Verden

Fatima Ibrahim Hadi er 12 år og veier 10 kg. Hun er blant 24 millioner mennesker som trenger hjelp i Jemen.

Pengene som skal hjelpe 12-åringen, kommer fra de samme som bombet landet hennes.

Fatima Ibrahim Hadi (12) får hjelp i en klinikk i Aslam i den nordvestlige provinsen Hajjah i Jemen. Bildet er tatt 12. februar. Legen tror hun trenger minst en måned før hun kan fungere optimalt igjen. Eissa Alragehi, Reuters/NTB scanpix

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

I Jemen kneler en far ved siden av en liten grav.

Massiv mediedekning over hele verden hjalp ikke sønnene hans. Tvillingene delte føtter og hender, men hadde separate ryggrader, hjerter og lunger. Det er alltid forbundet høy risiko ved fødsel av siamesiske tvillinger, men i krigsherjede Jemen var ikke sjansene for overlevelse særlig høye.

10. februar ble Abdul Khaleq and Abdul Rahim begravd av sin far, Akram al-Bahshani.

Akram al-Bahshani, far til de siamesiske tvillingene født i Jemen, kneler foran deres grav i Sana. Khaled Abdullah, Reuters / NTB scanpix

Slektninger sørger over de døde tvillingene. Khaled Abdullah, Reuters / NTB scanpix

Les også

Siamesiske tvillinger født i krigsherjede Jemen trenger hjelp umiddelbart

FN: Verdens verste krise

Krigen i Jemen har pågått i fire år. Dette er grunnene til at FN nå kaller det verdens verste humanitære krise:

  • Minst 10.000 mennesker har mistet livet i kamphandlinger.
  • 85.000 barn under fem år har dødd av sult og feilernæring, ifølge Redd Barna.
  • 80 prosent av Jemens befolkning – 24 millioner mennesker – trenger hjelp.
  • 10 millioner er nær ved å sulte ihjel. 12 år gamle Fatima Ibrahim Hadi (12) er én av dem.

Hadi er farlig underernært, men får nå hjelp. Eissa Alragehi, Reuters / NTB scanpix

Hun bor sammen med sine søsken og sin far under et tre, ifølge Reuters. Eissa Alragehi, Reuters / NTB scanpix

På giverkonferansen i Genève denne uken var målet å samle inn 36 milliarder kroner til det FNs generalsekretær, António Guterres, kaller «en overveldende katastrofe». Det kom inn løfter om 23 milliarder kroner.

Paradoksalt nok kommer mye av pengene fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. En FN-oversikt viser at disse to landene lovet å gi 1,5 milliarder dollar (rundt 13 milliarder kroner). Summen utgjorde over halvparten av donasjonene på giverkonferansen.

Norge lovet denne gang å gi rundt 150 millioner kroner til Jemen.

Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater er to av landene som deltar i den kompliserte krigen. Hvordan henger det sammen med at de samme landene gir så mye penger til Jemen?

En svak president får makten

Jemen har vært politisk ustabilt siden den arabiske våren i 2011, da Abdrabbuh Mansour Hadi tok over makten fra den sittende presidenten, Ali Abdullah Saleh.

Fra før var Jemen et fattig land med utbredt korrupsjon, arbeidsledighet og lite mat. På arbeidsbordet fikk den nye presidenten i tillegg flere terrorangrep fra radikale grupper.

Samtidig forble etterretningstjenesten lojal mot tidligere president Saleh.

Houthi-bevegelsen i sør så en svak president og utnyttet sjansen.

Fra lokal til regional

Houthiene er en sjiamuslimsk gruppe som under den tidligere presidenten gjennomførte flere angrep mot regjeringen. Under den nye presidenten intensiverte de kampene og tok hovedstaden Sana i 2015.

Gamle fiender fant en ny felles fiende i sittende president Hadi da Houthi-bevegelsen slo seg sammen med grupper til den tidligere presidenten, Saleh.

Dermed ble konflikten for alvor regional.

Saudi-Arabia så Houthi-bevegelsens fremmarsj i Jemen som et tegn på at erkefienden Iran var i ferd med å sikre seg makten i et land på deres dørstokk.

Saudi-Arabia, med støtte av åtte andre arabiske land samt logistisk støtte fra USA, Storbritannia og Frankrike, startet luftangrep mot houthiene.

En representant fra Houthi-bevegelsen inspiserer en bygning etter et flyangrep i Sana, Jemen, i 2017. Hani Mohammed, AP / NTB scanpix

Les også

Redd Barna: Ett av ti barn i Jemen på flukt ennå

Langvarig

Krigen skulle bare vare noen uker. Slik gikk det ikke.

I desember ble partene enige om en våpenhvile, men den har vist seg veldig vanskelig å iverksette.

Anne Gjertsen

Skjør våpenhvile

I Sverige-samtalene så Jemen et av ikke veldig mange lyspunkter da partene ble enige om en våpenhvile. Selv om de verste kampene har tatt avtatt, har det skjedd lite med de andre punktene i avtalen.

For eksempel ble partene enige om å trekke militært personell bort fra havnebyen Hodeidah, men i avtalen sto det ingenting om hvilken lokal myndighet som skal ta over.

Houti-styrker holder opp våpnene i Sanaa, Jemen i desember som et tegn på at de støtter fredssamtalene mellom partene. Hani Mohammed, AP / NTB scanpix

I flere uker forhandlet partene på et skip utenfor Hodeidah. Det foreligger en plan, men fremdeles er partene såpass usikre på hverandre at det drar ut.

Saudi-Arabia vil imidlertid ut av den svært kostbare krigen. Bombingen har kostet landet anseelse og mye penger. Noe av det ble forsøkt kompensert denne uken i Genève. Men skulle våpenhvilen holde, vil fremdeles Jemen slite med følgende:

  • Et stort antall forskjellige væpnede grupperinger med forskjellige mål
  • Konflikt mellom nord og sør
  • En svært omdiskutert president
  • En befolkning som sulter
  1. Les også

    USA nærmere stans av militær bistand til Saudi-Arabias Jemen-krig

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Nødhjelp
  2. Jemen
  3. Saudi-Arabia
  4. Iran

Relevante artikler

  1. VERDEN

    En av partene i Jemen-krigen endrer strategi

  2. NORGE

    Opposisjonen raser mot eksport av våpen til Jemen-krigen

  3. KRONIKK

    Norge må på vegne av barna i Jemen insistere på at krigen må ta slutt.

  4. KOMMENTAR

    En tragedie som ingen bryr seg om

  5. VERDEN

    Separatister i Sør-Jemen åpner for samtaler

  6. VERDEN

    Jemenittiske opprørere truer med å angripe Emiratene