Tyrkerne skulle få visumfri adgang til EU hvis de stoppet migrantstrømmen. Nå er avtalen under press.

BRUSSEL (Aftenposten): Tyrkia har truet med å åpne flyktningruten igjen dersom EU ikke holder sin del av avtalen, men kuppforsøket kan gjøre samarbeidet vanskelig.

EU skal etter planen bruke de neste månedene på å sluttføre avtalen som skulle stagge strømmen av migranter fra Tyrkia til Hellas.

Som betaling skal EU bidra med inntil 6 milliarder euro i flyktningbistand, øke farten på medlemskapssamtalene og gi 77 millioner tyrkere visumfri adgang til EU.

Allerede før kuppforsøket var flere skeptiske til det nære samarbeidet med den stadig mer autoritære Recep Tayyip Erdogan.

Nå kan utfordringene bli enda større etter at president Erdogan har avsatt tusenvis av dommere, varslet «opprenskning» i hæren og vurderer muligheten for å gjeninnføre dødsstraff.

• Per Kristian Haugen: Få har mer å tape på krisen i Tyrkia enn Angela Merkel.

Mye vanskeligere å få til avtale

– Dette er nødt til å komplisere samarbeidet med EU over flyktninger ettersom det gir økt styrke til de leirene i EU som allerede er kritiske til tettere bånd til Tyrkia, sier Mujtaba Rahman i analyseselskapet Eurasia Group.

Han regner med at Erdogan vil benytte anledningen til å slå ned på kritiske stemmer og styrke maktbasen sin.

– Å holde unionen forent bak avtalen om å liberalisere visumreglene i oktober kommer til å bli mye vanskeligere å oppnå, sier Rahman til Wall Street Journal.

Må endre terrorlover

Horst Seehofer, leder for CSU, søsterpartiet til Angela Merkels CDU, sier han lenge har vært i tvil om det er riktig å oppheve visumkravet for tyrkere.

– Etter kuppforsøket har mine tvil vokst seg enda sterkere, sier han, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Et viktig krav fra EU for å gå med på visumliberaliseringen var at Tyrkia måtte endre på terrorlovgivningen. I EUs øyne er lovens definisjon av terrorisme for bred og gjør den for enkel å misbruke.

– I dag virker det enda mindre sannsynlig at man blir enige om en strengere terrorlov enn for en uke siden, sier Elizabeth Collett, direktør i tenketanken Migration Policy Institute Europe, til Aftenposten.

Tyrkia trygt for tyrkere?

En sentral del av flyktningavtalen er at syrere, irakere og andre migranter tilbake skal returneres til Tyrkia fra greske øyer. Debatten har i stor grad dreid seg om Tyrkia er et trygt land å sende disse menneskene tilbake til.

Collett peker imidlertid på at det også kan dukke opp en diskusjon om Tyrkia er et trygt land å sende tyrkiske borgere tilbake til.

– Visumliberalisering kan åpne døren for mange journalister, akademikere og opposisjonelle som vil dra fra et Tyrkia som blir stadig mer autoritært. Dette kan bli en økende bekymring for EUs medlemsland fremover, sier hun.

– Dødsstraff betyr slutt på EU-forhandlinger

Tyrkia dominerer agendaen på mandagens møte blant EUs utenriksministre i Brussel.

– Kuppforsøket kan ikke brukes som en unnskyldning for å svekke menneskerettigheter og rettssikkerhet, sier EUs utenrikssjef Federica Mogherini.

Hun understreker også at ingen land som har dødsstraff, kan bli medlem av EU. Angela Merkels pressetalsmann Steffen Seibert går enda lenger og sier at Tyrkia kan miste statusen som kandidatland.

– Gjeninnføring av dødsstraff vil bety slutten på medlemskapsforhandlinger med EU, sier han ifølge Financial Times.

Danmarks utenriksminister Kristian Jensen var på samme spor da han talte til pressen på vei inn til møtet i Brussel.

– Hvis de gjør alvor av å innføre dødsstraff, kan jeg ikke se for meg at de kan være kandidatland samtidig, sier Jensen om Tyrkias EU-ambisjoner.

• «Eksepsjonelt intelligent». «En komplett klovn». Her er dommen over britenes nye utenriksminister

– Tyrkia-avtalen ikke avgjørende

Flyktningstrømmen over Egeerhavet falt kraftig utover våren. Mens det kom 31.318 mennesker i juni i fjor, krysset bare 1554 migranter over fra Tyrkia til Hellas i juni i år.

Hva som er hovedårsaken til det kraftige fallet, er det imidlertid ikke enighet om. Noen trekker frem flyktningavtalen med Tyrkia, andre mener stengningen av Balkan-ruten på grensen mellom Makedonia og Hellas var det som stoppet strømmen.

EU-kilder Reuters har snakket med mener det siste var det mest avgjørende og at det gir EU bedre kort i forhandlingene med Tyrkia.

De påpeker også at landet har få andre venner i regionen og trenger investeringer og handel.

Merkels pressetalsmann Steffen Seibert regner med at arbeidet med flyktningavtalen vil fortsette som planlagt og sier det er i både EUs og Tyrkias interesse å få det til.

– Det har åpenbart blitt vanskeligere å få på plass en avtale, og spørsmålet er om Erdogan virkelig setter foten ned når det kommer til visumliberalisering i oktober. Da kan vi se avtalen falle sammen, sier Collett i Migration Policy Institute.

Kuppforsøket i Tyrkia kan også skape trøbbel for NATO: – Vi har ingen mekanisme for å kvitte oss med uønskede medlemmer

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).