Verden

Nye sprekker er oppdaget på vraket av Estonia

To tidligere ukjente sprekker er oppdaget på skroget av den havarerte fergen Estonia, melder havarikommisjonen i Estland.

852 mennesker døde da fergen Estonia forliste 28. september 1994. Fergen var da på vei fra Tallinn til Stockholm. Siden har den ligget på bunnen av Østersjøen.
  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist
  • NTB

Et svensk og et estisk skip har siden 9. juli deltatt i nye undersøkelser av vraket. Data om forliset og bunnforholdene er samlet inn med ekkolodd og sonarutstyr.

Verste skipskatastrofe i fredstid

Fergen Estonia forliste mens den var på vei fra Tallinn til Stockholm 28. september 1994. Siden den gang har Estonia ligget på bunnen av Østersjøen.

852 mennesker døde da fergen sank på under én time i Østersjøen. Av de i alt 989 menneskene om bord overlevde kun 137. Det er den verste skipskatastrofen i fredstid i Europa.

Hva som gjorde at skipet sank, er fremdeles omdiskutert.

Ukjent hull avslørt i 2020

Havarirapporten fra 1997 slår fast at Estonia mistet baugporten på grunn av tretthetsbrudd i låseboltene. Det var dårlig høstvær med høye bølger da katastrofen skjedde, og Estonia holdt høy fart.

Men i 2020 ble et tidligere ukjent hull i skroget avslørt i den prisbelønte dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt».

Skaden som ble oppdaget den gang, tilsvarer en ytre masse på rundt 1000 tonn som treffer Estonia i lav fart. Det viser beregninger fra Institutt for marin teknikk ved NTNU hentet inn i forbindelse med dokumentaren. Til sammenligning er en Nesoddferge rundt 1100 tonn.

Sprekken som ble oppdaget da var ca. 1,5 X 4 meter stor.

De nye sprekkene som er oppdaget er mellom 10 og 15 meter lange.

Det er uklart om sprekkene har kommet i forbindelse med eller etter forliset.

Usikkert hva skadene kommer av

Etter avsløringen i 2020, ble det satt ned en kommisjon mellom Sverige, Finland og Estland. Den skal undersøke skadene som ble oppdaget i dokumentaren og finne ut hva de kommer av.

Ifølge SVT består operasjonen av to deler. Den første skal undersøke havbunnen rundt forliset ved hjelp av ekkolodd. I den andre delen skal det sendes ned utstyr som kan fotografere skipet, slik at det kan lages en modell av det. Slik skal de kunne undersøke hva som har forårsaket skadene.

Likevel er det oppsiktsvekkende at disse funnene offentliggjøres nå. Ifølge SVT må det bety at det er sendt ned fotoutstyr til vraket allerede i den første fasen. I tillegg kommer offentliggjøringen kun få dager etter at arbeidet er påbegynt.

Les også

Ni spørsmål og svar om Estonia-katastrofen og de nye funnene

Nye oppdagelser kan åpne fullstendig etterforskning

Havarikommisjonens rapport fra 1997 meldte ikke om skader på skroget. Ifølge den sank skipet på grunn av at baugporten ble revet av, og at den samtidig rev opp porten til bildekket.

Den nye havarikommisjonen har ikke som oppdrag å utfordre den opprinnelige rapporten, men undersøke årsaken bak de nylig oppdagede skadene.

Når arbeidet er ferdig en gang om høsten 2022 er det derfor knyttet stor spenning til hva konklusjonen blir.

Enten kan skadene være forenelig med konklusjonen i havarikommisjonens rapport fra 1997. Da legges den nye rapporten til den gamle.

Eller så er skadene ikke være forenelig med havarikommisjonens rapport i 1997. Ifølge SVT kan det da åpnes for en fullstendig ny etterforskning.

Les også

Journalistene avslørte hull i Estonia-vraket. I dag ble de frikjent.

Vanskelige arbeidsforhold

Omstendighetene rundt vraket gjør det vanskelig å gjennomføre undersøkelser.

Da skipet gikk ned ble det gjort en vurdering av svenske myndigheter om ikke å hente det opp. De omkomne ble heller ikke hentet ut av vraket. I 1995 ble det heller innført en lov som skulle frede vraket. Fra da ble det straffbart med undervannsoperasjoner der. Siden 1996 har det derfor ikke blitt gjennomført offisielle undersøkelser i regi av myndighetene.

Estonia er dermed den siste hvileplass for over 800 mennesker. Når det nå skal gjennomføres nye undersøkelser er det fortsatt behov for å ta hensyn til de etterlatte.

Det gjør at flere er kritiske til å sende undervannsroboter inn i selve skipet.

Les mer om

  1. Skipsulykker
  2. Estland
  3. Sverige
  4. Ulykker