Verden

Enighet om våpenhvile i Ukraina fra søndag

Det er enighet om en våpenhvile i Øst-Ukraina, bekrefter statsledere. Våpenhvilen skal tre i kraft søndag.

Forbundskansler Angela Merkel og president François Hollande var glade for at det endelig ble en våpenhvile etter en helt natt med forhandlinger. GRIGORIJ DUKOR, Reuters/NTB Scanpix

  • Ntb
  • Kjetil Hanssen
  • Nina Selbo Torset

Mens fire statsledere satt hele natten og forhandlet om våpenhvile i Ukraina, hevdet imidlertid det ukrainske forsvaret torsdag formiddag at 50 stridsvogner, 40 rakettbatterier og 40 pansrede kjøretøyer hadde tatt seg over grensen fra Russland til Ukraina.

— Fienden fortsetter å forsterke sine styrker i de farligste områdene, særlig i den nordøstlige Luhansk-regionen og i retning av Debaltseve, sa talsmann Andrej Lysenko i en daglig briefing.

- Putin-press sikret våpenhvile

I Minsk ble imidlertid partene enige om at våpnene skal hvile fra og med søndag.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel sier Russlands Vladimir Putin la press på de ukrainske separatistene for å få dem til å gå med på en våpenhvile. Partene forhandlet hele natten og det kom stadig motstridende meldinger og enighet og brudd om hverandre.

— Mot slutten la president Putin press på separatistene slik at de gikk med på en våpenhvile fra midnatt mellom lørdag og søndag, sa Merkel i en uttalelse. Hun bemerket også at Ukrainas president Porosjenko «gjorde alt for å oppnå en mulighet for slutt på blodsutgytelsene».

Putin: - Bør få reform av grunnloven

Russlands president Vladimir Putin sier til pressen i dag at Ukraina bør gjennomføre en grunnlovsreform for bedre å respektere rettigheten til folk øst i Ukraina. Det har lenge vært spekulert rundt om hvorvidt Russland og de russiskvennlige separatistene ville akseptere en en reform der regionene øst i Ukraina gis økt selvstyre fra sentralmakten i Kiev.

President Putin klandrer Ukraina for at forhandlingene trakk ut. Reuters

Trekker artilleri fra fronten

President Putin sier partene er blitt enige om trekke tungt artilleri tilbake fra frontlinjen. Ukrainske regjeringsstyrker skal trekke de tunge våpnene tilbake fra dagens frontlinje, mens separatistene skal trekke sitt artillieri tilbake fra den frontlinjen man ble enige om i Minsk i september i fjor.

Partene skal også være enige om flere humanitære spørsmål, utlevering av gisler og grensekontroll. Ifølge Ukrainas president skal det være enighet om å hjelpe landet å gjenvinne kontrollen over alle grenseovergangene. Enkelte av disse kontrolleres nå av de prorussiske opprørerne.

— Skal respektere Ukrainas grenser

Lederne i Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike forhandlet mer eller mindre konstant i Hviterusslands hovedstad Minsk i 16-17 timer før de ble enige torsdag morgen. Ifølge en felleserklæring offentliggjort av Kreml forplikter de seg til å respektere Ukrainias suverenitet og territoriale integritet. NATO og vestlige land har gjentatte ganger beskyldt Russland for i skjul å støtte separatistene militært. Dette har Russland avvist.

Lederne var ifølge dokumentet også enige om å holde oppfølgingsmøter for å sikre at avtalen blir overholdt.

- Global politisk avtale

Frankrikes president François Hollande bekrefter også at de er kommet til en enighet om våpenhvile og sier de dessuten har inngått en «global politisk avtale om Ukraina-krisen». - Avtalen gir håp, uttaler Tysklands forbundskansler Angela Merkels talsmann, Steffen Seibert.

Fortsatt strid om omringet by

Ukrainas president Petro Porosjenko sa tidligere torsdag morgen, før enigheten var klar, at motparten hadde fremsatt «uakseptable krav», men avslo å utdype dette.

Partene er fortsatt ikke enige om byen Debaltseve, der kampene har vært harde de siste ukene. AP

Ifølge nyhetsbyrået Reuters nektet de russiskvennlige separatistene å undertegne en avtale uten at Ukrainas regjeringsstyrker ville trekke seg tilbake fra byen Debaltseve. Her har harde kamper rast i flere uker, men regjeringssoldater holder fortsatt stand. Ifølge Putin er det ennå ikke oppnådd enighet på dette punktet.

Separatistene mener de har omringet byen og forventer at regjeringsstyrkene skal overgi seg og trekke seg ut. Ukrainske myndigheter er ikke enige i situasjonsbeskrivelsen og går heller ikke med på retrett.

Klandret Ukraina for at det tok lang tid

Putin sier at Kievs motvilje mot å snake direkte med representanter for de selveklærte folkerepublikkene i Donetsk og Luhansk er blant årsakene til at det tok så lang tid å nå en avtale.

— De er kanskje ikke anerkjent, men vi må forholde oss til den virkelige verden her. Og hvis alle ønsker å bli enige og å ha varige relasjoner, er direkte kontakt nødvendig, sa Putin ifølge Russia Today.

Separatistene snakket med forhandlere i et annet møterom enn der ukrainske myndigheter deltok.

- Gjespet og kranglet

Forhandlingene startet onsdag kveld med et kort håndtrykk mellom Putin og Porosjenko, og pågikk hele natten. I morgentimene foregikk forhandlingene med kun de fire statslederne i rommet, uten at rådgiverne deres var til stede, ifølge nyhetsbyrået AFP.

— Alle gjesper, men de krangler fortsatt, sa en kilde tett på en av delegasjonene.

En journalist for statseide Russia Today beskriver på Twitter hvordan det i pressekorpset, som satt på et marmorgulv i en hall utenfor møterommene, ble vekket oppstyr og panikk hver gang noen av lederne forlot møtet. - Så viser det seg at de bare skulle på toalettet, skrev hun.

Porosjenkos rådgiver Valerij Tsjalij beskrev samtalene som nervepirrende. - En nervepirrende kamp pågår, skrev rådgiveren i en Facebook-melding på natten.

Mange drepte

Konflikten mellom prorussiske opprørere og ukrainske regjeringsstyrker har ifølge FN kostet 5.300 mennesker livet og drevet halvannen million på flukt.

Milliarder til Ukraina i IMF-pakke

Det internasjonale pengefondet (IMF) og en gruppe land er enige om en lånepakke på til sammen 40 milliarder dollar, drøyt 300 milliarder kroner, til Ukraina. IMF skal stå for 17,5 milliarder dollar, drøyt 130 milliarder kroner, av midlene, som skal utbetales over en periode på fire år. Partenes forhandlere er enige om avtalen, som nå går til godkjenning hos styret i IMF.

IMF-sjef Christine Lagarde sier pengene skal brukes på omfattende reformer i det kriserammede landet.

— Dette er et ambisiøst og tøft program. Det er ikke uten risiko, men det er også et realistisk program som kan føre til et vendepunkt for Ukraina, dersom det gjennomføres riktig, sier Lagarde.

Midlene utbetales med spesielle betingelser forbeholdt land med lav vekst og store utgifter, og har en lengre tilbakebetalingstid enn vanlige lån fra pengefondet.

  1. Les også

    Enige om Ukraina-erklæring

  2. Les også

    Putin møter Merkel, Hollande og Porosjenko om Ukraina

  3. Les også

    Erna Solberg avviser våpenhjelp til Ukraina

  4. Les også

    Harde kamper dagen før toppmøte om Ukraina

  5. Les også

    Vanskelig vei tilbake for Ukraina

  6. Les også

    Ni punkter om Norge og trusselen fra Russland

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kraftig oppblussing i konflikten i Øst-Ukraina - flere drept i kamper i natt

  2. VERDEN

    Presidentenes kveldsmøte i Paris ble langvarig og livlig. Nå tennes et håp for krigen i Europa som har kostet 13.000 menneskeliv.

  3. VERDEN

    Kulden rammer innbyggere i Øst-Ukraina: – Nå er vi tilbake i en nødssituasjon

  4. VERDEN

    Det gikk hardt for seg på middagen i Berlin i natt. Putin og Merkel hadde oppgjør på kammerset.

  5. VERDEN

    Verdensledernes fest i Hamburg gir et ørlite håp i Ukraina

  6. VERDEN

    Nok en våpenhvile synes brutt i Ukraina