Verden

Konfliktene som kan gi en ny storkrig

100 år etter at skuddene i Sarajevo utløste 1. verdenskrig, er det lignende faresignaler i Øst-Europa og Sørøst-Asia.

150 amerikanske soldater ble i april sendt til Latvia for å markere forpliktelsen til å forsvare Latvia mot eventuelle angrep. Den åpenbare trusselen kommer fra Russland. Men kan en ny storkrig i Europa være mulig?
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Russisk og kinesisk aggresjon kan i verste fall utløse en ny storkrig, men risikoen er heldigvis liten, mener norske historikere.

er 100 år siden millioner av unge menn ble sendt til slakterhuset i form av 1. verdenskrigs skyttergraver. En krig som ble utløst av en serbisk nasjonalists skudd mot den østerriksk-ungarske tronarvingen den 28. juni 1914, men som ble tvunget frem av de europeiske stormaktenes militarisme, alliansebygging og ekspansjonsiver.

Kan man se de samme konfliktlinjene som utløste 1. verdenskrig i dag, og er det noen risiko for en ny storkrig?

Putins revansje

I den grad de finner et tilsvarende konfliktområde, slik striden om kontrollen over Balkan utløste 1. verdenskrig, så peker ekspertene mot Russlands og Kinas nabolag.

— I Ukraina har utviklingentydeliggjort at USA og Europa ikke er villig til å bli involvert militært. Der det eventuelt er en fare for at flere sider trekkes inn, er foreløpig i Baltikum, med russiske minoriteteri kombinasjon med NATO-medlemskap, sier Helge Lurås, leder for Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA).

Historikeren Øystein Sørensen (UiO) mener det blir å strekke det litt langt å sammenligne det som skjer i Ukraina med de europeiske stormaktenes ønske om en maktsfære på Balkan og i Svartehavet.

— Jeg kan se at Russland nå om dagen virker aggressive og at det er ideer rundt den russiske statsledelsen om ekspansjon og at noen vil ha revansj for måten oppløsningen av Sovjetunionen skjedde på. Dette kan utvikle seg til å bli farlig, og bør ikke undervurderes. Men foreløpig er ikke Putin noen keiser Vilhelm i 1914 eller Hitler i 1939, sier han.

Grunnleggende forskjeller

— Putin bruker utenrikspolitikken for innenrikspolitiske formål, og han gir seg inn i høyt spill der han kan miste kontrollen. Det er, på et ganske allment nivå, ikke ulikt habsburgernes spill med deres områder på Balkan, fremhever historieprofessor Helge Pharo ved Universitetet i Oslo.

— Men her er en grunnleggende forskjell hva gjelder alliansesystemene og den militære mobiliseringen. Når først mobiliseringen var i gang i 1914, med omfattende og kompliserte forflytninger av tropper med jernbane, var prosessen vanskelig å stoppe.

— Putin spiller et høyt spill i Ukraina som kan komme ut av kontroll. Det er ganske parallelt med Østerrike-Ungarns situasjon i 1914. Jeg mener parallellen ikke holder, men det går an å finne de fellestrekkene.

Kinas nabolag

Utenfor Europa peker ekspertene på Kinas krangling med nabolandene om kontrollen over flere øygrupper som en potensielt farlig konflikt.

— Obama har ikke forpliktet seg til å støtte klientstatene militært hva gjelder de omstridte øygruppene, men det er åpenbart at dersom kineserne, som de har gjort så langt, neglisjerer havrettskonvensjonen, så kan det skape problemer, også i forholdet til USA, som står utenfor, sier Pharo.

En annen verden

Historieprofessor Jan Eivind Myhre ved Universitetet i Oslo påpeker at alliansesystemet man hadde den gang, og som kunne minne om det man hadde under Den kalde krigen, til en viss grad er borte i dag.

— Alliansesystemet er opphevet i og med at det bare er én allianse igjen, nemlig NATO. Men forholdet mellom halvstormakten Russland, som driver opprustning, og NATO, er spenningsfylt, sier Myhre.