Hun trosser svertekampanjer og hatbrev: – Dette skal ikke skje i et demokratisk land
Hun har alt vært utsatt for svertekampanjer og vet at det hun sier nå, trolig utløser mer hat.
– Jeg er blitt tykkhudet og leser ikke det som skrives om meg i visse aviser og nettsteder, begynner Malgorzata Gersdorf (66).
Lederen for Polens høyesterett, tilsvarende vår høyesterettsjustitiarius, er blitt et symbol på kampen for en uavhengig domstol og mot de omstridte rettsreformene i Polen.
Striden handler om hvorvidt regjeringen prøver å ta kontroll over domstolene for å plassere sine folk der.
Blant annet nektet Gersdorf å forlate arbeidsplassen da den sosialkonservative regjeringen forsøkte å presse henne og mange andre dommere ut ved å senke aldersgrensen til 65 år. Hun bare ble.
Denne uken var hun i Norge på Juristforbundets rettssikkerhetskonferanse. Der fortalte hun eksempler på hvordan hun mener politikere forsøker å få kontroll over domstoler i hjemlandet.
– Fremstiller dommerne som tyver
– Etter dette intervjuet får jeg trolig mer hat fra dem som mener jeg tyster på landet mitt, sier hun til Aftenposten.
Men hun mener at det som skjer i hjemlandet, er for alvorlig til at det kan ties om. Høyesterettsdommeren beskriver en situasjon der makthaverne vil plassere lydige folk både i domstolene, mediene og statsapparatet.
– Målet deres er å overbevise folk om at domstolene består av tyver som tilhører en privilegerte klasse. De eldste dommerne i høyesterett, som ble forsøkt fjernet, blir uten bevis anklaget for å være kommunistiske bødler, sa Gersdorf.
Kan etterforske dommere
Det er bare noen dager siden valget i Polen hvor det sosialkonservative, høyrepopulistiske Lov og rettferdighetspartiet (PiS) fikk størst oppslutning. Partiets sterke mann, Jaroslaw Kaczynski, har lovet å fortsette det de har startet på for å få mer effektive domstoler. EU-kommisjonen har protestert høylytt flere ganger fordi den mener endringene undergraver domstolenes uavhengighet og dermed kravene til rettsstaten.
Senest i forrige uke klaget den Polen inn for til EU-domstolen. Årsaken er den nye ordning som gjør at dommere kan bli etterforsket for det de skriver i dommene.
Leder Wiggo Storhaug Larssen i Den norske dommerforening, som har fulgt utviklingen, mener at rettsreformene ikke kan ses på som annet enn et angrep på domstolenes uavhengighet.
Disiplinærsaker mot dommerne kan vare evig, ifølge høyesterettsleder Gersdorf. Det kan gjøre dommerne forsiktige med hva de tør si og bestemme, mener hun. Også nye ordninger for utvelgelse av dommere åpner for spørsmål om hvor uavhengig de er av regjeringen. Det samme gjelder dem som skal etterforske dommere, og forbindelsen til den mektige justisministeren, som også er riksadvokat. Det bekymrer henne.
– Det som er viktig for meg, er at reglene for en rettsstat blir fulgt, sier hun til Aftenposten.
Nabo med mektige tvillinger
Gersdorf vokste opp i samme nabolag som tvillingbrødrene Kaczynski. Hun var kollega med den ene av dem, tidligere president Lech Kaczynski, som døde i en flystyrt i 2010. Nå er det den andre tvillingbroren Jaroslaw som styrer regjeringspartiet. Alle var med i fagbevegelsen Solidaritet på 1980-tallet.
Men nå står de altså på ulike sider i kampen om hva som skal kjennetegne den polske rettsstaten.
Gersdorf har vært utsatt for svertekampanjer. Blant annet fikk hun og flere tilsendt hatefulle brev. Tidligere i høst kom det frem at postkortene kan være koordinert i en Whatsapp-gruppe med folk, muligens dommere, med forbindelser til regjeringsapparatet.
– Dette skal ikke skje i et demokratisk land, sier hun.
Hun forteller også om hvordan en slags leir med okkupanter bodde rundt høyesterett i en periode og plaget dem i månedsvis uten at noe ble gjort.
– Leiren ville trolig fortsatt stått der den dag i dag om ikke det ble kjent at Donald Trump skulle holde tale der. Da ble den fjernet på under et døgn.
Det er økonomien, dumming | Therese Sollien
Går av neste år
I valget sist helg fikk opposisjonen flertall i Senatet. Gersdorf tror at det vil gjøre det vanskeligere for regjeringen å få gjennom nye reformer veldig raskt. Men hun regner med at det kommer nye endringer.
Gersdorf tror ikke at EU-landene vil bli enige om å straffe Polen for lovendringene. Til det kreves enstemmighet blant alle EU-medlemmene. Men dersom EU-domstolen for eksempel slår ned på ordningen med å etterforske dommere, tror hun det kan få betydning fordi regjeringen ikke lenger kan si at alt er i orden.
I 2018 nektet hun å gi etter for den nye aldersgrensen. Men hun vet at hun ikke kan sitte på ubestemt tid. Neste år må hun gi seg.
– Jeg håper selvsagt at min etterfølger vil fortsette å stå på for rettsstaten, sier hun.
