Verden

Taliban tok makten. Det gjør IS rasende.

Taliban og IS har mange fellestrekk. Likevel er de bitre fiender.

Taliban-krigere utenfor Kabuls innenriksdepartement. Bildet er tatt dagen etter at gruppen offisielt tok makten i landet, 15. august. I maktrollen har Taliban en rekke trusler, men øverst på listen står IS, mener Afghanistan-ekspert Kristian Harpviken.
  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

Les alt om situasjonen i Afghanistan her

De er ekstreme islamister. De har stått bak en rekke terrorangrep. De ønsker en autoritær islamsk stat, og de viker ikke unna vold for å nå målet.

Ordene over brukes ofte for å beskrive både IS og Taliban.

Sistnevnte tok kontroll over Afghanistan for to uker siden, mens IS sier de sto bak angrepet mot flyplassen utenfor Kabul torsdag. Flere titalls ble drept.

Til tross for at de to gruppene ofte beskrives på samme måte, er Taliban og IS bitre fiender.

Hvorfor?

Les også

To eksplosjoner utenfor flyplassen i Kabul – minst 85 drept

Mangeårig krig

IS har lenge ført krig i både Syria og Irak. I 2015 gjorde gruppen seg for alvor kjent i Afghanistan med et brak. Da gjennomførte IS et terrorangrep i Kabul. Over 80 mennesker døde. Overfor Aftenposten beskrev øyenvitner angrepet som et hav av skrik.

Den afghanske regjeringen var raskt ute med å fordømme angrepet. De fikk støtte fra uventet hold: Taliban. Gruppen tok tydelig avstand fra angrepet i en sjelden uttalelse.

Rivaliseringen mellom Taliban og IS startet i januar 2015. Da lanserte IS sin første gren i Afghanistan. Denne grenen ble kjent som ISIS-Khorasan. Hvor tette bånd de har til selve roten av IS, er ukjent. Men selv påstår de å være en del av den internasjonale terrorgruppen.

Kort tid etter startet Taliban en militær offensiv mot IS. Spesialstyrken på 1000 krigere hadde én jobb: å slå ned på IS. De drepte et ukjent antall IS-krigere. IS svarte med å halshugge medlemmer av Taliban.

Slik har de to gruppene fortsatt å krige seg imellom. I 2020 satte IS ord på sin misnøye med Taliban.

Bitre fiender

Da hadde Taliban nettopp inngått en fredsavtale med USA. Den gikk ut på at Taliban lovet å ikke angripe vestlige styrker, så lenge Vesten trakk seg ut av Afghanistan. Avtalen ble sett på som en stor seier for Taliban og ga gruppen betydelig politisk legitimitet.

Men den imponerte ikke IS. Tvert imot. De mente Taliban inngikk enn allianse med «korsfarerne», altså USA. «Frafalne» var ordet IS brukte i ett av sine nyhetsbrev for å beskrive Taliban. Videre skrøt IS av at de ikke hadde planer om å avslutte sine terrorangrep mot Vesten.

De sluttet heller ikke å angripe afghanere. Særlig ikke sjiamuslimske afghanere. I mai 2020 angrep de en barneskole i Kabul. Minst 80 elever, hovedsakelig unge jenter, ble drept.

Kort tid etter angrep IS også en gruppe mineryddere. Da gikk Taliban nok en gang ut og fordømte angrepet.

Men hvorfor liker ikke Taliban IS?

Forskjellige tolkninger

– Det er fordi Taliban helst vil slippe å ha konkurrenter om sitt prosjekt i Afghanistan, sier Prio-forsker Kristian Harpviken.

IS’ posisjon i landet er ikke veldig sterk. Likevel utgjør de en trussel mot Taliban. Det er det hovedsakelig to årsaker til. Harpviken forklarer det slik:

IS har vist både vilje og evne til å gjennomføre store terrorangrep. Angrepene kan være en betydelig utfordring for Taliban om de fortsetter under deres styre. Sikkerhet er en prioritet for Taliban. Den har de lovet å forbedre i Afghanistan.

Hvis IS nå fortsetter terroren, stiller det et alvorlig spørsmål ved Talibans troverdighet.

På toppen av dette kan IS fremstå som et alternativ til Taliban for gruppens mer ekstremt radikale medlemmer. Da særlig om Taliban må moderere seg for å vinne verdens gunst.

I tillegg har de to partene ulik ideologi:

1. Uenige om den «perfekte stat»

  • Talibans mål er å opprette én islamistisk stat i Afghanistan.
  • IS mener derimot at dette er nasjonalistisk i negativ forstand. De synes ikke Afghanistan er stort nok. IS vil ha et verdensomspennende kalifat uten landegrenser, med hele det muslimske samfunnet.

2. Al-Qaida-tvisten

  • Taliban har lenge stått på god fot med terrorgruppen Al-Qaida. Da USA gikk inn i Afghanistan i 2001, var det for å spore opp deres medlemmer etter 9/11-angrepet.
  • IS og Al-Qaida er ikke like gode venner. Hvis du går 20 år tilbake i tid, oppsto IS egentlig som en utbrytergruppe fra Al-Qaida, forklarer Harpviken.

3. Sjia-spliden

  • Taliban består hovedsakelig av sunnimuslimer. Gruppen er tradisjonelt imot sjia-minoriteten i landet. Flere i Taliban mener sjiamuslimer er vantro. Men dette er ikke et hovedpoeng for gruppen.
  • Dette mener IS ikke er godt nok. IS er grunnleggende anti-sjia. Mange av terrorangrepene de står bak, har vært rettet mot sjiamuslimske områder og hellige steder.

På lang sikt kan disse forskjellene bli en alvorlig verkebyll for Taliban.

Fare for borgerkrig

Flere har spådd full borgerkrig i Afghanistan når vestlige styrker offisielt er ute 31. august. Spliden mellom Taliban og IS kan bli sentral i et slikt narrativ, tror Harpviken.

I sin nykaprede maktposisjon har Taliban en rekke utfordringer og trusler. Men hvilken av disse kommer mest sannsynlig til å være truende over lang tid?

– Da vil jeg si at IS kanskje står på toppen av den listen, avslutter Harpviken.

Les også

  1. Nordmann var meter fra eksplosjonen i Kabul. – Jeg var så heldig!

  2. «Jeg vil jobbe for å forbedre landet mitt så lenge jeg lever», skrev 28-åringen. Så ble han kidnappet av Taliban.

  3. Europa kan få en ny flyktningstrøm: – Det er ikke noe liv for oss afghanere

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. IS
  3. Taliban