Chile skal få ny grunnlov
Chile skal erstatte den omstridte grunnloven som landet har hatt siden militærstyret til Augusto Pinochet.
En ny grunnlov har vært ett av hovedkravene under den tre uker lange protestbølgen.
Et forslag til ny grunnlov skal utarbeides av en såkalt konstituerende forsamling for deretter å bli gjenstand for en folkeavstemning, opplyste innenriksminister Gonzalo Blumel søndag.
Kunngjøringen kom etter at Blumel hadde sittet i møte med flere moderate og høyreorienterte partier, som til nå har vært kritiske til å endre grunnloven.
Demonstrasjonene i Chile begynte 18. oktober etter at myndighetene vedtok økte billettpriser i kollektivtrafikken. Protestene har rettet seg mot en rekke sider ved det chilenske samfunnet, som lave lønninger, stor ulikhet og det at flere mektige familier dominerer politikken.
Dagens grunnlov er fra 1980. Den har allerede blitt endret over 200 ganger siden da, ifølge Chiles president Sebastián Piñera.
Men den gjør det ikke klart at staten har ansvar for å gi innbyggerne utdanning og helsehjelp, to krav som har fått millioner av chilenere til å samle seg i gatene. Chile har helt siden kuppet i 1973 vært preget av sterk markedsliberalisme, og demonstrantene mener at dette fortsatt gjennomsyrer landets grunnlov.
Mandag har demonstrantene oppfordret til generalstreik. I løpet av demonstrasjonene har 20 personer blitt drept og over 1.000 skadd.
En meningsmåling viser at 75 prosent av chilenerne støtter demonstrasjonene, og at hele 87 prosent støtter kravet om grunnlovsendringer.
