Derfor skaper Trumps meninger om Jerusalem rabalder
ISTANBUL (Aftenposten): Å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad innebærer et klart brudd på USAs politikk gjennom 50 år.
USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og begynner også arbeidet med å flytte landets ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Det kunngjorde USAs president Donald Trump i Det hvite hus onsdag kveld.
Palestinerne er rasende over planene og har varslet «tre dager med raseri». Onsdag ble det meldt at palestinske ungdommer kastet stein mot israelske soldater på den okkuperte Vestbredden.
Brudd på 50 års amerikansk utenrikspolitikk
President Trumps utspill innebærer uansett et klart brudd på USAs politikk gjennom 50 år.
Jerusalem regnes som en hellig by for både muslimer, jøder og kristne.
Allerede da staten Israel ble til i 1948, var Jerusalems status så kontroversiell at FN gikk inn for at byen skulle være en internasjonalt administrert by.
Israel har etter at de erobret hele Jerusalem i 1967 insistert på at byen er Israels «evige og udelelige hovedstad». Statsministerens kontor, utenriksdepartementet, parlamentet og høyesterett er allerede i Jerusalem.
Men nesten uten unntak nekter det internasjonale samfunn å anerkjenne Jerusalem som landets hovedstad. Ambassadene ligger i Tel Aviv.
Det har vært en slags aksept for at Vest-Jerusalem, der befolkningen nå overveiende er jødisk, tilhører Israel, men verdenssamfunnets prinsipp har vært at Jerusalems fremtid skal være gjenstand for forhandlinger mellom Israel og palestinerne.
Derfor raser det da også inn advarsler mot Trumps utspill. Fra den arabiske verden, EU, Russland og paven, for å nevne noen.
Men hvorfor blir det slikt leven, når Israel allerede i 50 år har hatt kontrollen over Jerusalem? Og får Trumps utspill noen praktiske konsekvenser?
1. Utspillet skader palestinernes sak. Hvordan kan Trump da forhandle frem en avtale mellom Israel og palestinerne?
Da palestinernes president Mahmoud Abbas fikk høre om Trumps planer, advarte han om hvilke farlige konsekvenser det kunne få for fredsprosessen.
– Trump stiller Abbas i en meget vanskelig situasjon dersom han gir israelerne en stor innrømmelse utenfor forhandlingsprosessen, sier Marte Heian-Engdal, som er seniorrådgiver ved Senter for internasjonal konfliktløsning (NOREF). – Det kan bli mer eller mindre umulig for ham å gå inn i en fredsprosess etter en slik utvikling.
Trump risikerer dermed å mislykkes med et av sine uttalte hovedmål i utenrikspolitikken, nemlig å skape fred i Midtøsten.
Han har sagt at hans administrasjon arbeider for «den ultimate avtalen» som kan skape fred mellom Israel og palestinerne og «muligens føre til fred i hele Midtøsten». Han har erkjent at det kommer til å bli veldig vanskelig, men har likevel sagt at de har «veldig, veldig gode muligheter, kanskje den beste sjansen noensinne».
Den sjansen kan nå bli mindre.
2. USAs forhold til den arabiske og muslimske verden kan bli skadelidende.
Donald Trump har arbeidet hardt for å bygge gode relasjoner til land som Egypt og Saudi-Arabia. Men reaksjonene på utspillet om Jerusalem har vært sterke.
Trump undergraver dermed målsetningen om å styrke forholdet til de sunnimuslimske landene.
Men, han gambler trolig på at disse landene ikke vil gjøre noe annet enn å protestere høylytt, siden forholdet til USA er så viktig, tror Hilde Henriksen Waage, som er professor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.
- Slik endrer fødselsratene hos ulike folkegrupper Israel: Halvparten lever i fattigdom. Nå forsterkes konflikten mellom ultraortodokse jøder og andre i Israel.
3. Respekten for internasjonale spilleregler kan bli svekket.
Reglene for internasjonal politikk, det vi kaller for Folkeretten, sier at man ikke kan ta andres land med makt. Man kan heller ikke flytte befolkningen sin inn på disse landområdene.
Det er nettopp dette Israel er blitt anklaget for å gjøre med Øst-Jerusalem og Vestbredden, som har vært under Israels kontroll siden 1967 og hvor der det nå finnes hundretusener av bosettere.
– Signalet Trump sender, er at Folkeretten bare er noe han bryr seg om når det passer ham, sier Henriksen Waage. – Men det blir dermed vanskeligere å argumentere mot andre brudd på Folkeretten, som for eksempel når Russland annekterer Krim.
4. Prosessen med å flytte USAs ambassade vil starte
Donald Trump lovet under valgkampen i 2016 at han ville flytte USAs ambassade til Jerusalem fra Tel Aviv, der de fleste andre land har sine ambassader.
Kongressen vedtok allerede i 1995 at USAs ambassade skulle flyttes til Jerusalem, men alle presidenter har siden skrevet under et dokument hver sjette måned for å hindre at det skjer.
Ifølge nyhetsbyrået AP vil Trump fortsette å skrive under på dokumentene som hindrer en flytting av USAs ambassade, men han vil nå også gi instrukser om at den årelange prosessen for å forberede en ambassadeflytting skal starte.
5. Trump styrker forholdet til Israels regjering og til kjernevelgerne
Ved å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, og starte prosessen med å flytte ambassaden, oppnår Trump to ting. Han vil få anerkjennelse fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu og vil dessuten kunne si at han har holdt de proisraelske løftene han kom med under valgkampen.
– Det Trumps rådgivere, og da snakker jeg ikke om de som er i utenriksdepartementet, men de som forteller ham hvordan han skal vinne neste valg, forteller ham, er nok at de arabiske landene ikke vil våge å reagere for sterkt fordi forholdet til USA er for viktig for dem, sier Henriksen Waage. – De forteller ham at det er viktig for de kristne kjernevelgerne at han står last og brast med Israel.
