IS vokser. Befolkningen har nok med sitt. Norske soldater må holde seg i leiren.

IS-krigere strømmer til området der norske styrker opererer i Irak. Selv har de norske soldatene «portforbud».

Situasjonen med IS i Irak endrer seg dramatisk, og til det verre. Det sier den nye sjefen for nordmennene som skal drive opplæring av irakiske styrker, oberstløytnant Stein Grongstad (48).

De norske soldatene holder til i Ain al-Asad i Anbar-provinsen, rundt 15 mil fra grensen til Syria. De deler base med amerikanske, danske og polske soldater. Irakerne de skal lære opp holder til i en leir rett ved.

Etter planen skal nordmennene følge irakerne også ute på oppdrag. Men etter et rakettangrep mot Ain al-Asad-basen den 8. januar, får de ikke lenger lov av irakiske myndigheter til å reise ut.

Rakettangrepet var et svar på at USA likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani.

Mye aktivitet ble satt på pause etter rakettangrepet. Nå konstaterer etterretningsrapporter at IS effektivt utnyttet tomrommet som oppsto. Det har ikke vært sett så store ansamlinger av IS-krigere siden IS ble slått og mistet sine store landområder i 2017.

– Norges ønske er jo å være med på å bekjempe ekstremisme. Vi føler oss litt låst når vi ikke kan bevege oss utenfor vår egen leir, og den irakiske rett i nærheten, sier Grongstad på telefon til Aftenposten.

Er jevlig i kamp med IS

– Både åpne og graderte kilder bekrefter at det strømmer på med IS-krigere og sympatisører som kan bli rekruttert til krigere, sier Stein Grongstad.

– Dette har pågått helt siden vi kom i februar. Også i det som beskrives som «sikre» områder for IS øker antallet krigere, sier han.

Ifølge Grongstad har den vestlige koalisjonen god oversikt over nettverk og ruter som brukes av IS til å flytte på materiell og personell. De kartlegges ved såkalte nålestikksoperasjoner.

– Hva går de ut på?

– Irakske styrker drar ut for en dag eller to for å «klarere» områder de skal kontrollere. De skal avdekke våpen- og ammunisjonslagre og konfrontere IS-krigere, sier Grongstad.

– Hvor ofte havner irakerne i kamp med IS?

– Det skjer jevnlig. I Irak finner det sted gjennomsnittlig to IS-angrep hver dag.

– Hvordan er det å sitte i leiren og være tilskuere til dette?

– Vi skulle gjerne vært der ute. Da kunne irakerne ha gjennomført mer effektive operasjoner enn de klarer i dag. Det er frustrerende ikke å kunne bidra, sier Grongstad.

Så sent som søndag mistet to amerikanske spesialsoldater livet under en operasjon mot IS i Nord-Irak.

Les også

Forsvaret roper om fare. Politikerne må bestemme seg for hvor redde de er.

Lokalbefolkning har annet å tenke på enn IS

– Hvordan reagerer lokalbefolkningen på tilstedeværelsen av IS?

– De er delt. I store deler av Irak handler det om å få livet til å gå rundt. Jeg vet ikke om de er så opptatt av hvem som beveger seg rundt i området, IS eller andre. I områder der IS står sterkt er det vanskelig for lokalbefolkningen å drive sauehold. Samtidig, i områder der befolkningen har det verst, betaler IS for hjelp, sier Grongstad.

– Hva med forholdet til den irakiske hæren?

– Etter at den slo IS, og etter at kalifatet ble fjernet, er tiltroen til hæren økende.

– Hvordan opererer IS nå?

– Mer som klassiske opprørsgrupper. Får de operere fritt vil de styrke sin posisjon. Må de holde seg skjult vil de ha mindre fremgang.

– Er dette IS-krigere som er drevet ut av andre områder, eller handler det om nyrekruttering?

– Begge deler, sier Grongstad.

Oppgavene til irakerne er å holde et stykke land, gjennomføre operasjoner mot IS og helst fjerne dem fullt og helt. Men det har de ikke nok soldater og materiell til å gjøre i dag.

– Dette fremstår akkurat nå som en uløselig knute. Men de prøver med de ressursene de har, sier Grongstad.

– Hva var effekten av rakettangrepet mot basen dere er på?

– Den sterke forbindelsen mellom koalisjonen og irakerne ble satt på pause. Nå er den gjenopptatt, samtidig som fokuset er blitt mye sterkere på å forsvare basen.

Utenriksministeren frykter utviklingen

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sa til VG mandag at hun mener verdenssamfunnet har sviktet Syria. Hun frykter at IS igjen skal få fotfeste i ruinene av et ødelagt Syria.

Hun peker på at halvparten av befolkningen er fordrevet og en halv million mennesker er drept. Både IS og Al Qaida får lettere fotfeste der myndighetene mangler kontroll og der det er ustabilitet, sier Søreide.