Verden

Putin nekter for at soldatene er russiske. Derfor vakte en russisk dom oppsikt.

Putin kommer med så tøffe krav til USA og Nato at det ikke er mulig å innfri dem. Han ber om å reversere den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa de siste tre tiårene.

President Vladimir Putin i samtale med forsvarssjef Valerij Gerasimov.
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale
    Aftenpostens Russland-korrespondent
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Det er sjelden at tørre referater fra domstoler vekker oppsikt. En fersk dom fra distriktsretten i Rostov sør i Russland slo ned som en bombe.

Bakgrunnen er at russiske soldater invaderte den ukrainske halvøya Krim i 2014. Soldatene var maskerte og hadde uniformer uten kjennemerker. Putin benektet at de var russiske, og han hevdet at de var lokale selvforsvarsgrupper. Det var ikke sant.

Senere innrømmet Putin at han hadde gitt ordre flere uker tidligere om å ta halvøya, som Russland annekterte i mars 2014.

Like etter brøt det ut en krig øst i Ukraina. Hele tiden har Putin påstått at Russland ikke har soldater der. Nå har en russisk domstol kommet med oppsiktsvekkende opplysninger.

Sendte mat til russiske soldater

V. N. Zabulajev var ansatt i et russisk firma i Rostov. Jobben hans var å sende forsyninger til tusenvis av russiske soldater som kjemper i krigen i Øst-Ukraina. Annenhver uke sendte han en kolonne med 70 lastebiler med mel, ferske grønnsaker og boksmat. Sjåførene fikk ekstra godt betalt fordi de risikerte livet når de kjørte til krigssonen. På grensen ble lastebilene kontrollert av forsvaret. De russiske skiltene ble fjernet, og så kjørte kolonnen inn til de to utbryterrepublikkene.

Zabulajev skal ha betalt penger under bordet til en russisk militærsjef slik at de kunne stjele deler av forsyningene. Han ble dømt for bestikkelser og for å ha solgt forsyninger som egentlig skulle ha vært sendt til «de militære enhetene i Russlands væpnede styrker som er utplassert i DNR og LNR», heter det i dommen.

DNR og LNR er forkortelsene for de to utbryterrepublikkene i Donetsk og Luhansk. Over 13.000 mennesker er blitt drept siden krigen brøt ut for snart åtte år siden. Putin har hele tiden kalt det en borgerkrig, og han har gjentatte ganger nektet å forhandle med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Han har begrunnet det med at han ikke kan forhandle om en krig der Russland ikke er med.

Dommen ble publisert i november, men journalister oppdaget den først onsdag denne uken. Dagen etter sa Putins pressetalsmann at det måtte være en feil fordi «det finnes ikke russiske soldater der», ifølge Interfax.

Samme dag ble dommen fjernet fra nettsiden, og dommeren prøvde å bortforklare det som hadde skjedd.

Flere medier og organisasjoner har tidligere dokumentert den russiske tilstedeværelsen i Ukraina, men det er første gang at det kommer frem i offisielle russiske dokumenter.

I snart åtte år har det rast en krig i Øst-Ukraina. Over 13.000 mennesker skal være drept.

Er redd for krig

Russland har oppmarsjert store styrker og utstyr ved grensen til Ukraina. USA og Nato har advart om at russerne kan komme til å angripe nabolandet neste måned. Det har Kreml avvist.

Samtidig har Putin lovet å opprettholde et høyt konfrontasjonsnivå med Vesten. Kreml har utarbeidet utkast til en traktat mellom USA og Russland. Kreml krever nå at Nato:

  • Stopper alle militære aktiviteter i Ukraina, Øst-Europa, Kaukasus og Sentral-Asia.
  • Kan ikke ha soldater eller utstyr i Øst-Europa og tidligere sovjetiske republikker, og alliansen kan ikke ha flere soldater i disse landene enn den hadde i 1997. I praksis vil det bety at Nato ikke kan ha noen tilstedeværelse i Polen, Tsjekkia og de baltiske landene.
  • Skal ikke utvides videre østover.
  • USA kan ikke ha noen atomvåpen i Europa.
Soldater som kjemper mot ukrainske styrker øst i landet. Ifølge en russisk dom kan mange av dem være russiske.

Ikke mulig å innfri

I praksis ville det bety å reversere den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa siden Sovjetunionens fall for 30 år siden. Putin vet at USA og Nato ikke kommer til å innfri disse kravene, mener flere eksperter.

Det betyr at Russland på egen hånd vil sørge for sin sikkerhet og vil mest sannsynlig gjøre det med militærtekniske virkemidler, skriver Carnegie-forskeren Dmitrij Trenin på Twitter.

De siste par ukene har russerne kommet med stadig nye og tøffere krav, og de er blitt endret fra den ene dagen til den neste. Det har fått flere til å frykte at russerne egentlig ikke ønsker å forhandle, men at de heller vil bruke dette som et påskudd for å gå til krig.

Vet at de får nei

For USA og Nato ville dette være å kapitulere fullstendig for Moskva, noe som er politisk uakseptabelt. Det er også uklart hvorfor USA og europeiske land plutselig skulle gå med på å endre det sikkerhetspolitiske systemet i Europa på en slik revolusjonerende måte, mener analytikeren Fjodor Lukjanov.

Han tror at Moskva skjønner dette og forventer et nei, men at målet heller er å bruke dette som en unnskyldning.

– Med andre ord å få frie hender til å gjennomføre operasjoner for å endre et system som Kreml ikke liker. Det mest interessante nå er hvilke handlinger man planlegger når det kommer et nei, sier Lukjanov.

Hvis Vesten ikke innfrir, vil Russland svare militært, sa landets viseutenriksminister Sergej Rjabkov til Izvestia mandag.

Har det travelt

USAs president Joe Biden har sagt han vil forhandle med Putin for å prøve å finne en løsning, men Kreml sier nå at de vil at slike samtaler skal starte allerede lørdag denne uken.

Militære eksperter har pekt på at de russiske soldatene ligger i telt i grenseområdene, og at det er begrenset hvor lenge de kan gjøre det vinterstid. Hvis Putin planlegger militære operasjoner, kan han ikke vente for lenge.

Samtidig har russerne fortsatt å sende avanserte våpensystemer og soldater til grensen. Denne uken kom det frem at Russland har lagt begrensninger på sivil luftfart i disse områdene fremover. I tillegg er russere blitt oppfordret til å gi blod til blodbankene. Forrige uke beskyldte Putin ukrainerne for å drive med «noe som ligner folkemord».

Per Kristian Aale er Aftenpostens Moskva-korrespondent. Følg ham på Instagram her eller på Facebook her.

Les mer om

  1. Russland
  2. Ukraina
  3. Vladimir Putin