Verden

Striden som bringer Jerusalem til kokepunktet

JERUSALEM (Aftenposten): Kampen om verdens mest omstridte hellige sted bidrar til å gjøre konflikten mellom arabere og jøder til en religiøs krig.

Muslimer i bønn foran Klippedomen på det muslimene kaller Haram al-Sharif og jødene Tempelhøyden. Dette stedet er hellig for muslimer, jøder og kristne, og er nå i kjernen for den spente situasjonen i Det hellige land.
  • Kristin Solberg

Steve Frankel (62) sier at han er klar.

- Vi har ventet i 2000 år, og vi venter ennå tålmodig, sier han.

- Men i mellomtiden jobber vi for at det skal skje.

Frankel referer til oppføringen av det tredje tempelet. Han står i besøkssenteret til Tempelinstituttet i Gamlebyen i Jerusalem, ved siden av en modell av det andre tempelet som ble ødelagt av romerne i år 70. Klagemuren — som i dag er det helligste stedet der jøder kan be - var del av muren rundt tempelkomplekset.

- Det andre tempelet var 17 etasjer høyt, i gull og marmor. Det tredje tempelet vil være mye større, for hva er 17 etasjer i dag? sier Frankel.

Har planene klare

Tempelinstituttet har planene klare for utformingen, som vil være i tråd med både bibelske skrifter og moderne komfort, sier Frankel: Det tredje tempelet skal ha parkeringshus, varmekabler i gulvet og klimaanlegg.

Nylig laget instituttet en Youtube-film for å samle inn over 100.000 dollar fra publikum i en crowdfunding-kampanje. Filmen sa «Dette er generasjonen. Barna er klare» og viste at det tredje tempelet ble bygget på det som jødene kaller Tempelhøyden og muslimene kaller Haram al-Sharif.

«Det er ikke nok å vente på og be om det tredje tempelet,» het det på kampanjesiden. «Det er en bibelsk plikt å bygge det.»

«Hellig krig»

Slikt er noe av det som bekymrer palestinere i en by der stemningen i dag beskrives som mer spent enn på ti år - og der både israelere og palestinere nå snakker om en mulig tredje intifada. For det videoen ikke viser, er at høyden i dag er hjem til Al-Aqsa-moskeen, en av de eldste og den tredje helligste i islam etter Mekka og Medina, og til Klippedomen, den gylne, fotogene kuppelen som står der muslimene mener at profeten Mohammed forlot jorden for himmelen.

Tempelhøyden/Haram al-Sharif kalles verden mest omstridte religiøse sted, og er hellig for jøder, muslimer og kristne. Den er i dag en av kjernene i spenningen i Jerusalem og risikerer ifølge analytikere å gi en konflikt som opprinnelig var om land, en mer religiøs dimensjon - og dermed å gjøre en løsning enda vanskeligere å nå.

Etter den siste volden denne uken, der fem menn ble drept i en synagoge i Vest-Jerusalem, sa Israels justisminister Tzipi Livni til hærens radio at hun lenge har fryktet at konflikten er i ferd med å bli en religiøs krig.

Sammenstøt mellom palestinere og israelsk politi

- Og en hellig krig kan ikke løses, sa hun.

Etter sammenstøt mellom palestinere og israelsk politi flere steder på Vestbredden og Øst-Jerusalem fredag, advarte palestinerne president Mahmoud Abbas Israel:

- Jeg advarer mot å gjøre en politisk konflikt til en religiøs. La oss snakke om politikk og ikke religion.

Abbas fordømte angrepet mot synagogen. Han ba også om en slutt på israelske «provokasjoner» på Haram al-Sharif og på «invasjonen» av moskeen.

Les også:

Les også

David Kupinsky fikk aldri svar da han ringte broren

Uro

At palestinere føler at Al-Aqsa er truet, skyldes først og fremst en pågående kampanje fra et lite, radikalt mindretall i Israel for å gi jøder rett til å be på Tempelhøyden / Haram al-Sharif.

Den hellige plassen var under jordansk kontroll inntil Israel okkuperte Øst-Jerusalem i 1967. I dag kontrollerer israelsk politi adgang, men plassen administreres av den islamske stiftelsen Waqf. Kun muslimer har lov til å be. Jøder kan besøke høyden — noe som forbys av Israels sjefrabbinat av religiøse grunner - men de får ikke lov til å be. Jøder som besøker plassen, blir fulgt av israelsk politi og tjenestemenn fra Waqf for å forhindre at de ber. Noen gjør det i skjul.

Den israelske regjeringen avviser at den vil gi jøder rett til å be på høyden, men mange palestinere lytter til kravet fra kontroversielle, høyrevridde aktivister - deriblant rabbi Yehuda Glick, en tidligere direktør for Tempelinstituttet, som ble forsøkt drept i forrige måned.

En endring av status quo er i tillegg blitt diskutert av Knesset-medlemmer, og boligminister Uri Ariel brøt tabuet da han i fjor ba om at det tredje tempelet ble bygget.

Dagen etter angrepet på Glick stengte israelsk politi tilgangen til moskeen under bønnen - for første gang siden 1967, ifølge Waqf. Israelsk politi sa det skjedde av sikkerhetsgrunner.

Abbas sa stengingen var ensbetydende med en «krigserklæring». Jordan tilbakekalte sin ambassadør til Tel Aviv i protest.

Vanskeligere

Oshri ben Israel er nettopp ferdig med å be ved Klagemuren. Han mener det er feil for jøder å gå opp på Tempelhøyden. - Alle ønsker å gå dit helligdommer er, men vi kan ikke vite det eksakte stedet, så vi vet ikke hvor vi ikke kan gå. Derfor må vi holde oss borte fra det, sier han.

Yousef Natsheh fra Waqf sier situasjonen har eskalert de siste månedene. Det skjer oftere at palestinske menn under en viss alder — ofte 35 eller 50 år - ikke får adgang til Haram al-Sharif, sier han. Igjen sier israelsk politi at det skjer av sikkerhetsgrunner.- Den største eskaleringen var at israelsk politi for første gang gikk inn i Al-Aqsa med våpen og sko, sier Natsheh.

I tillegg har stadig flere israelske religiøse aktivister gått opp på høyden, sier han.

- Høyreradikale kommer på sine provokasjonsbesøk. Vi har merket det de siste to årene, men det er blitt mange flere - og de har tilbrakt mer tid - de siste seks månedene. I tillegg er det nye fenomenet at mange høyrevridde regjeringsmedlemmer og medlemmer av Knesset har vist sine intensjoner om offentlig å støtte denne bevegelsen, sier han.

- Alt dette har ført til at palestinere i Øst-Jerusalem har respondert på en slik måte som vi har sett den siste måneden.

Den andre intifadaen - kalt al Aqsa-intifadaen - startet i september 2000 etter at Ariel Sharon besøkte plassen.

Les også:

Les også

«For palestinerne i Øst-Jerusalem oppleves det som at deres liv og fremtid er mindre verdt»

«Sjel»

Ziad Hashim (51), som satt utenfor Al-Aqsa-moskeen sammen med en gruppe andre menn og studerte koranen denne uken, er blant palestinerne som er overbevist om at Al-Aqsa er truet.

- Hvis al Aqsa forsvinner, vil sjelen vår forsvinne, sa han.

- Alle muslimer bryr seg om Al-Aqsa. Vi muslimer vil ha fred, men hvis noen tar huset ditt og dreper sønnen din, vil du også drepe, skjøt Marwan Ahmed (58) inn.

I tillegg snakker palestinere om frustrasjon over okkupasjon og nye bosetninger. Gaza-krigen i sommer hjalp ikke, men allerede før den, forverret bortføringen og drapet av de tre tenåringene tilknyttet bosettermiljøet, fulgt av hevndrapet på en palestinsk tenåring, situasjonen. Og før det: Kollapsen til John Kerrys forsøk på å gjenopplive fredsprosessen.

Kampanje

I gavebutikken til Temple Institute kan besøkende kjøpe sitt tredje tempel.

Aviad Visoli leder Tempelhøydeorganisasjonene, en paraply for 28 organisasjoner som jobber for det han kaller «jødiske bønnerettigheter» på høyden. Organisasjon organiserer turer til høyden, og Glick var den fremste turguiden. Han ble jevnlig utestengt av israelsk politi. - Dette er det helligste stedet for det jødiske folket. Jeg ser ikke hvorfor jøder skal bli diskriminert, sier Visoli.

At området ligger utenfor pre-1967-grensen — og dermed på et område som er okkupert ifølge folkeretten - bryr han seg ikke om.

- Israels grense går ved Jordan-elven.

Cocktail av nasjonalisme og religion

Den israelske analytikeren Yossi Mekelberg ved Chatham House og Regent’s University beskriver bevegelsen som bestående av en «cocktail av nasjonalisme og religion», og påpeker at en eventuell endring av status quo vil øke konflikten ikke bare mellom israelere og palestinere, men mellom jøder og muslimer over hele verden. Målet til de som ber om dette, er ikke bare religiøst, men også politisk ved å fremprovosere en konflikt, mener han.

- Jo mer folk snakker om å be der, jo mer fører det til at det som opprinnelig var utenkelig, i en periode blir akseptabelt. Plutselig får du en større gruppe som sier at det er en god idé. Og fordi regjeringen også pisker opp stemningen, er det ingen som kan stanse dem og si at de fører oss til et sted som faktisk kan ødelegge landet, sier Mekelberg.

- Mangelen på en løsning - og mer vold istedenfor fred - presser diskursen til ytterpunktet, til det ekstreme, fortsetter han.

«Fjerderangs rabbinere»

Også blant mange jødiske israelere er kampanjen kontroversiell, først og fremst av religiøse årsaker.

- Helt siden 1967 (...) har det vært bestemmelsen til sjefrabbinatet at jøder ikke har lov til å gå opp på Tempelhøyden. Det er ikke av politiske årsaker, men det er fordi det er imot halakha (religiøs lov), sier talsmann Ziv Maor for rabbinerrådet, og forklarer:

Fordi man ikke vet sikkert hvor tempelet sto, risikerer man å tråkke på det helligste av det hellige.

Politisk aspekt

Den sefardiske sjefrabbineren Yitzhak Yousef trekker i tillegg frem det politiske aspektet. Da han talte i begravelsen til Shalom Baadani, en tenåring som var blant to som ble drept da en palestiner fra Øst-Jerusalem kjørte bilen inn i en menneskegruppe på en trikkestasjon i begynnelsen av november, fordømte han det han kalte «fjerderangs rabbinere» som oppfordret folk til å gå opp.

- Vi må stanse provoseringen utført av mennesker som går opp på Tempelhøyden. Jøder må ikke gå på Tempelhøyden og provosere de arabiske terroristene. Dette må stanses, og bare på den måten vil blodet til Israels folk slutte å spilles.

De siste ukene har ti israelere og en utlending blitt drept i angrep i Vest-Jerusalem. Minst ti palestinere er også blitt drept, deriblant gjerningsmennene bak angrepene. Israelske myndigheter har revet husene til flere av gjerningsmennenes familier.

Les også:

Les også

«Alvorlig feilgrep å gjøre Israel til en jødisk stat»

Forbudt

Ved inngangen for besøkende — der turister står i kø med kamera og guidebøker i hendene - står et skilt med en advarsel fra Israels sjefrabbinat: «Ifølge Tora-lovene er det å gå inn på Tempelhøyden strengt forbudt på grunn av plassens hellighet.»

Det mener også Oshri ben Israel, en ultraortodoks jøde som nettopp er ferdig med å be ved Klagemuren.

- Alle ønsker å gå dit helligdommer er, men vi kan ikke vite det eksakte stedet, så vi vet ikke hvor vi ikke kan gå. Derfor må vi holde oss borte fra det, sier han.

Les også

  1. Uansett om du støtter Palestina eller Israel: Tror du at angrep fører fred nærmere eller gjør det enda mer umulig?

  2. En blodig og dyster måned

  3. Den hellige høyden som splitter Jerusalem

  4. Vil lovfeste Israel som en jødisk stat