Hun ble truffet av eksplosjonen i Beirut: – Det var som en forferdelig film
Hjelpearbeideren fra Kirkens Nødhjelp kjente leiligheten svinge. Så begynte blodet å renne.
– Jeg er så rørt over hjelpen fra alle. Venner og kolleger, ja selv fremmede stiller opp med det de kan.
Benedicte Næss Hafskjold står ved det som var havnen i Beirut. Hun har måttet sy flere sting i hodet og skadet armen. Hun sier hun er en av de heldige.
– Libanon var allerede i knestående før denne eksplosjonen. Det var det siste dette landet trengte.
Libanons hovedstad ble rystet av en enorm eksplosjon tirsdag kveld. Minst 135 ble drept, over ble 5000 skadet og hundretusener ble husløse. Ødeleggelsene er svært omfattende.
Hafskjold sto i leiligheten sin da eksplosjonen traff. Hun bor 1,6 kilometer i luftlinje fra havnen. Fra en glassdekket terrassedør kan hun se ned på havnen.
– Jeg sto og leste nyhetene, hvor det sto det hadde vært en brann i havnen. Da den første eksplosjonen kom, klirret det i glasset, men jeg trodde den var et stykke unna.
«Dødslasten» havnet i Libanon ved en tilfeldighet. Skipet var lekk, oppdragsgiveren pengelens og mannskapet sultet.
Trodde leiligheten skulle rase
Hun enset at det ikke var over og gikk lenger inn i leiligheten for å skjerme seg.
– Da eksploderte verden. Jeg var redd for at leiligheten skulle rase. Så kjente jeg noe varmt som rant nedover ansiktet og armene mine og skjønte at det var blod.
Hafskjold var en av de første som kom på sykehuset, som ligger fem minutter unna leiligheten.
– Jeg er bare glad noen hadde tid til å lappe meg sammen. Det var som en forferdelig film, det var skremmende.
Hafskjold forteller at det var dramatiske scener ved sykehuset. Skadede mennesker kom inn i hopetall og flere overlevde ikke.
– Alle måtte hjelpe til der de kunne. Etterhvert var kapasiteten helt sprengt og de tok ikke imot flere pasienter.
Hafskjold ble med i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe som hygienerådgiver høsten 2010. Hun har jobbet i Tunisia, Nord-Irak, Etiopia, Afghanistan, Sør-Sudan, Liberia og har de siste 15 månedene jobbet i Libanon, med fokus på Syria-krisen.
Hun fikk undersøkt skadene ved et annet sykehus utenfor Beirut. Nå er hun tilbake i full jobb.
– Jeg føler det viktigste for meg nå er å være her og hjelpe til. Jeg har vært heldig. Det er så mange som nå trenger hjelp her og er i en mye verre situasjon enn meg.
Libanon går fra sorg og sjokk til rent raseri
Sentrale i samarbeidet mellom hjelpeorganisasjonene
Hafskjold sier det er heldig at hjelpeorganisasjone allerede har vært til stede i Libanon.
– Hjelpeorganisasjonene har allerede vært til stede i Libanon i lang tid på grunn av flyktningene som har kommet fra Syria. Vår programkoordinator Ruba Khory sitter som koordinator for alle hjelpeorganisasjonene i landet.
Hafskjold sier det viktigste fremover blir å koordinere arbeidet mellom de ulike organisasjonene.
– Situasjonen er kritisk. Det er viktig at denne krisen blir håndtert riktig fra internasjonalt og nasjonalt hold.
Hun roser også det libanesiske folket.
– Det er mange skadede mennesker som står i havnen og deler ut drikke og hjelper til. Det er rørende å se. Dette er et robust folkeslag og de har klart seg gjennom flere kriser. Samtidig var landet preget av mange problemer før dette. De er blitt forsterket en million ganger med denne hendelsen.
– Det er mange ganger jeg har tenkt at Libanon er et land som egentlig ikke skulle fungert, men så har det klart seg likevel. Det er på grunn av folket der og måten de håndterer kriser.
«Dødslasten» havnet i Libanon ved en tilfeldighet. Skipet var lekk, oppdragsgiveren pengelens og mannskapet sultet.
Viktig at pengene kommer frem til de som trenger det
Eksplosjonen i Beirut har fått mye oppmerksomhet også i sosiale medier. Her har mange vært opptatt av hvor pengene som sendes til Libanon går, og vært kritiske til landets myndigheter.
Hafskjold sier de lokale hjelpeorganisasjonene må koordinere med de lokale myndighetene, men at pengene som Kirkens Nødhjelp får går til å hjelpe folket og de lokale samarbeidspartnerne.
– Jeg tenker at det absolutt er en fordel at det er så mange etablerte aktører som er i en god posisjon til å gi hjelp. Det viktigste er at pengene kommer frem til folket.
