i år.

6. januar - på helligetrekongersdag - fikk gresk-ortodokse kyprioter for første gang siden 1974 feire dagen i den avstengte feriebyen Varosha, som har vært en spøkelsesby siden krigen i 1974. De forlatte luksushotellene og piggtråden preger stedet som en gang var et yndet feriemål for celebriteter. Noen av dem som var med på årets markering hadde ikke vært der på 42 år. Foto: PETROS KARADJIAS

  • Ingeborg Moe
    Journalist i utenriksredaksjonen

afp000886407_doc6kw32zkql3be5zj54a3-zGrRPSmzAg.jpg Foto: Ingeborg Moe

OPT_tab766b8_doc6o2rrima7qwulkovnrz-vwghvjN4Di.jpg Foto: NEIL HALL

afp000886389_doc6kw32rxrbah1ertpf49y-YwtqVfRktv.jpg Foto: Ingeborg Moe

Det er ikke tilfeldig. Direktøren i World Economic Forum i Davos, Espen Barth Eide, er også fredsmekler på Kypros.

Der prøver han å løse en av Europas seigeste konflikter, med det som regnes som FNs lengstvarende fredsoperasjon av en viss størrelse. FN-operasjonen har vart siden 1964.

Barth Eide tror en fredsavtale for å få til gjenforening er innen rekkevidde i 2016.

— Viljen til å løse dette er veldig stor. Jeg tror det er fullt mulig. Man er kommet et godt stykke. Nå dreier det seg om viljen til å løse å løse de siste store problemstillingene, men mange jobber for at man skal får til det, sier Eide til Aftenposten

Nicos Anastasiades er president i den anerkjente staten Kypros, Mustafa Akinci er politisk leder i Nord-Kypros, som kun er anerkjent av Tyrkia. Men nå ønsker begge at det muslimske nord og det kristne sør skal gjenforenes. Her under første fredssamtale i mai. Foto: Yiannis Kourtoglou

Torsdag blir det også tema i Davos. Da skal den gresk-kypriostiske president Nicos Anastasiades og den tyrkisk-kypriotiske lederen Mustafa Akinci, som startet en ny runde fredsforsøk i fjor vår, snakke om gjenforeningsforsøkene og vil også be om hjelp til å løse den 50 år gamle konflikten. De vil ikke legge skjul på at et gjenforent land har behov for mye penger og nye investeringer.

Her kan du lese deg opp på bakgrunnen for Kypros-konflikten mellom Hellas og Tyrkia:

Les også

En av FNs lengste fredsoperasjon er på denne ferieøya. Nå kan det faktisk skje noe.

Øya har vært delt siden 1974, da Tyrkia invaderte den nordlige delen etter et gresk-initiert kuppforsøk. Konflikten er en hodepine både for EU og NATO. Og den militariserte delingen av øya koster fremdeles mye økonomisk og politisk for kypriotene.

Dette er hva alle er opptatt av i Davos i år:

Les også

Det er tre ting alle snakker om når verdenseliten møtes i Davos

Ifølge Eide har de gjort stor fremgang siden den nye runden med fredsforhandlinger startet i mai i fjor. Det har vært hundrevis av møter om de vanskelige spørsmålene:

  • Målet: De er enige om at målet er en felles føderal stat med to delstater, en gresk-kypriotisk og en tyrkisk-kypriotisk som er medlem av EU.
  • Grensen: Men hvor skal grensen mellom de to delstatene gå? I praksis vil det handle om hvor mye land den tyrkisk-kypriotiske delen må avgi til den gresk-kypriotiske. Dette er et av de vanskeligste gjenværende spørsmålene.
  • Tyrkia og Hellas: Hva slags rolle skal de såkalte garantistatene, Hellas, Tyrkia og Storbritannia ha? I dag har for eksempel Tyrkia 30 000 soldater på øya. Storbritannia har suvernitet over flere baser.
  • Eiendommene: Ca 200000 greskkyprioter måtte flykte fra nord, ca. 40000 tyrkiskkyprioter flyktet fra sør i 1974. Hva skal skje med eiendommene de måtte forlate i den andre delen? Vil de som mistet hus og eiendommer få kompensasjon? Her skal partene ha kommet langt i samtalene.
  • Statsborgerskap: Hvem skal regnes som statsborgere i en ny felles stat? Dette handler først og fremst om tyrkere som har bosatt seg i Nord-Kypros.
  • Styresett: Partene skal ha kommet langt i diskusjonen om hvordan et nytt parlamentet skal settes sammen og hvordan det skal styres.
  • Ferieparadis: Det finnes flere tidligere ferieparadis i den nordlige delen som ble stengt ned etter invasjonen. Nå jobbes det med å få åpnet spøkelsebyen Varousha. På helligetrekongersnatt 6. januar fikk gresk-kyprioter for første gang etter krigen feire åpenbaringen utenfor det gamle ferieparadiset, som er preget av piggtråd og forlatte luksushotell. Det er blitt tolket som et tegn på at klimaet mellom nord og sør er bedre.

afp000886389_doc6kw32rxrbah1ertpf49y-YwtqVfRktv.jpg Foto: Ingeborg Moe

— Det er viktig å vite at i slike fredsprosesser, så kan det tenkes man blir enige om 90 prosent. Men så er det de siste ti som er vanskeligst. Det er noen store spørsmål som man må ha gjennombrudd i, der den ene ikke er villig til å gi før den andre osv, sier Barth Eide.

Han sier at de ikke har satt noen frist for å komme i mål, men at det er nå "momentumet" er der, og faktorene som trekker i riktig retning.

Aftenposten var med da Espen Barth Eide skulle tørrtrene på fredssamtaler. Her kan du lese reportasjen:

Les også

Kan en nordmann løse en av Europas seigeste konflikter?

En av dem som både er optimist og som har kjent konflikten på kroppen i årevis, er Rita Severis. Hun er primus motor for kultursenteret CVAR i det som en gang var den viktigste handlegaten i hovedstaden Nikosia, Ermou street, men som de siste 40 årene er kloss inntil buffersonen mellom de to delene av øya.

— Det er mye optimisme nå fordi forhandlingene går bra, sier Severis. CVAR er en av flere institusjoner på Kypros som har fått norske EØS-midler for å jobbe for forsoning.

Rita Severis har laget en samling med bilder, klær og historiske gjenstander ved buffersonen i Nikosia, og jobber for å skape forståelse og forsoning på tvers av folkegruppene. Foto: Ingeborg Moe

Fra de øvre etasjene i Ermou street kan man se det tyrkisk-kypriotiske flagget på fjellveggen ikke langt unna hovedstaden Nikosia, en påminnelse om isfronten som har preget sør og nord. Bare Tyrkia anerkjenner Nord-Kypros som egen stat. Men det er nå et sterkt press for å få samle nord og sør for den militariserte sonen.

kyproskart-W4xQHe5jmm.jpg Foto: Hanssen, Kjetil

Aftenposten møtte Severis i fjor vår, i huset der hun og mannen har samlet bilder, bøker, klær og andre historiske gjenstander for å vise at gresk— og tyrkiskkypriotene har en felles historie, og at de før bodde side om side. Der kan man se ottomanske drakter i rosa og gull, tradisjonelle gresk-kypriotiske klær, malerier, kort, fotografer om hverandre.

Flagget til Nord-Kypros kan ses fra sør. Men Nord-Kypros har aldri blitt anerkjent som stat av andre enn Tyrkia. Foto: NEIL HALL

— Når politikerne feiler kan kanskje kulturen bidra med en plattform der vi kan starte på nytt. Folk fra begge sider kommer hit for å se på det vi har samlet. Hvis porten åpnes i Ermou-gaten, vil kultursentret være to minutters gange fra den tyrkiske siden, sier Severis.

Nikosia er Europas siste delte by. Men nå kan innbyggerne krysse buffersonen i det som i dag er hovedgaten Ledra street. Foto: Ingeborg Moe

Nå, som i fjor, håper hun at forhandlingene om å samle dem i en stat, kan lykkes. Men håpet har vært tent mange ganger før, og strandet.

Hennes egen historie illustrerer et av stridsspørsmålene har vært vanskelig å løse. Familien Severis hadde en rekke eiendommer i byen Karinya, en kystby som nå ligger i utbryterstaten Nord-Kypros.

Etter at grensene mellom nord og sør ble åpnet i 2003, dro hun og mannen tilbake for å se hva som hadde skjedd med dem. Det ble et følelsesladet øyeblikk, og mannen ble satt ut da han oppdaget av en av dem som hadde overtatt et av familiens hus, var tyrker fra Izmir på det tyrkiske fastlandet, ikke fra Kypros.

Hva slags status innflyttere fra Tyrkia vil få i et eventuelt samlet Kypros og hvordan mistet eiendom skal erstattes, er et av mange vanskelige spørsmål.

— Alt i 1963 da problemene startet, mistet vi eiendommer i Nikosia, blant annet et hotell, en fabrikk og butikker. I 1974 mistet vi alt i Karinya og under eurokrisen i 2013 mistet vi alt vi hadde i banken, sier Severis.

Hun mener at det trengs internasjonal hjelp for å få til en form for kompensasjon for det tusener av mennesker har mistet.

— Kypriotene klarer ikke å betale det selv. Vi er «penniless»- Og jeg antar det er årsaken til at lederne møtes i Davos for å snakke om det, sier hun.

- Tror du at din familie kan få tilbake eiendommer?

— Jeg vet ikke. Vi hadde en oljefabrikk på stranden i Karinya. I forrige uke ble den fjernet og erstattet med et hotell. Det var ikke lovende, sier hun på telefon fra Nikosia.

Men hun har likevel tro på at forhandlingene kan lykkes.

— Jeg er mer optimistisk enn jeg noen gang har vært, bank i bordet, sier Severis på telefon fra Nikosia.

Norges tidligere forsvars-og utenriksminister er FN-utsending på Kypros. Foto: Ingeborg Moe

Norges tidligere forsvars— og utenriksminister og nå direktør for World Economic Forum, Espen Barth Eide, vil ikke forskuttere resultatet, men mener "stjernene er godt plassert for å få det til å lykkes".

- Kypros fremstår som rolig og fredelig i forhold til nabolaget. Hvorfor er det så viktig å få løst denne konflikten?

— Det er mange land som har vært rolige, som ikke er rolige lenger. Dessuten ligger øya i en farlig region, rett rundt hjørnet fra Syria. Tyrkisk-kypriotene lever i en slags ikke-stat som skaper mye hindringer for dem. Og gresk-kypriotene ville hatt bedre økonomiske muligheter om de hadde hatt et normalt forhold til naboene.

- Da du tok på deg oppdraget sa du at du ønsket å bli den siste fredsmegleren på Kypros. Tror du fortsatt at du blir det?

— Det handler ikke så mye om meg, men om lederne for de to delen, og hvis ikke disse to lederne kan få det til, så vet jeg ikke hvem som kan det. De har god kjemi og et ønske om å lykkes. Stjernene er godt plassert for å få det til å lykkes. Jeg tror egentlig jeg er den siste, men jeg håper det er av de gode grunnene. Det er to måter å være den siste på, enten fordi man ikke lykkes, og ikke tror det noen gang vil gå. Jeg tror dette er anledningen til å få det til, sier Barth Eide.

  1. Les også

    Her kan det å gå over til naboen bli sett på som svik

  2. Les også

    Usikkerhet preger eliten i Davos

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Denne uken kan det bli fred på Kypros etter 43 år

  2. VERDEN

    Her er seks grunner til at hele verden bør bry seg om det blir fred på denne lille ferieøya

  3. VERDEN

    Kypros-forhandlingene i stampe

  4. VERDEN

    EU vurderer å straffe Tyrkia for leteboring utenfor Kypros

  5. VERDEN

    Leteboring og krigsskip: Kampen om Middelhavets skjulte gull skjerpes.

  6. VERDEN

    Strid mellom Nato-land skremmer turister bort fra ferieparadis