Monzer Shqair (38) takker Flyktninghjelpen i Norge og en jordansk huseier for at han og 10 familiemedlemmer har leilighet frem til april 2016.
Under dramatiske omstendigheter rømte familien i november 2012 fra gjentatte og tunge flyangrep i Daraa-regionen i det sørvestlige hjørnet av Syria til sikkerheten i Jordan.
I fire måneder bodde de under svært kummerlige forhold i den gigantiske flyktningeleiren Zaatari tett inntil grensen, sammen med 80.000-90.000 landsmenn.
Det er herfra de fleste flyktningreportasjene fra Jordan blir laget. Bildene av de endeløse rekkene med hvite og grå telt er blitt selve symbolet på de syriske flyktningenes skjebne på flukt i nabolandet.
— Det var ikke noe blivende sted for små barn og kvinner. Der fantes det ingen utdannelsestilbud. Teltene var veldig kalde, og vi hadde ikke tilgang til brød. Det var også elendig hygiene på baderom og toaletter. På et tidspunkt snødde det så mye at teltene rundt oss ramlet ned, forteller Shqair.
Da en av døtrene hans ble fraktet til stedets sykestue, i bevisstløs tilstand etter elektrisk sjokk fra en strømledning som hadde falt ned, fikk han nok.
Kjøpte seg ut av leiren
Med rundt 1700 norske kroner i oppsparte midler fra en jobb som vedlikeholdsarbeider og montør av telt og leirkjøkkener i Zaatari, fikk han kjøpt seg, kona Baraa (35), svigermoren Zainab (63) og syv mindreårige barn fri fra leiren. Prisen var 170 kroner pr. familiemedlem.
For å få til avtalen via de lokale regionmyndighetene i Jordan trengte han en jordansk garantist over 35 år, som var gift og med plettfri vandel.
— Vi var heldige og fant en ærlig jordaner som stilte opp for oss, konstaterer familiefaren.
For andre har slike frikjøpsavtaler endt med brutte illusjoner og økonomisk ruin. Desperasjonen fra de syriske flyktningene har gitt et svart marked der mellommenn forsøker å lure til seg penger. Mange flyktninger har betalt 1000–2000 kroner hver for å komme ut av leirene.
I andre tilfeller har det skjedd avtaler om at jordanere fikk gifte seg med svært unge syriske jenter, som en del av byttehandelen.
Dette er noe av grunnene til at jordanske myndigheter nå har strammet inn reglene for slike frikjøpsavtaler.
Leide egen leilighet
I halvannet år leide Shqair-familien en liten leilighet i Jordans nest største by, Irbid, bare ca. 40 kilometer i luftlinje fra hjemstedet Karak inne i Syria. Det ble hardt å klare seg økonomisk med en husleie på ca. 1500 kroner pr. måned inkludert vann og strøm.
— Som syrisk flyktning i Jordan får du ikke arbeidstillatelse. Jeg tør ikke ta sjansen på å jobbe ulovlig. Da risikerer vi å bli sendt tilbake til Syria, forklarer 38-åringen.
Underveis har de overlevd på månedlige matkuponger fra FNs matvareprogram, for tiden ca. 2600 norske kroner. De har også innimellom fått tilfeldig kontanthjelp fra ulike internasjonale hjelpeorganisasjoner.
— Kupongene dekker innkjøp av basisvarer som mel, sukker og ris, men ikke brød og grønnsaker, forklarer Baraa Shqair.
Datter ble født i Jordan
Under oppholdet i byen har familien fått et nytt medlem: Datteren Sumaya ble født for drøyt 11 måneder siden.
Familien ble i oktober i fjor plukket ut til å delta i et incentivprogram den norske Flyktninghjelpen har startet i Jordan og Libanon. Organisasjonen betaler huseiere i de to landene 10.000-14.000 kroner for å utvide sin boligflate.
— Mange familier i Jordan og Libanon har hus som enkelt kan påbygges en ekstra etasje eller utvides med flere rom. Avhengig av beløpets størrelse, får flyktningene gratis bosted i den nybygde leiligheten fra 12 til 24 måneder, opplyser generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.
På denne måten har organisasjonen siden 2012 hjulpet 11.000 syriske flyktninger i Jordan og 40.000 i Libanon med tak over hodet.
— Vi var først ute med disse avtalene, og vi ser nå at andre internasjonale hjelpeorganisasjoner kopierer vårt opplegg. Dette er et effektivt og bra tiltak, sier Egeland.
Avtalen det lokale kontoret til Flyktninghjelpen i Irbid har gjort med den jordanske huseieren, innebærer at Shqair-familien er sikret bosted frem til 13. april 2016. Leiligheten de 11 familiemedlemmene disponerer ligger inntil noen jorder ved en motorvei i utkanten av Irbid, er på ca. 70 kvadratmeter og består av fire rom.
I første etasje av huset holder en møbelbutikk til. Området er preget av små verkstedsbedrifter og utsalg for motordeler.
Fire av barna har fått plass på den lokale skolen inne i sentrum av byen. Der går lærere og stab doble skift for å klare å dekke undervisningsbehovet til alle de nye barna i lokalsamfunnet.
- En spøkelsesby
Familiefaren er klar i sin tale når vi spør ham om fremtidsutsiktene.
— Aller helst ønsker vi å reise hjem til Syria, og det så fort som mulig. Det er den største drømmen vår. Men det ser jo ikke så lyst ut med all krigføringen. I dag er hjemstedet vårt en spøkelsesby etter utallige luftangrep fra Assads flyvåpen. De husene som ikke er bombet sønder og sammen, er brent ned.
Shqair har to andre brødre som også er flyktninger i Irbid, men mange slektninger og venner er fortsatt igjen i Syria. De siste månedene har det vært svært vanskelig å flykte over til Jordan, ettersom grensen i lange perioder har vært stengt.
Fotball og film
— Vi holder kontakten og får siste nytt fra dem hjemme i Syria via mobilappen WhatsApp. TV-nyhetene er deprimerende, så dem ser vi minst mulig på. Det er mange som sender meg linker til groteske videoer og TV-klipp fra internett, men de fleste sletter jeg med en gang. Jeg vil spare barna for alle disse inntrykkene, forklarer han.
Isteden kobler han og andre syriske flyktninger av med å spille fotball.
— Vi forsøker egentlig å leve et så normalt liv som mulig. Fotballkampene våre hjelper oss til å glemme. Vi har jo ingen store problemer her vi er nå, konstaterer 38-åringen nøkternt.
Han og kona foretrekker å se på en god film, istedenfor å la de elendige nyhetene fra hjemlandet flomme inn via TV-apparatet. For barna går det helst i amerikansk animasjonsfilm, men også faren i huset har en forkjærlighet for akkurat det.
— Favorittfilmen min er Avatar , sier han med et glis.
— Og jeg liker Titanic . Jeg vil helst ha filmer med romantikk, ler kona.
- Vil ta mer enn en generasjon å reparere
Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen kritiserer Europa og det internasjonale samfunn for ikke å ha tatt den syriske flyktningbølgen inn over seg.
— Dette er den desidert største flyktningkrisen verden har sett siden andre verdenskrig. Det er en katastrofe våre barn og barnebarn må forholde seg til i fremtiden, sier Egeland.
Mens Syria og regionen flommes over av nær 11 millioner syriske flyktninger, er det hittil svært få europeiske land som har klart å besvare FNs og de internasjonale hjelpeorganisasjonenes bønn om økonomisk bistand og relokalisering av flyktningene.
50 milliarder i nødhjelp
— Det er mange i Europa som ikke har skjønt hvor ille situasjonen er. Dette vil det ta mer enn en generasjon å reparere, fastslår Egeland. På et internasjonalt donormøte i Berlin rett før jul var han med på å be om rekordhøye 50 milliarder kroner i nødhjelp til humanitær bistand for ofrene for krigføringen i Syria.
— Den bitre realiteten denne vinteren er at vi vil svikte millioner inne i Syria og i nabolandene uten ekstraordinær innsats, sa han i sin tale til donormøtet.
Ifølge offisielle tall fra FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR) befinner deg seg nær 650.000 registrerte, syriske flyktninger i Jordan. Men da Aftenposten rett før jul deltok på en konferanse om flyktningkrisen ved den jordanske dødehavskysten, uttalte Jordans planleggingsminister Ibrahim Saif at det reelle tallet på flyktninger fra nabolandet er rundt 1,4 millioner.
Økende uro og misnøye
Flere toppolitikere og akademikere på konferansen vektla at den massive flyktningtilstrømming nå utgjør en enorm utfordring for Jordan, både logistisk og økonomisk. Det har tidvis vært uro og interne konflikter blant de syriske flyktningene i Zaatari-leiren, og økende misnøye i den jordanske befolkningen med hvilken innvirkning situasjonen har på økonomien i landet.
Jordan, som har litt over syv millioner innbyggere, er trolig det landet i verden som akkurat nå har flest flyktninger. Fra før har nasjonen over to millioner registrerte palestinske flyktninger. De fleste har vært så lenge i landet at de har fått innvilget statsborgerskap. Jordan har også tatt imot et stort antall irakske flyktninger fra krigen i Irak.
I en rapport fra begynnelsen av desember kritiserer Amnesty en rekke europeiske land for å gjøre lite eller ingenting for å bøte på flyktningesituasjonen som nå råder i Midtøsten. Land som Kroatia, Kypros, Italia, Slovenia og Polen hadde inntil da ikke sagt seg villig til å ta imot en eneste syrisk kvoteflyktning.
30.000 i Sverige
Best i klassen er Tyskland og Sverige. Svenskene godkjente alene over 30.000 asylsøknader fra syriske statsborgere i fjor.
Norge vedtok på sin side i 2014 å ta imot 1500 syriske kvoteflyktninger.
— Det er viktig at norske myndigheter prioriterer dem som har de største relokaliseringsbehovene. Disse er funksjonshemmede, desertører, seksuelle minoriteter, enslige mødre med barn og palestinere, sier Jan Egeland.