Trump har lovet å gi høyesterett en ny abortmotstander. Dermed står fri abort i fare.

Dersom retten til abort blir fjernet, kan det føre til store forskjeller mellom delstatene.

Anthony Kennedy tar den ferske høyesterettsdommeren Neil Gorsuch i ed i fjor. Gorsuch er en svært konservativ jurist. Trump har sagt at han vil fortsette i den tradisjonen når han skal finne Kennedys etterfølger.

USAs høyesterett har i en årrekke bestått av fire liberale og fire konservative dommere. På vippen satt som regel Reagan-utnevnte Anthony M. Kennedy (81).

I de aller fleste tilfeller stemte han konservativt, men i flere sentrale verdispørsmål vippet han den andre veien. Det har blant annet gjort at homofile kan ha sex i Texas, at homofile kan gifte seg i hele USA, og at det fortsatt er forholdsvis enkelt å ta abort i samtlige av landets delstater.

Når han nå går av med pensjon, gir det president Donald Trump muligheten til å utnevne en mer konsekvent konservativ jurist til å ta hans plass.

I så fall vil USAs høyesterett bestå av fem konservative og fire liberale dommere.

Ni av USAs mektigste. Bak fra venstre: Elena Kagan, Samuel Alito, Sonia Sotomayor og Neil Gorsuch. Foran fra venstre: Ruth Bader Ginsburg, Anthony Kennedy, John G. Roberts, Clarence Thomas og Stephen Breyer.

Sterk abortmotstand blant konservative

Abortmotstanden er svært sterk i det republikanske partiet. Mens 40 prosent av hele befolkningen mener abort bør være ulovlig i de fleste tilfeller, mener 65 prosent av republikanerne det samme, ifølge en undersøkelse fra Pew.

Motstand mot abort er også et tema som engasjerer sterkt i det evangelisk kristne grunnfjellet i Det republikanske partiet. Nesten samtlige av partiets kongressrepresentanter og senatorer er mot selvbestemt abort.

Presidenten selv har også lovet å kun utnevne høyesterettsdommere som er motstandere av abort.

«Dersom Trump erstatter Kennedy med en høyesterettsdommer som oppfyller det ønsket, kan resultatet bli en betydelig forandring for abortrettigheter i domstolen», skriver Amy Howe, som driver den anerkjente nettsiden SCOTUSblog.

Kan utfordre lovligheten av abort

Amerikaneres rett til å ta abort ble etablert av høyesterett i den såkalte Roe mot Wade-avgjørelsen i 1973. Med Kennedy har det vært fem stemmer, og med det flertall, for å opprettholde beslutningen.

Det vil nå endre seg, påpeker New Yorker-skribent Jeffrey Toobin: «Abort vil være ulovlig i 20 delstater om 18 måneder», skriver han.

For dersom retten reverserer Roe mot Wade, betyr det at det blir opp til hver enkelt delstat å avgjøre om abort skal være lovlig eller ikke.

Kan innskrenke tilgangen til abort

En reversering av Roe mot Wade kan bli oppfattet som en så politisk handling at selv abortmotstanderne blant dommerne kan kvie seg for å gjennomføre den.

Et alternativt scenario kan være at delstater vedtar restriksjoner på abort som er så strenge eller kompliserte at det i praksis vil si at det blir vanskelig å ta abort.

Anthony Kennedy og Donald Trump i hagen utenfor Det hvite hus i fjor.

I en avgjørelse i 1992 bestemte høyesterett at abortregler ikke kan legge en «unødvendig byrde» på en kvinne som ønsker å avslutte en graviditet. Men tilgangen til fri abort utfordres i en rekke delstater i dag.

Noen krever at en kvinne må ta ultralyd før en abort, mens mange steder er det en venteperiode på opp mot en uke etter første legetime.

En rekke delstater har regler rettet mot abortklinikkene, og det er store forskjeller i hvor enkelt det er å ta abort.

Forsvarte retten til abort

En lov i Texas krevde for eksempel at abortklinikker måtte oppfylle samme krav som klinikker som drev med mer komplisert kirurgi. Den krevde også at abortleger måtte ha rett til å legge inn pasienter på nærliggende sykehus, noe svært få kunne.

Da høyesterett fikk saken på bordet i 2016, bestemte den at Texas ikke kunne kreve at abortklinikker oppfylte de strenge kravene, som de fleste fagfolk mente ikke var medisinsk nødvendig. Retten mente det var en «unødvendig byrde» for kvinner som ville ta abort.

Kennedy var den avgjørende vippestemmen i saken.

«Ingen av domstolens konservative har gitt noe tegn om at de vil fylle disse skoene. Det er bare et spørsmål om hvor langt og hvor raskt de vil gå i den andre retningen», skriver journalisten Emily Bazelon i en analyse i The New York Times.

Blir stridstema i Senatet

Etter en regelendring i fjor trenger republikanerne bare et enkelt flertall i Senatet for å godkjenne dommere som Trump nominerer til høyesterett. Og det har partiet med sine 51 senatorer mot den andre sidens 49.

Dermed er det opp til de to republikanske senatorene Susan Collins fra Maine og Lisa Murkowski fra Alaska om en sterk abortmotstander blir godkjent.

De er begge tilhengere av fri abort, et standpunkt som står i sterk motsetning til mange av deres mest engasjerte og konservative velgere og resten av deres republikanske kolleger i Senatet.