Verden

Antibiotikaresistente bakterier er på fremmarsj i krigsområder

Medisinmangel og dårlig hygiene har ført til at antibiotikaresistens er blitt et alvorlig problem i krigs- og konfliktsoner.

Demonstrasjonene i Gaza har pågått i snart ett år. 247 mennesker er drept og over 26.000 er skadet. WHO i Gaza anslår at minst 30 prosent av de skadede vil utvikle antibiotikaresistens. Foto: ADEL HANA, AP/NTB scanpix

  • Inger Lise Hammerstrøm
    Inger Lise Hammerstrøm
    Journalist

To dager etter at en 22 år gammel student fra Jemen var blitt operert, begynte det å lukte kraftig. Såret på leggen der kulen hadde gått gjennom hud, sener og muskler, og til slutt knust beinet, ble verre.

Ingen av antibiotikakurene bet. Da legene sendte inn blodprøver, ble det påvist at han hadde den antibiotikaresistente bakterien Acinetobacter baumannii. Den står på Verdens helseorganisasjons (WHO) liste over de mest aggressive resistente bakteriene.

Antibiotikaresistens er så vanlig i Jemen at det er vanskelig å si hvordan den unge studenten fikk i seg bakterien, ifølge sjef for Leger uten Grensers forvaltningsprogram for antibiotika, Dr. Nagwan Mansoor. Både kulen og sanden han falt i kan ha vært opphavet til infeksjonen.

I fjor vår skrev New York Times sammen med the Bureau of investigative journalism en serie artikler om antibiotikaresistente bakterier.

Antibiotikaresistente bakterier har gode forhold i krig og konfliktsoner som her i Jemen. Foto: Hani Mohammed, AP/NTB scanpix

Dårlig hygiene, forflytning av pasienter mellom flere ulike sykehus og skjødesløs bruk av antibiotika har ført til en oppblomstring av de svært aggressive bakteriene i områder med langvarig krig og konflikt.

En studie gjennomført av det Europeiske smittevernsinstituttet (ECDC) gikk gjennom antall dødsfall i Europa i 2015 som følge av antibiotikaresistens. I alt 33.000 mennesker døde. 69 av dem var nordmenn. Høyest på listen var Italia, med 10.000 dødsfall.

Les også

Ingeborg Senneset: Bakterier utvikler resistens raskere enn forskerne utvikler nye antibiotika. Det er et kappløp mot døden, og vi er i ferd med å tape.

Mangler operasjonshansker og desinfeksjonsmidler

Israels over ti år lange blokade mot Gaza har nå begynt å tære på medisinlagrene. En opptelling WHOs Gaza-avdeling hadde i november 2018 viste at de kun hadde en måneds forsyning igjen av 200 av de 516 viktigste medisinene.

Leder for WHOs kontor i Gaza, Mahmoud Daher, beskriver vanskelige forhold for syke og sykehuspersonell i Gaza.

– Vi har mange utfordringer, sier Daher på telefon til Aftenposten og lister opp:

  • Medisinmangel
  • Som følge av medisinmangel får ikke pasientene tilstrekkelig behandling, og de blir for eksempel satt på for korte antibiotikakurer.
  • Folk med kompliserte helseproblemer får ikke oppfølging.
  • Elektrisitet er begrenset til bare noen timer hver dag.
  • Mangel på hansker, klortabletter til desinfisering av utstyr og operasjonsuniformer.

I perioder er også flere av sykehusene uten vann. Dermed får ikke legene vasket hendene. De manglende hygienerutinene gir grobunn for bakterier, og Daher forteller at mange av legene i Gaza er bekymret for fremveksten av resistente bakterier.

Har gjennomgått 31 operasjoner

I februar i fjor deltok Fahed Zuhud ifølge The Bureau of investigative journalism i en demonstrasjon mot de israelske soldatene som vokter grensen til Gaza. Soldatene har fått i oppdrag å uskadeliggjøre demonstranter, men ikke drepe dem. Derfor sikter de mot bena når de forsøker å stoppe sinte demonstranter som kaster stein og andre gjenstander mot dem.

Da 29 år gamle Zuhud ble truffet denne februardagen i fjor gikk kulen i leggen og knuste beinet. Som følge av skaden utviklet han osteomyelitt, en infeksjon som setter seg i skjelettet.

Zuhud har nå gjennomgått 31 operasjoner, ingen av dem har tatt knekken på betennelsen. Legene tror det er snakk om multiresistente bakterier fordi ingen av antibiotikakurene har virket.

Zuhud er ikke et enkelttilfelle.

Siden protestene i Gaza begynte i mars i år er 23.000 mennesker blitt skadet, ifølge Verdens helseorganisasjon. Mesteparten av dem er menn mellom 15 og 40 år, og 30 prosent av dem er ventet å utvikle antibiotikaresistens.

– Komplisert og dyrt

– Det er ikke uendelig antall måter å drepe bakterier på, sier Gunnar Skov Simonsen, professor ved Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø.

Han forklarer at det er komplisert og dyrt å utvikle nye typer antibiotika som dreper seiglivede bakterier. De viktigste tiltakene er derfor å begrense spredning av bakteriene.

– I tillegg til å begrense bruken av antibiotika, særlig de bredspektrede typene, er rent vann og god hygiene viktig. Men det er vanskelig å få til mange steder i verden i dag, sier Simonsen.

– Til liten nytte når hygienerutinene ikke er gode nok

I Gaza og Jemen er mangel på rent vann, desinfeksjonsmidler og operasjonsutstyr en utfordring.

– Mye av det man gjør av kirurgi, har liten nytte hvis hygienerutinene ikke er gode nok, sier Simonsen.

Mangel på nok og riktig medisin skaper også gode forhold for antibiotikaresistente bakterier. Mens for mye antibiotika bidrar til å øke risikoen for resistente bakterier, vil for korte kurer også virke negativt.

– Utfordringen med slike kurer er at man dreper de sensitive bakteriene, og gjør de som er litt resistente, enda mer resistente, sier Simonsen.

Les også:

Les mer om

  1. Gaza
  2. Verdens helseorganisasjon (WHO)
  3. Medisin
  4. Jemen