Erkefiender på Balkan vil «bytte landområder» for å sikre freden. EU frykter det motsatte kan skje.
Et «fredsinitiativ» mellom erkefiendene Serbia og Kosovo, som hovedsakelig går ut på å bytte landområder, skaper mer frykt enn begeistring.
I høst har det vært flere samtaler mellom Serbias president, Aleksandar Vucic, og Kosovos president, Hashim Thaçi. At de to erkefiendene har satt seg sammen for å finne en løsning på konflikten, vekker et ørlite håp av optimisme, men mest av alt dyp bekymring.
Det som sendte bølger gjennom europeiske hovedsteder, var de to ledernes felles kunngjøring om at de ønsker å diskutere bytte av landområder for å skape endelig fred.
Partene ble invitert på et uformelt utenriksministermøte i EU i begynnelsen av september for å redegjøre for planene. Møtet dempet ikke bekymringen blant EU-lederne. Ifølge diplomater Politico har snakket med, bryter en slik løsning fundamentalt med vestlig politikk på Balkan de siste tiårene. Å endre grenser etter etniske skiller vil være et fundamentalt brudd på alt forsoningsarbeid som er gjort på Balkan.
- LES OGSÅ: NATO-SJEFEN KASTET SEG INN I DEN BETENTE VALGKAMPEN PÅ BALKAN: Det vet han provoserer russerne.
«Bytte av land»
Det mest diskuterte scenarioet er dette:
- Den etnisk albanskdominerte byen Presevo, som ligger Sør i Serbia, kan bli gitt til Kosovo.
- I bytte kan den serbiskdominerte, nordlige delen av Kosovo, rundt Mitrovica, bli innlemmet i Serbia.
Konflikten mellom Serbia og Kosovo går tilbake til 1998–99 da Slobodan Milosevic slo hardt ned på kosovoalbanske separatister. Mer enn 10 000 døde i konflikten som til slutt endte med NATOs bombing av Serbia.
Kosovo erklærte uavhengighet i 2008, og flere enn 100 land anerkjenner landet. Men fortsatt er det flere land, deriblant Russland og fem EU-land, som ikke anerkjenner Kosovo som et eget land.
Redd for å åpne gamle sår
«Dette er som å åpne en «Pandoras eske» på Balkan, hvor andre latente konflikter kan blusse opp igjen, mener kritikerne. Og dem er det mange av.
Den mest åpne og tydelige kritikken kommer fra tre tidligere høyprofilerte FN-aktører på Balkan, Paddy Ashdown, Carl Bildt og Christian Scharz-Schilling. I et åpent brev til EUs «utenriksminister», Federica Mogherini, ber de henne overtale partene til å droppe planen:
«Vi kjenner regionen godt nok til å forstå at det å flytte grenser, ikke vil løse problemene. Det vil bare forsterke dem», skriver de tre tidligere toppolitikerne.
Her slåss stormaktene om makt og innflytelse. Bare én når hjertene til Ana og Milos.
Blokkerte veier og stor motstand
Forrige søndag planla Serbias president, Aleksandar Vucic, et besøk i Banje, en tidligere serbisk provins i Kosovo. Men Vucic var ikke spesielt velkommen og nådde heller aldri frem til byen. På veien ble han møtt med demonstranter, blokkerte veier, brennende bilhjul og steinkasting.
Kosovos president, Hashim Thaçi sa han forsto motstanden og sinnet, men ba innstendig om at den serbiske presidenten måtte få passere.
– Vi må forsøke å legge konfliktene bak oss. Det er smertefullt, men i fredens og forsoningens tjeneste må vi makte å se fremover, sa Thaci.
Hans egen statsminister deler ikke presidentens forsonende linje.
– Dette kan bety ny krig, fortalte statsminister Ramush Haradinaj til the Irish Times.
– Hvis vi gjenåpner noe vi allerede er blitt enige om, betyr det å åpne fortiden. Og i vår region betyr det å åpne fortiden krig. Alle disse grensene er et resultat av tragiske kriger.
At dialogen mellom de to landene ikke kommer til å bli enkel fremover, viste denne ukens møter i Brussel. Da var det planlagt et nytt møte mellom Vucic og Thaçi. Det ble kansellert fredag. I stedet måtte EUs utenriksansvarlig, Federica Mogherini, møte de to lederne i separate møter.
