Mens Saudi-Arabia har drevet blodig krigføring i Jemen, har Oljefondet doblet sine investeringer i landet

– Menneskerettslig er det et ekstremt uheldig signal å sende til omverden, sier Arild Hermstad i Miljøpartiet de grønne.

Rundt 130 barn dør hver dag i Jemen av sult eller sykdom som en følge av krigen, ifølge Redd Barna. Mandag ble 29 barn drept da den saudi-ledere koalisjonen angrep en skolebuss. Her får to overlevende barn behandling på et sykehus i Saada etter et flyangrep i Saada 9.august.

Mandag ble 29 barn drept sammen med flere titall andre sivile da en koalisjon ledet av Saudi-Arabia gjennomførte et flyangrep mot en skolebuss nord i Jemen. Rundt 10.000 sivile er drept etter at krigen brøt ut i 2015. I tillegg er opp mot 50.000 døde av sult eller sykdom. Hver dag dør 130 barn i landet som en følge av krigen, ifølge Redd Barna.

En FN-rapport har slått fast at de fleste sivile er drept i flyangrep gjennomført av den saudiarabiske koalisjonen. I mars slo FN fast at en tredjedel av 6100 drepte de hadde kartlagt var barn, men at det totale antallet døde trolig var langt høyere.

Samtidig har det saudiske regimet fengslet og undertrykket menneskerettighetsaktivister på hjemmebane. Canada har oppfordret til at aktivistene løslates, et krav Norges utenriksminister Ine Søreide har valgt å ikke stille seg bak.

Mens alt dette har pågått, har Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, investert flere milliarder kroner i det saudiarabiske kongedømmet.

En mann sitter med sønnen sin på et sykehus etter et angrep på et fiskemarked i Hodeidah i Jemen 2. august. Saudi-Arabia er tungt inne i konflikten, som brøt ut i 2015.

I 2015, etter at Saudi-Arabia åpnet for utenlandske investorer, rykket Oljefondet inn med en investering på 3,4 milliarder kroner fordelt på 34 selskaper.

To år senere var investeringen økt til 6,8 milliarder kroner i 42 ulike selskaper. De norske pengene er investert i et stort spenn av saudiarabiske selskaper – fra fastfoodbedriften Herfi til den islamistiske banken Al-Rajhi.

– Jeg er bekymret over denne økningen. Saudi-Arabia er et land som vi vet har manglende menneskerettigheter. Derfor må dette følges svært nøye, sier KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad til Aftenposten.

Han legger til at KrF tidligere i år var med på å kreve at regjeringen gjennomfører en evaluering av menneskerettighetsdimensjonen i fondets etiske rammeverk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Ropstad får støtte fra Arild Hermstad, nasjonal talsperson for Miljøpartiet de grønne.

– At Oljefondet øker sine investeringer i Saudi-Arabia er dårlig nytt for alle som lider under det undertrykkende regimet. Menneskerettslig er det et ekstremt uheldig signal å sende til omverden. Slik vi ser det er tiden overmoden for å rydde opp i Oljefondets etiske praksis, slik vi tidligere har foreslått, sier han.

– Tryggere enn før å investere i Saudi-Arabia

Oljefondet har gode grunner til å investere i Saudi-Arabia, sier viseadministrerende direktør Trond Grande i Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, til Aftenposten.

– Fondet investeres i sin helhet utenfor Norge, og det investeres i veldig mange forskjellige land for å delta i den globale økonomiske veksten. I Saudi-Arabia er det de siste årene gjennomført reformer på finanssiden som har gitt en større markedsmessig trygghet, sier han.

Les også

Canada ber Saudi-Arabia om å løslate fengslede kvinneaktivister. Norge stiller seg ikke bak kravet.

– Saudi-Arabia er engasjert i en krig i Jemen samtidig som regimet strammer inn på menneskerettighetene for egne borgere. Er dette noe Oljefondet bør ta hensyn til?

– Dersom det er krig i et land, vil det jo påvirke stabiliteten i markedet der. Men her er det snakk om krigføring i nabolandet. Når det gjelder menneskerettighetssituasjonen vurderer vi det på selskapsnivå, men det er ikke slik at vi godkjenner eller utestenger enkeltland av den grunn, sier Grande.

Les også

Mann henrettet og korsfestet i Saudi-Arabia

Han legger til at det er Etikkrådet, et rådgivende organ for Finansdepartementet, som skal vurdere om et selskap opererer i strid med fondets retningslinjer.

– I tillegg legger vi frem et sett med forventninger til styret i selskapene vi investerer i, knyttet til hvordan selskapene respekterer menneskerettigheter og tar hensyn til dette i sin virksomhet, sier han.

Amnesty: – Problematisk

Amnesty International mener at det er vanskelig å være i det saudiske markedet uten å gå inn i selskaper som kan bryte med de etiske retningslinjene som oljefondet legger til grunn.

– Amnesty går ikke inn for boikott, men man må sikre seg at man ikke bryter menneskerettighetene ved å gå inn i visse selskaper, sier seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty Norge.

Ina Tin er seniorrådgiver i Amnesty Norge. Her fra en demonstrasjon mot piskingen av bloggeren Raif Badawi utenfor Saudi-Arabias ambassade i 2015.

I 2015 sendte organisasjonen en bekymringsmelding til Oljefondet sammen med dokumentasjon på at et av selskapene i fondets portefølje – Saudi Telecom Company – aktivt overvåket menneskerettsforkjempere på bestilling fra staten.

Oljefondet solgte seg ut av det aktuelle selskapet tidligere i år.

Åpnet økonomien i 2015

Som en del av et omfattende reformprosjekt kalt «Visjon 2030» planlegger myndighetene i Saudi-Arabia å bli mindre avhengig av olje i årene fremover.

Det er kronprinsen i Saudi-Arabia, Mohammed bin Salman, som har stått bak mange av reformene i landet de siste årene.

I et intervju med Aftenposten i fjor, sa Esam Abid Al-Thagafi, Saudi-Arabias ambassadør i Norge, at han trodde oljefondets investeringer bare var starten på et tettere forhold.

Saudi-Arabia er rangert som et av verdens verste land når det kommer til demokrati, pressefrihet og likestilling. Senest denne uken ble en mann dømt, halshugget og korsfestet i landet.