Verden

Hvorfor skyter Israel og Hamas på hverandre igjen?

Her er spørsmålene du lurer på om konflikten mellom Israel og palestinerne.

En palestinsk familie løper etter at et hus ble truffet av en bombe under et israelsk luftangrep onsdag.
  • Åsmund Gram Dokka
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Nok en gang blir det skutt raketter mot Israel og utført luftangrep mot Gazastripen. Også i 2008-09 og høsten 2012 endte konflikten mellom islamistgruppen og Israel i en lignene konfrontasjon.

Svarene på disse seks spørsmålene forklarer bakgrunnen for at det nå har blusset opp i det som ofte kalles Midtøstens heksegryte .

1. Hvorfor bomber Israel Gazastripen nå?

Ifølge offisielt israelsk hold skyldes bombetoktene de mange rakettangrepene fra Gazastripen i slutten av juni. De tre jødiske tenåringene som ble funnet drept på Vestbredden mandag i forrige uke, bidro imidlertid til å øke spenningen mellom Israel og islamistene i Hamas som styrer på Gazastripen.

Israel ga Hamas skylden for drapene og lovte å «utslette Hamas-regjeringen».

Hamas avviser på sin side at de står bak drapene. Islamistgruppen peker videre på at Israel har fengslet mellom 400 og 500 Hamas-medlemmer i forbindelse med kidnappingen, uten å stille dem for retten.

Samtidig gjør den israelske blokaden av Gazastripen situasjonen alltid spent. Israel har siden 2007 i lengre perioder nektet en rekke varer og bygeematerialer innpass på Gazastripen.

2. Det snakkes stadig om «fredsprosessen» mellom Israel og palestinerne. Hvor står den?

Israelere søker dekning bak bilene sine når flyalarmen går i Tel Aviv onsdag.

Fredsprosessen har hatt vanskelige kår de siste årene. Palestinas president Mahmoud Abbas, som tilhører den sekulære Fatah-bevegelsen og regjerer på Vestbredden, avviste lenge å snakke med Israel så lenge det blir bygget bosetninger på Vestbredden. Israel har sagt klart ifra at de ikke kommer til å stanse byggingen. USAs utenriksminister John Kerry forsøkte å danne en felles plattform for videre fredssamtaler ved påsketider, men måtte gi seg med uforrettet sak.

I juni trakk USAs fredsutsending til Midtøsten seg på grunn av de mislykkede samtalene.

3. Men det er jo Hamas Israel er i strid med. Hvorfor var ikke Hamas med i fredssamtalene?

Israel har alltid understreket at det ikke kommer på tale å sitte ved samme bord som Hamas. Dette skyldes at Hamas ennå ikke har anerkjent Israel som stat. Fatah-bevegelsen gjorde på sin side dette for 20 år siden i forbindelse med Oslo-prosessen.

Enkelte stemmer innen Hamas har hintet om at en slik anerkjennelse kan komme, men først må Israel sette seg ved bordet, krever de. Andre Hamas-medlemmer har avvist at en anerkjennesle noen gang vil komme.

4. På palestinsk side, hvem har interesse av at konflikten blusser opp?

For Hamas’ del fremsto de som en slags seierherre etter forrige konflikt i 2012. For dem som mener at Fatah-bevegelsen på Vestbredden er for tannløs og ettergivende overfor Israel, blir Hamas et naturlig samlingspunkt.

I tillegg mistet Hamas en viktig støttespiller da Det muslimske brorskap ble kastet fra makten i Egypt i fjor. Å spille rollen som sisteskanse i kampen mot Israel, kan tiltrekke seg støtte fra gamle allierte i Iran og Hizbollah som har Israel som erkefiende. Hamas kuttet forbindelsene til dem da borgerkrigen i Syria brøt ut for over tre år siden.

I tillegg er islamistgrupper som Islamsk Jihad et stadig uromoment på Gazastripen.

5. Hvem forfekter så konfrontasjon i Israel?

En israelsk jente løper mot bomberommet når flyalarmen går i byen Ashkelon.

Mange ledende politikere på ytre høyrefløy i Israel tar jevnlig til orde for bruk av harde midler overfor Hamas. I juni mente for eksempel utenriksminister Avigdor Lieberman at Israel burde invadere og okkupere Gazastripen igjen. For noen uker tilbake lovte økonomiminister Naftali Bennett Hamas en «billett til helvete» som svar på bortføringen av de tre jødiske tenåringene.

Israelsk venstreside, som historisk har vært sterkere tilhengere av forhandlinger med palestinerne enn høyresiden, ligger for tiden med brukket rygg etter et elendig valg i fjor.

6. Hva er utsiktene fremover?

Sist Israel og Hamas utkjempet en krig, høsten 2012, ble den kort og intens. Den gang nøyde Israel seg med å bombardere fra luften og bakken. I våpenhvileavtalen lovte Hamas å stanse rakettangrepene fra Gazastripen.

I den noe større konflikten fra 2008-09 gikk Israel inn med bakkestyrker. I kjølvannet av den konflikten måtte Israel tåle kraftig kritikk internasjonalt etter at over 1400 palestinere mistet livet.

På lengre sikt er det lite som tilsier at partene vil møtes ved forhandlingsbordet. USA har allerede forsøkt og mislyktes, og det skal mye til for at president Barack Obama prøver nok en gang.

Samtidig pågår det en debatt både i Israel og blant palestinerne om tostatsløsningen er den beste måten å løse konflikten på. Noen har ymtet frempå om en føderal løsning med to selvstyrte områder, andre påpeker at det med dagens situasjon – der Israel bygger stadig flere bosetninger på Vestbredden – i praksis går mot én stat for både palestinere og israelere.