Sovjetunionens siste leder Mikhail Gorbatsjov er død
Den tidligere presidenten for Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, er død. Han ble 91 år gammel.
Sovjetunionens siste statsleder Mikhail Gorbatsjov er død. Han døde på et sykehus i Moskva etter lang tids sykeleie.
Han var generalsekretær i det sovjetiske kommunistpartiet fra 1985 til 1990 og Sovjetunionens første og eneste president fra 1990 til 1991.
Gorbatsjov innførte reformene glasnost og perestrojka, som bidro til Sovjetunionens oppløsning og avslutningen av den kalde krigen.
– Felte dødsdom over Putins Russland
– Etter min mening er Gorbatsjov én av de tre største politikerne i det 20. århundre, sier mangeårig journalist og forfatter Hans-Wilhelm Steinfeld.
Steinfeld er blant få norske journalister som har møtt Gorbatsjov. Han var NRKs korrespondent i Moskva i flere perioder.
– Han sto for de mest positive forandringene i Europas politikk siden Hitlers død, legger han til.
– I sin bok fra 2017, som heter «Jeg forblir optimist», feller han en dødsdom over Putins Russland. I den boken beskriver han den russiske stat som degradert og samfunnet demoralisert.
Mikhail Gorbatsjov: Reformatoren som forandret historien
Fikk Nobels fredspris
Bakgrunnen for reformene var en stagnerende økonomi. Perestrojka sto for omstrukturering og innføring av markedsøkonomiske elementer i økonomien. Glasnost handlet om større åpenhet og ytringsfrihet.
For sitt reformarbeid ble Gorbatsjov tildelt Nobels fredspris i 1990. Han brukte deler av fredsprispengene til å kjøpe inn datamaskiner til den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta. Avisen har en grunnleggende maktkritisk holdning.
«Mikhail Gorbatsjov endret verden. Han åpnet mulighetene for avspenning og en helt ny verdensorden», skriver utenriksminister Anniken Huitfeldt til VG.
– Han hadde en enorm betydning for å få en slutt på den kalde krigen, sier Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen til NTB.
– Hans personlige ønske om å bruke den makten han satt med til å ruste ned, og til å ta det første skrittet selv, før USA og daværende president Ronald Reagan ville svare, var helt avgjørende, mener hun.
– En kan ofte lure på hvor stor betydning en person kan ha i verdenspolitikken, men akkurat i dette tilfellet er jeg overbevist om at hans visjon var utrolig viktig, sier Wilhelmsen.
– Den demokratiske veien er den eneste riktige
I 2021, på 30-årsdagen for kuppet som nesten felte ham, tok Gorbatsjov til orde for at Russland burde bevege seg i en demokratisk retning.
– Jeg mener det vi lærte den gang, fortsatt er relevant i dag. Jeg mener den demokratiske veien for å utvikle Russland er den eneste riktige, og at det kun er på denne måten landet vårt kan utvikle seg og løse problemer, sa den da 90 år gamle Gorbatsjov i en uttalelse, sitert av NTB.
19. august 1991 forsøkte en rekke politikere og offiserer som ikke støttet opp om Gorbatsjovs demokratiske reformer, å avsette ham. De sju kuppmakerne lyktes imidlertid ikke på grunn av uventet hard motstand fra Moskvas innbyggere og Russlands leder Boris Jeltsin.
– Folk ønsket ikke å vende tilbake til gamlemåten. De demokratiske institusjonene som ble etablert under perestrojka (gjenoppbygging) overlevde prøven, sier Gorbatsjov.
Sovjetunionen overlevde imidlertid ikke kuppet. I desember samme år brøt landet sammen, og Gorbatsjov gikk formelt sett av første juledag. Etter at Vladimir Putin tok over makten i Russland i 2000 har Gorbatsjov ofte uttrykt bekymring for fremtiden til landets demokratiske institusjoner.
Putin-kritiker
Gorbatsjov gjorde flere mislykkede forsøk på å komme tilbake i politikken etter sin avgang. Han markerte seg som en kritiker av Putin-regimets totalitære og udemokratiske sider, men også amerikansk utenrikspolitikk.
I 2014 forsvarte den tidligere presidenten Russlands folkerettsstridige annektering av Krym-halvøya.
Samme år deltok den aldrende Gorbatsjov i 25-årsmarkeringen for Berlinmurens fall med å advare mot en ny kald krig og kritiserte vestlig hovmod etter kommunismens fall.
Mens mange russere ga Gorbatsjov skylden for 1990-tallets økonomiske problemer og politiske vanstyre, vil han i Vesten bli husket som fredsprisvinneren som fikk slutt på den kalde krigen.
