Trump ba granskerne skynde seg. Nancy Pelosi kunngjorde at hun vil stille ham for riksrett.
NEW YORK (Aftenposten) Nancy Pelosi har bestemt seg: Hun sier hun vil stille president Donald Trump for riksrett. – Vi kommer til å vinne, svarer Trump.
Hun møtte pressen utenfor kontoret sitt i Kongressen for å komme med den historiske kunngjøringen.
– Med sorg, men selvtillit og ydmykhet, og med troskap til våre grunnlovsfedre og våre hjerter fylt av kjærlighet til Amerika, ber jeg i dag vår formann om å gå videre med riksrettstiltale, sa Nancy Pelosi.
Pelosi er lederen i Representantenes hus, og inntil demokratene har nominert en presidentkandidat, er hun partiets frontfigur.
Formannen hun henviser til i kunngjøringen, er Jerrold Nadler, leder for justiskomiteen i Representantenes hus. Det er denne komiteen som nå holder i riksrettsgranskningen.
– Ingen står over loven
– Våre grunnlovsfedre fryktet særlig at monarkiet ville komme tilbake, sa Pelosi og mente de var redde for en «kongepresident som var påvirket av utenlandske interesser».
Derfor, fremholdt Pelosi, laget de ordningen med riksrett som en sikkerhetsventil for å kunne kaste en farlig eller korrupt leder.
– I USA står ingen over loven, sa Pelosi.
Trolig tiltale før jul
Hun mener det er et ubestridelig faktum at presidenten misbrukte sin makt til å skaffe seg personlige fordeler på bekostning av landets nasjonale sikkerhetsinteresser.
– Vårt demokrati står på spill. Presidenten har ikke gitt oss noe valg, sa hun.
Pelosi holdt møte med sin partigruppe i Representantenes hus onsdag. Der skal hun ha spurt om de var klare til å gå videre med saken og fått bekreftende svar.
Pelosi ga torsdag ingen konkrete opplysninger om fremdriften. Det er imidlertid klart at demokratene jobber for å holde en avstemning allerede før jul.
Justiskomiteen holder en ny høring mandag, da med staben i komiteene som har gransket saken.
Mulige tiltalepunkter
Trump er anklaget for å ha forsøkt å få Ukraina til å kunngjøre etterforskning av Biden-familien og en konspirasjonsteori om 2016-valget.
Sentrale tiltalepunkter kan bli:
- Maktmisbruk – eller forræderi: For å ha satt personlige politiske interesser foran landets nasjonale sikkerhet.
- Bestikkelser: For å ha holdt igjen 391 millioner dollar i militærstøtte og et lovet møte i Det hvite hus.
- Motarbeiding av Kongressen: For å ha nektet sentrale vitner å møte og avvist å utlevere dokumenter til granskerne.
Advarte mot hastverk
Onsdag vitnet fire jusprofessorer om det grunnlovsmessige grunnlaget for riksrett. Jonathan Turley, en professor fra George Washington-universitetet som var invitert av republikanerne, la stor vekt på demokratenes hastverk.
Han kunne ikke begripe hva som hastet så mye at de ikke hadde tid til å la domstolene avgjøre om sentrale vitner fra kretsen rundt president Trump må vitne.
Høringen ga en sniktitt på tiltalen og riksrettssaken
Trump: Gjør det nå
Donald Trump gikk derimot torsdag morgen ut på Twitter og ba demokratene skynde seg og få saken overstått.
«Hvis dere skal stille meg for riksrett, gjør det nå og raskt slik at vi kan få en rettferdig rettssak i Senatet og landet kan komme tilbake i arbeid», skrev Trump.
Rettssak i januar?
Riksrettssaken kommer etter dette trolig til Senatet i januar. Der er det Trumps parti, republikanerne, som har flertall. Dermed kan deres senatsleder Mitch McConnell i stor grad legge føringer for prosessen.
Det hvite hus har hittil ikke medvirket til granskningen, men kan eventuelt velge å stille i selve rettssaken.
Republikanerne mener saken er en partisk heksejakt uten grunnlag i virkeligheten.
Trump: Vi vinner
Trump mener han blir anklaget for ingenting og at samtalen med Ukrainas president var perfekt.
«Dette betyr at den viktige og sjelden brukte bestemmelsen om riksrett rutinemessig vil bli brukt til å angripe fremtidige presidenter. Dette er ikke hva grunnlovsfedrene mente. Det som er bra, er at republikanerne aldri har vært mer forent. Vi kommer til å vinne», skrev Trump på Twitter etter kunngjøringen.
Støtten til en riksrettssak har ligget rundt halvparten av USAs befolkning, viser målinger. Men dette er i all hovedsak demokratiske velgere og granskningen har i liten grad beveget tallene.
