— Jeg har jo nærmest blitt grensepoliti i sommer, sier bonden Chris Gadsden (60) - døpt the farminator av britisk presse.

For mange av de drøyt 150.000 båtflyktningene som har ankommet Europa i år utgjør den engelske motorveien M1 siste lille etappe av reisen. På rasteplassen i Toddington, drøyt to timers kjøretur inn i England, står de europeiske lastebilene parkert på rekke og rad. Sjåførene tar seg en blund eller matbit.

Nærmeste nabo er hveteåkrene rundt Gadsdens tomt, og hit forsvinner mange blindpassasjerer.

— Her fant vi en hel gruppe somaliere, peker Gadsden, og forteller om morgenen han og kona var på tur med hundene.

Denne gruppen migranter oppdaget Gadsden og kona tidligere i sommer. De ventet til politiet ankom.
Chris Gadsen

Middelhavslandene har ifølge UNHCR opplevd en økning i båtflyktninger på 83 prosent sammenlignet med i fjor — de fleste fra Syria, Afghanistan og Eritrea. Og for mange av dem er ikke ferden over, selv når de har ankommet det europeiske fastlandet.

I et skogholt like ved Gadsdens hus har noen bygget et provisorisk skjulested. En sti snirkler seg inn i det tette krattet, gjennom meterhøy brennesle. Tom matemballasje og røykpakker med utenlandsk innpakning er alt som ligger igjen.

— Mange kommer ned til denne elven for å vaske seg og skifte klær. De har ofte på seg flere lag klær, for de må ha på seg alle eiendeler.

Flesteparten av flyktningene som ankommer Europa har overlevd både den livsfarlige reisen over Middelhavet og en reise gjennom ulike deler av Afrika. 2000 har omkommet i Middelhavet så langt i år. Etter å ha bodd i den såkalte jungelen i Calais har migrantene som når Gadsdens jorde, vært blant de ytterst få som har fått til å krysse kanalen, gjemt i lastebiler, bagasjerom eller på livsfarlig vis hengende under kjøretøy.

At britiske myndigheter har trappet opp grensekontrollen, sendt inn flere politihunder og bygget større gjerder er ikke nok for å stanse migrantene.

— Mange har ikke noe valg, forholdene hjemme er så ille at fiendligheten her i Storbritannia ikke er noe uoverkommelig hinder. Og holder de en lav profil vil de klare seg her. Migranter er svært utholdne, de har overlevd mye for å komme seg hit, sier direktør Don Flynn i hjelpeorganisasjonen Migrants Rights Network.

Jakker, gensere og undertøy ligger strødd langs elven og i rundt omkring på jordet. Annenhver dag finner Gadsden nye eiendeler. Etter 28 år på gården i Bedfordshire har han aldri opplevd noe lignende, sier han.

— Det hender jeg spør meg selv om jeg burde stanse dem eller bare la dem gå. Men hvis jeg ikke stanser dem, vil de sannsynligvis aldri bli registrert eller komme inn i systemet her.

Storbritannias rolle

Flyktningkrisen ved den engelske kanal har eskalert i sommermånedene. Mer enn 5000 migranter, hovedsakelig fra Afrika og Midt-Østen, oppholder seg i teltleire på fransk side - og forsøker nattestid å krysse kanalen for å ta seg inn i Storbritannia. Et stort antall av de som lykkes, forsvinner sannsynligvis inn i en ulovlig, papirløs tilværelse.

Skjermbilde 2015-08-06 kl. 16.08.20.png

Når Gadsden oppdager migranter på jordet ringer han lokalpolitiet.

— Noen forsøker å løpe fra meg, men de fleste bare gir opp og venter til politiet kommer. De snakker heller ikke mange ordene engelsk.

- Hva sier de?

— De sier "Luton" eller "London", og mange sier "police". Noen sier bare "help". En gruppe klarte bare få frem at de var på vei mot Canada. "Vel, da har du et godt stykke igjen", svarte jeg.

Tøffe tiltak

Det første politiet gjør når de ankommer, er å ransake migrantene, men de færreste har id-papirer på seg. Så blir de tatt med til politistasjonen, og videre til migrasjonsmyndighetene.

Flyktninger er nødt til å søke om asyl i det første EU-landet de ankommer, men i praksis er det mange som fortsetter sin reise opp fra middelhavslandene før de melder seg for politiet. Årsrapporten fra European Asylum Support Office (EASO) viser at britene mottok drøyt 30.000 av de totalt 660.000 migrantene som søkte asyl i Europa i fjor. Tyskland alene mottar nesten en tredjedel av alle søknader.

Her kan du lese om hvordan asylsøknadene til Europas land varierer stort. Ungarn har eksempelvis mottatt flere søknader enn Storbritannia.

Don Flynn forteller at langt fra alle som ankommer landet leverer sin asylsøknad umiddelbart, slik regelverket krever.

— Krabber de ut av en lastebil i, si, Northamptonshire, har de gjerne med seg noen telefonnumre de kan ringe. Mange har venner eller familie som kan hjelpe dem, og kanskje tilby en sofa å sove på og noe svart arbeid å tilby.

For innbyggerne i Sør-England har sommeren vært preget av lange køer og store forsinkelser på grunn av politikontrollene ved kanalen og fergeleiene. Mange er frustrerte over EU-regelverket og sikkerheten på fransk side, og Cameron-regjeringen har trappet opp virkemidlene.

— Hvis det var opp til meg burde 90 prosent av disse sendes tilbake der de kommer fra. Jeg kan ikke skjønne hvorfor britiske skattebetalere skal betale for gjerder i Frankrike, eller hvorfor uskyldige lastebilsjåfører straffes, sier Gadsden.

Det siste året har myndighetene skrevet ut bøter for 50 millioner kroner til lastebilsjåfører, som med viten eller ei, har med blindpassasjerer inn i landet. Nå skal også utleiere straffes med opp til fem års fengsel, dersom de leier ut til ulovlige immigranter.

Kraftig økning

Bedfordshire-politiet opplyser til Aftenposten at de allerede har anholdt dobbelt så mange ulovlige migranter som de gjorde i hele fjor.

— Folk flest er mer bevisste på denne situasjonen nå, og vi får inn stadig flere meldinger fra sjåfører og vanlige innbyggere, som gjør det eneste rette og er på vakt og ringer oss, sier politioverbetjent David Boyle.

Boyle sier de setter pris på Gadsdens hjelp i arbeidet med å få registrert de nyankomne migrantene. Politiet er stadig ute i helikopter med varmesøkende kameraer, på jakt etter migranter som gjemmer seg i området.

Bonden Gadsden sier han har oppdaget færre migranter de siste par ukene, og håper virkemidlene er i ferd med å fungere. Men hver gang han lufter hundene er han innstilt på nye møter.

— Vi finner ganske ofte medisiner. Min største frykt er at jeg en dag finner noen i veldig dårlig form, eller enda verre.

Les avtroppende Europa-korrespondent Ingeborg Moes kommentar om forholdene i Calais: Hvorfor risikerer folk livet for å dra fra ett trygt EU-land til et annet?