Verden

Forsker mener Russland ikke bryr seg om at alle skjønner de står bak giftangrepet – snarere tvert imot

Iver B. Neumann er en anerkjent forsker innen internasjonal politikk og relasjoner, og innrømmer at han har en tiltagende skepsis mot Russland.

– Russerne «gir beng» i om alle skjønner at det er de som står bak giftangrepet. De vil tvert imot ha det frem i lyset, sier Russland-ekspert Iver B. Neumann.

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Statsminister Theresa May sa torsdag ettermiddag at Storbritannia vil svare på en «passende måte» hvis det blir bevist at Moskva støttet nervegiftangrepet på den russiske eks-spionen Sergej Skripal og hans datter

Statsministeren sa til ITV News at hvis det blir nødvendig å handle, vil regjeringen gjøre det, melder nyhetsbyrået Reuters.

  • Les også: I alt 21 måtte behandles på sykehus med nervegift-skader

– Vi vil gjøre hva som er passende og hva som er riktig hvis det blir bevist at dette er statlig støttet, sa hun til ITV News da hun ble spurt om Storbritannia kunne utvise den russiske ambassadøren på grunn av angrepet.

Sergej Skripal og hans datter er fortsatt kritisk syke. Tilstanden er også alvorlig for politimannen som kom først til åstedet, men han er bedre enn de to andre, og torsdag var han kommet til bevissthet. Torsdag kveld ble det klart at tilsammen 21 mennesker har fått behandling på sykehus i forbindelse med angrepet.

Innenriksminister Amber Rudd sa i Underhuset torsdag at regjeringen vil «handle uten å nøle» når faktaene i saken blir klarere, ifølge BBC.

Men hun nektet å spekulere over om den russiske stat kan ha vært involvert i angrepet, og sier at politietterforskningen skal baseres på fakta, ikke rykter. Hun sa også at regjeringen har forpliktet seg til å bringe gjerningsmennene til retten, «uansett hvem de er og hvor de måtte være.»

En politimann står vakt utenfor restaurant Zizzi i Salisbury der den tidligere dobbeltagenten Sergei Skripal og datteren spiste før de ble kritisk syke.

– Russerne vil ha frem i lyset at de står bak

Russland-ekspert Iver B. Neumann påpeker at tidligere, i den kalde krigens dager, prøvde daværende sovjetiske myndigheter å gjøre mye for å tildekke at de sto bak lignende drap og drapsforsøk i utlandet.

– Men forgiftningen og drapsforsøket på den forræderidømte spionen Sergej Skripal og hans datter er det tydelig at de vil ha frem i lyset, sier Neumann.

– Dette er en del av måten russerne går frem på for å tildekke sin tiltagende svakhet som stormakt, påpeker han.

Neumann har vært seniorforsker ved NUPI, professor i internasjonale relasjoner ved London School of Economics og ble ansatt som direktør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Oslo Met i fjor høst.

Han mener russiske myndigheter vil skremme sine fiender ved å slå til med slike angrep på deres jord.

– De vet jo fra lignende episoder – som Litvinenko-saken – at Storbritannia vil reagere kraftig, sier Neumann.

– Man tar seg bare ikke inn på andre staters territorium og angriper folk. Det er det nærmeste vi kommer brudd på suverenitetsprinsippet. Likevel buser de frem, for deretter å blånekte for at det er de som står bak.

Det er 11 år siden den tidligere FSB-agenten Aleksandr Litvinenko ble drept med giften polonium i London, og britisk etterforskning av drapet konkluderte med at russisk etterretning sto bak.

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen, mener derimot det er for tidlig å konkludere rundt hvem som står bak angrepet der en tidligere russisk spion og datteren hans ble utsatt for en nervegift. De to og en politimann er kritisk skadet etter å ha blitt eksponert for stoffet.

Detaljene bak angrepet er fremdeles ikke fullt ut kjent, men Storbritannias utenriksminister Boris Johnson har tidligere sagt at de vil svare på «kraftfullt vis» om det kommer «bevis som indikerer at en statsmakt er ansvarlig». Johnson har gitt uttrykk for at de mistenker at Russland kan stå bak.

Etterforskere inne i restauranten Zizzi i Salisbury.

Rasler med atomvåpen

Neumann nevner bombingen av Syria og Putins tale der han varsler nye typer atomvåpen som eksempler på det samme behovet for å markere seg som stormakt.

– Alt dette er materielt sett billige måter å understreke stormaktsstatusen på: Å slå til mot et krigsherjet land som ikke kan forsvare seg, og rasle med atomvåpen som sannsynligvis ikke vil bli bygd i stor skala.

Istedenfor å senke ambisjonsnivået, mener Neumann at Putin vil satse alt på at Russland fortsatt skal fremstå som stormakt.

– I tillegg ønsker han å vise befolkningen at han er så tøff som de gjerne vil han skal være, sier Neumann

– Å være hard mot forrædere og fremmede makter vet vi fra meningsmålinger at den russiske befolkningen liker.

Neumann påpeker at når Russland vil bølle med absolutt alle, kan de også komme til å oppføre seg som en bølle mot Norge.

NUPI-forsker: – Viktig ikke å konkludere for raskt

Julie Wilhelmsen, seniorforsker på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) mener i motsetning til Neumann at det er viktig ikke å konkludere altfor raskt om at russiske sikkerhetstjenester eller russiske myndigheter står bak forgiftningen av de to.

Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved NUPI og Russland-ekspert.

– Samtidig er det absolutt ikke utenkelig, legger Wilhelmsen til, som er ekspert på russisk utenriks- og sikkerhetspoliti.

– Forholdet mellom Storbritannia og Russland har vært ganske trøblete over lang tid, egentlig helt siden Litvinenko-saken. Det som har skjedd, forverrer klart situasjonen, sier hun.

Heftig retorikk i Russland

Wilhelmsen påpeker at Storbritannias sikkerhetspolitiske linje når det gjelder å møte det de kaller «den nye Russland-trusselen» er generelt tøffere enn for eksempel Tysklands holdning.

Hun synes det er forutsigbart at Russland svarer med å kalle det en antirussisk svertekampanje.

– Det er en voldsom kaldfront i Russland nå når det gjelder å tilbakevise alle vestlige påstander, sier hun.

Les mer om

  1. Russland
  2. Utenrikspolitikk
  3. Storbritannia
  4. Etterretning
  5. Spionattentatet i Salisbury