Verden

Under pavens besøk i Myanmar knyttes det spenning til én ting: Kommer han til å si «rohingya»?

Pave Frans hilste på flere barn idet han ankom flyplassen utenfor Yangon. Foto: REUTERS / Max Rossi

Pavens besøk til Myanmar begynte med at han fikk blomster av barn på flyplassen i Yangon. Foto: Andrew Medichini / AP / NTB scanpix

Menn fra folkegruppen kachin, som hovedsakelig er kristen, spiller på tradisjonelle instrumenter for å ønske pave Frans velkommen. Foto: Thein Zaw / AP / NTB scanpix

Pave Frans ble hyllet av tusenvis av katolikker da han ankom Myanmar. Men det er en forfulgt muslimsk minoritet – rohingyaene – som er ventet å prege besøket.

  • og NTB

Rundt 30.000 mennesker hadde tatt oppstilling på veien fra flyplassen og inn til landets største by Yangon for å hilse paven velkommen til det buddhist-dominerte landet mandag.

Paven ble kjørt til erkebiskopens residens. Der skal han bo frem til turen går videre til hovedstaden Naypyidaw tirsdag.

Under besøket skal paven møte Myanmars sivile leder Aung San Suu Kyi og den mektige hærsjefen Min Aung Hlaing. Han treffer også buddhistiske munker, som også har mye makt.

Myanmar har en katolsk minoritet på over 650.000 mennesker, men de fleste bor i grenseområder der tusenvis er fordrevet som følge av væpnede konflikter mellom hæren og etniskbaserte militser som kjemper for mer selvstyre.

  • Utenriksminister Ine Eriksen Søreide nøler med å kritisere Aung San Suu Kyi. Les saken her.

Pave Frans vinker til de mange fremmøtte idet han er på vei til erkebiskopens bolig i Yangon. Foto: Thein Zaw / AP / NTB scanpix

Fordrivelse

Grunnen til at besøket får stor internasjonal oppmerksomhet, er fordrivelsen av den muslimske rohingya-minoriteten vest i landet og pavens tydelig uttrykte sympati for folkegruppen.

Siden slutten av august har over 620.000 rohingyaer flyktet over grensen til Bangladesh. Der bor de nå i overfylte flyktningleirer under svært dårlige forhold. I Myanmar er landsbyene deres svidd av under en stor militæroperasjon som myanmarske myndigheter hevder er rettet mot militante muslimer.

Både FN og USA har fastslått at rohingyaene blir utsatt for etnisk rensing. Blant buddhister i Myanmar er det en dominerende oppfatning at rohingyaene ikke hører hjemme i landet. De oppfattes som ikke som en egen folkegruppe, men ulovlige innvandrere fra Bangladesh, som gjerne kalles bengalere. Dette til tross for at mange rohingyaer har bodd i Myanmar i flere generasjoner.

Kommer paven til å si «rohingya»?

Før pavens besøk er det ett spørsmål som har preget debatten i Myanmar: Vil han bruke betegnelsen rohingya eller ikke?

Han har tidligere brukt begrepet idet han har oppfordret til bønn for «våre rohingyabrødre og -søstre».

Hvis han unnlater å bruke betegnelsen under besøket, kan det bli oppfattet som en kapitulasjon overfor militæret i Myanmar og manglende vilje til å stå opp for samfunnets aller svakeste. Bruker han betegnelsen, risikerer han at mange av Myanmars buddhister lukker ørene for hva han har å si.

Les også

LES OGSÅ: Paven griper inn i rohingya-konflikten

En utslitt rohingya-kvinne blir hjulpet inn i en flyktningleir i Bangladesh etter å ha flyktet fra Myanmar. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB scanpix

Avtale om retur

Besøket ble planlagt før den siste militæroperasjonen startet 25. august, men militæret har også tidligere iverksatt operasjoner i rohingya-bebodde områder som har ført til masseflukt over grensen.

I forrige uke signerte Myanmar og Bangladesh en avtale om at rohingyaene skal returneres til Myanmar, og at returene skal begynne om to måneder. Både FN og menneskerettsgrupper er svært kritiske til avtalen ettersom de ikke har noe å vende tilbake til, og fordi det ikke er iverksatt tiltak for å endre de negative holdningene til rohingyaene i den buddhistiske befolkningen.

Paven avslutter besøket i Bangladeshs hovedstad Dhaka 2. desember, der han skal delta på en stor katolsk ungdomssamling.

Les mer om

  1. Myanmar
  2. Rohingya
  3. Bangladesh
  4. Aung San Suu Kyi
  5. Pave Frans