Verden

Syriske flyktninger må jobbe for halv lønn. Tyrkere mener de stjeler jobbene fra dem.

GAZIANTEP/SANLIURFA (Aftenposten): Syrere som takker ja til å jobbe for luselønn, konkurrerer ut dem som før var nederst på rangstigen i Tyrkia. Det gjør at noen vil hevne seg.

De tyrkiske dagarbeiderne i Nizip klager over at syrerne tar fra dem alle jobbene.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Det er en flott søndag ettermiddag ved Sanliurfas største turistmål, vakre Balikli Göl, en liten innsjø med vakre gamle bygninger rundt.

Plutselig oppstår det et sammenstøt mellom noen sivile personer og politiet.

Noen mener utgangspunktet er at politiet drev med en rutinemessig ID-sjekk. Andre at det var familiene til en tyrkisk jente og hennes syriske kjæreste som hadde begynt å slåss.

– Jeg så ikke utgangspunktet for hendelsen, men jeg var bare fem meter unna da en mann skubbet borti en politimann og traff ham i ansiktet, opplyser øyenvitnet Mahmood Yakosh.

Det var alt som skulle til. Det ropes at «syrerne slår politiet», og i løpet av 2–3 minutter har en stor gruppe rasende tyrkere samlet seg for å slå tilbake.

Aftenpostens korrespondent Tor Arne Andreassen i Sør-Tyrkia.

– Vi vil ikke ha dem her lenger

De neste fire timene er gatene utrygge. Den tyrkiske mobben går løs på butikker som er eid av syrere.

– De ville vise syrerne at de ikke ville ha dem her lenger, forklarer lokaljournalistene Kadir Celikcan og Ali Leilak.

De og andre Aftenposten har snakket med, understreker at det ikke er slik at alle tyrkere nå har begynt å mislike de 3 millioner syriske flyktningene i landet, men de medgir at noen tyrkere har begynt å tenke slik.

Politiet rykket ut med store styrker for å hindre mer vold mot syrere i byen Sanliurfa.

– De tar jobbene våre

Det mange tyrkere er mest forbannet over, er at «syrerne tar arbeidsplassene deres». Syrerne går nemlig med på å arbeide for halvparten av lønnen som tyrkerne forlanger. På den ene siden nøler ikke tyrkiske arbeidsgivere med å betale sultelønn til syriske flyktninger. På den annen side retter tyrkerne som ikke lenger får noe arbeid, ofte de som fra før sto nederst på rangstigen, sinnet mot de syriske flyktningene.

– Syrerne tar 80 prosent av jobbene, sier en gruppe med tyrkiske dagarbeidere som sitter og venter på oppdrag ved stamkafeen i byen Nizip, midt mellom Sanliurfa og storbyen Gaziantep.

  • Har du lest denne kronikken om syrere i Tyrkia?: Kan 2,7 millioner syrere integreres i Tyrkia? Fredrik Drevon.
Politiet forsøker å roe en rasende folkemengde i Sanliurfa i Sør-Tyrkia 26. mars i år. Menneskemengden hadde hørt at en syrer hadde slått politiet og reagerte med å gå til angrep på flere syriske butikker i byen.

Hevder tyrkerne ypper til bråk

Syrerne de sikter til, har sitt eget tilholdssted ved en park ikke langt unna. De bekrefter at de jobber for halvparten av det tyrkerne får og at de føler seg utnyttet.

– Hvis vi ber om mer, så tar de bare noen andre syrere, sier de. – Noen ganger betaler de ikke engang det de har lovet.

Den yngste av dem er 13 år gammel. Han sier han har tre års fartstid som dagarbeider allerede. Han får 35–45 kroner i dagslønn. En tyrkisk dagarbeider tjener 185 kroner.

Ikke sjelden er det bråk med de tyrkiske dagarbeidere. Syrerne hevder det er tyrkerne som begynner.

Syriske dagarbeidere venter på oppdrag ved en park i byen Nizip i Sør-Tyrkia.

Lavere lønninger også for syrere i bedre jobber

Gaziantep er særlig kjent for sine skofabrikker. Der jobber det også mange syrere, og ofte for lavere lønninger. Noen av dem er barn.

– I bedriften der jeg jobber, får tyrkerne 4600 kroner i måneden. Men jeg som er syrer får bare 3450. Sønnen min, som er 16 år gammel, får bare 2300 kroner i måneden, forteller en syrer på telefon til Aftenpostens tolk. Vi får ikke lov til å ta bilder i fabrikken.

Selv blant arkitekter skjer det samme, får vi høre fra en nyutdannet arkitekt. En syrer vil få betalt halvparten så mye som en tyrker.

– Det er ikke så rart at folk velger å betale mindre hvis de kan det, sier Obada Kahil, som selv er syrer og som arbeider for den tyske bistandsgruppen Welt Hunger Hilfe. Han mener det også er flere grunner til at folk velger å ansette syrere; de gjør en god jobb og jobber lange dager.

– Det var en syrer som skubbet borti en politimann, sier Mahmood Yakosh. Han sier han sto fem meter unna da det skjedde.

Politiet tvinges til å roe ned den tyrkiske befolkningen

Sanliurfa har i likhet med Gaziantep også hatt en imponerende vekst, og har offisielt 1,2 millioner innbyggere. Men det bor også 400.000 syrere der, forteller den erfarne journalisten Kadir Celikcan. 26. mars i år vil en rasende folkemengde ta en av dem.

For å beskytte mannen de har arrestert mot den rasende folkemengden, drar politiet ham inn i et bakeri like i nærheten.

– De holdt ham her i to timer, sier bakerieier Ömer Durmus, og viser frem selfies han tok mens politiet holdt vakt utenfor bakeriet hans. Han sier han ikke vet noe om identiteten til den arresterte mannen, men bekrefter at han snakket arabisk.

Mens mannen holdes inne i bakeriet sender politiet ut en pressemelding til de lokale mediene. «Det er en misforståelse som har skjedd. Det var ikke en syrer som slo politiet, det var en tyrker», heter det. Det er denne versjonen som senere gjengis i tyrkiske medier.

Aftenposten har imidlertid også sett kopier av andre meldinger som ble sendt ut til de lokale mediene. Her heter det at «han er syrer, men for å unngå provokasjoner mot syrerne så sier vi at han er fra Sanliurfa».

Bakeren Ömer Durmus tok dette bildet av seg selv den 26. mars i år. Politiet måtte gjemme en mann inne i bakeriet hans i to timer for å unngå at han ble tatt av mobben som hadde samlet seg utenfor.

– Vi er med på å bygge Tyrkia

Meldingene som går ut mediene, er altså ment å roe ned de rasende tyrkerne. Men selv to timer senere får en syrisk restaurant som ligger en kilometer unna, en anmodning fra politiet om å stenge dørene og sende de ansatte hjem. Utenfor står nemlig en rasende folkemengde.

– Disse folkene er ikke representative for tyrkere flest, sier den syriske restaurantarbeideren Mahmood al-Abed. Han tror også på historien om at det hele var en misforståelse.

– Syrerne jobber. De er med og løfter økonomien her i Tyrkia, sier han. – Men blir det fred i landet vårt, da reiser vi hjem.

– Vi syrere er med på å bygge Tyrkia, sier Mahmood al-Abed i Sanliurfas i Sør-Tyrkia. Han jobber i en restaurant som ligger langt fra stedet der en syrisk mann ble anklaget for å slå politiet den 26. mars. Likevel måtte de stenge restauranten og reise hjem da en rasende folkemengde samlet seg utenfor.

– Tyrkia bekjemper hatkriminalitet

Hendelsen i Sanliurfa er ikke enestående. I byen Izmir måtte 500 syrere rømme fra en tyrkisk mobb den 8. april. Bakgrunnen for angrepet var et rykte om at et barn var slått av en syrisk flyktning.

I Istanbul ble en tyrkisk statsborger knivdrept i et sammenstøt med migranter den 14. mai.

Det tyrkiske innenriksdepartementet insisterer likevel på at forholdet mellom tyrkere og syriske flyktninger er godt og at de voldelige episodene Aftenposten viser til, ikke er representative.

– Vi bekjemper hatkriminalitet og den tyrkiske staten vil alltid beskytte flyktningenes rettigheter. Ingen må glemme at Tyrkia er det landet som huser flest flyktninger i verden. Europa og andre land har ikke tatt det ansvaret som vi har tatt de siste fem årene, sier en tjenestemann i innenriksdepartementet som ikke ønsker å bli navngitt.

Aftenposten ba politiet i Sanliurfa om en kommentar til hendelsene 26. mars, men de ville ikke uttale seg.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Flyktningpolitikk
  3. Flyktninger
  4. Barnearbeid