Verden

Fem punkter om The New York Times-avsløringene om Trumps økonomi

Avisen har jobbet med saken i halvannet år og gjennomgått 100.000 sider med dokumenter. De mener nå å kunne avsløre hvordan Donald Trump og familien har trikset for å holde enorme summer unna skattemyndighetene.

Etter halvannet år med granskning kan The New York Times fastslå at Trump-familien har unndratt svært store beløp fra beskatning. Dette bildet ble tatt under åpningen av Trump Taj Mahal Casino i 1990. I tillegg til Trump var hans mor Mary, far Fred og søster Maryanne Trump Barry til stede under åpningen. Foto: Charles Rex Arbogast, AP / NTB scanpix

  • Wasim Riaz
    Wasim Riaz

1: Ble dollarmillionær som 8-åring

Ifølge Donald Trump ble han rik fordi han var en mesterlig forhandler, og ikke fordi han fikk hjelp av faren, som var en kjent eiendomsmogul i New York.

Allerede som åtteåring var Donald Trump (hoppende til venstre) god for en million dollar, skriver The New York Times. Mens avisen hevder at Trumps far har bidratt med svært store summer til sønnen gjennom årene, har Trump selv flere ganger hevdet at han fikk låne én million dollar som han betalte tilbake med renter. Foto: Kew-Forest School

Trump har i sine bøker og TV-programmer gjentatt at den eneste økonomiske hjelpen han fikk av sin far, var et lån på én million dollar som han måtte betale tilbake med renter.

The New York Times skriver derimot at Fred Trump ga sin sønn minst 60,7 millioner dollar, eller 140 millioner dollar i dagens verdi (tilsvarer 1,1 milliarder kroner). Mye av det skal ikke være tilbakebetalt.

Allerede som treåring fikk han 200.000 dollar i året (omregnet til dagens verdi) fra farens imperium. Han var millionær som åtteåring.

  • LES OGSÅ: The New York Times: Trump involvert i storstilt skattesvindel på 90-tallet

2: Aksjer for 15,5 mill. ble solgt for 10.000

I 1987 hadde Donald Trumps gjeld til faren vokst til minst 11 millioner dollar. Hadde faren Fred Trump rett og slett strøket gjelden, ville det ha ført til at sønnen måtte betale millioner i inntektsskatt.

Her er Donald Trump og kona Ivana avbildet på Trumps luksusyacht sommeren 1988. Dette er noen måneder etter at faren betalte 15,5 millioner dollar for å kjøpe seg opp i sønnens selskap. Fire år senere kjøpte sønnen tilbake eierandelen for 10.000 dollar, skriver The New York Times. Foto: MARTY LEDERHANDLER, TT / NTB scanpix

Da fant de en annen løsning: I desember brukte faren 15,5 millioner dollar på å kjøpe en eierandel på 7,5 prosent i Trump Palace, ifølge The New York Times. Selvangivelse og årsregnskap viser at Fred Trump solgte eierandelen for bare 10.000 dollar fire år senere. Kjøperen var ingen andre enn hans sønn.

3: Luksuseiendom satt betydelig ned i pris

De rike Trump-foreldrene skulle overføre store summer til sine barn, men dette ville medføre flere hundre millioner kroner i arveavgift. Arveavgiften på den tiden var 55 prosent.

Ifølge The New York Times løste familien dette ved å oppgi en mye lavere pris på eiendom enn den reelle prisen.

The New York Times skriver at Fred Trump ved flere anledninger har reddet sønnen Donald da sønnen fikk problemer på grunn av dårlige investeringer. Her er presidenten avbildet med portrettet av sin far Fred. Bildet er plassert rett bak presidentens skrivebord i det ovale kontor, som er det offisielle kontoret til USAs president. Foto: JONATHAN ERNST, NTB scanpix

Fred Trumps 1995-selvangivelse viste at 25 leilighetskomplekser og andre eiendommer som ble overført til barna, var verdt 41,4 millioner dollar. I 2004 verdsatte bankene samme eiendommer til nesten 900 millioner dollar.

– Det er ikke overraskende at Trump-familien unndro seg det aller meste av arveavgiften. Jeg kan vanskelig tenke meg at det finnes store familieformuer i USA som er blitt overført med 55 prosent arveavgift, sier Jarle Møen, professor ved Senter for skatteforskning på Norges Handelshøyskole.

Han legger til at de metodene Trump beskyldes for å ha brukt, er like aktuelle i Norge som i USA. De knytter seg ikke bare til triksing med arveavgift, men kan brukes til å lure både medarvinger, minoritetseiere og kreditorer.

– Trikset er ganske enkelt å selge verdier til priser som avviker fra reelle markedsverdier. Skattemyndighetene har et skarpt fokus på hvordan multinasjonale selskaper setter priser når de handler med seg selv over landegrenser, men det er mye mindre fokus på slike transaksjoner innenlands, sier Møen.

4: Faren sendte regnskapsfører på kasino med 3,5 millioner

Da et av Donald Trumps kasinoer fikk problemer med å betale krav på 18,4 millioner dollar i 1990, sendte faren en pålitelig regnskapsfører til Atlantic City med nok sjekker til å kjøpe sjetonger for 3,5 millioner dollar (28,4 millioner kroner), ifølge avisen.

Haken ved dette var at regnskapsføreren ikke skulle delta i kasinospill. Sønnen kunne overta pengene. Dette ble oppdaget, og myndighetene i delstaten New Jersey ila Trump en bot på 65.000 dollar.

5: Solgte imperium faren håpet ville forbli i familien

Etter nye økonomiske problemer i 2003 laget Donald Trump en plan for å selge imperiet som Fred Trump hadde håpet ville forbli i familien, skriver The New York Times.

Salget, som ble fullført i 2004, innbrakte 177,3 millioner dollar, eller 236,2 millioner i dagens dollarverdi (1,9 milliarder kroner).

Men ifølge avisen hadde banker på den tiden verdsatt imperiet til flere hundre millioner dollar mer enn salgsprisen. Den selverklærte mesteren i forhandlinger hadde solgt for en lav pris.

I 2004 solgte Donald Trump imperiet faren hadde bygget opp. Foto: Frank Franklin II, AP / NTB scanpix

Trump vil ikke kommentere, men advokaten avviser anklagene

Presidenten har ikke ønsket å kommentere de ulike opplysningene som kommer frem i The New York Times. En av Trumps advokater, Charles J. Harder, har gitt avisen en skriftlig uttalelse.

Der avviser advokaten at det har foregått svindel eller skatteunndragelser. Advokaten mener avisen «baserer sine fakta på falske påstander».

I den skriftlige uttalelsen kommer det også frem at «president Trump hadde stort sett ingen involvering i disse sakene,» fordi presidenten hadde delegert oppgavene til slektninger og skattefagfolk.

Forsker: – Vanskeligere i Norge

Professor Møen sier at skattetriksing kan ha to effekter: Når de rikeste ikke betaler sine skatteregninger – og endatil slipper unna med ting som er i nærheten eller over grensen for ulovligheter – undergraver det alminnelige skatteyteres vilje til å følge reglene.

Jarle Møen er professor ved Senter for skatteforskning på Norges Handelshøyskole. Foto: NHH

– På den annen side setter slike saker fokus på svakhetene i skattesystemet og legger grunnlag for regelendringer. Nettopp derfor er det viktig med åpenhet om skatteforhold.

Professoren påpeker at det er svært vanskelig for skattemyndighetene og andre interessenter å avsløre ulovlige verdioverføringer mellom parter som er i et såkalt interessefellesskap.

– Det beste verktøyet for å hindre slik svindel er en lovgivning som sikrer åpenhet om regnskaper, skatteforhold og eierinteresser. Her har myndighetene og finansmarkedene langt på vei felles interesser. Heldigvis tror jeg det er vanskeligere å holde slike forhold som Trump beskyldes for, skjult i Norge enn i USA.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. New York Times

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump forbanner advokaten sin. Denne kvinnen (74) kan virkelig skape trøbbel for ham.

  2. VERDEN

    Donald Trump må betale lån på over 4 milliarder i neste presidentperiode

  3. VERDEN

    New Yorks justisminister: – Trump Foundation var involvert i et sjokkerende mønster med ulovligheter

  4. VERDEN

    Falske utsagn og rene eventyr. Donald Trump er faktasjekkerens drøm – og mareritt. Her er de ti verste usannhetene.

  5. VERDEN

    Cohen advarer republikanerne mot å gjøre det samme som han gjorde: Å forsvare Trump i en årrekke.

  6. VERDEN

    Nyhetsanalyse: USA har hatt blant verdens strengeste natur- og miljølover. Nå svekkes flere av dem.