Hun gikk av etter syv timer. Mandag blir hun trolig valgt på nytt.

Mandag kan Magdalena Andersson velges som statsminister for annen gang på en uke. Statsvitere mener vi må flere år tilbake for å forstå kaoset i Riksdagen.

Syv timer etter at Magdalena Andersson ble valgt til Sveriges første kvinnelige statsminister onsdag morgen, gikk hun av. Torsdag ettermiddag nominerte talmannen i Riksdagen henne på nytt som statsminister. Han vil ha ny avstemning mandag.

Samtidig kom han med sterk kritikk av det som hadde skjedd dagen før.

– Jeg beklager dypt den hendelsesutviklingen vi så, sa Andreas Norlén, som har jobben som tilsvarer stortingspresidentens.

Han mener at kaoset kunne vært unngått. Og han frykter det skader tilliten til Riksdagen og politikerne.

Norlén kom spesielt med kritikk av Miljöpartiet. Han mener de burde sagt fra på forhånd at de kunne komme til å trekke seg fra regjeringen. Da ville han sørget for at statsministeravstemningen hadde kommet senere.

– Jeg tror at det faktum at Riksdagen på morgenen velger en statsminister som syv timer senere ber om å bli fristilt, fremstår som ubegripelig for det svenske folket, sa Norlén.

Han prøvde også å svare på spørsmålet om Andersson faktisk kunne gå av før hun hadde tiltrådt. Norlén sa at tilfellet var helt unikt, og at det ikke fantes regler for dette. Ingen hadde forestilt seg at noe slikt kunne skje.

Ble hun egentlig statsminister?

Dette er det ulike meninger om blant ekspertene. Professor i statsvitenskap Jan Teorell ved Stockholms universitet mener svaret er nei. Andersson tiltrådte aldri. Hun rakk aldri å tiltre formelt i statsråd på slottet. Andre mener hun ble statsminister idet hun ble valgt. Heller ikke talmann Andreas Norlén hadde et klart svar på dette. Han kalte det et akademisk spørsmål.

Hva skjer nå?

Det blir ny statsministeravstemning. Selv om et parti går ut av regjeringen, er ikke situasjonen i Riksdagen endret. De partiene som ville ha Magdalena Andersson som statsminister onsdag, sier de vil slippe henne til igjen. Derfor venter alle at hun faktisk blir regjeringssjef.

Er det sikkert?

Nei. Andersson ble sluppet frem med knappest mulig margin i statsministeravstemningen onsdag.

– Men om noen skulle trykke feil, slik at hun ikke blir valgt på grunn av en misforståelse, blir det ny avstemning. Hvis ikke noe veldig uventet skjer, taler alt for at hun blir valgt til statsminister, sier Teorell.

Hvorfor gikk hun da av?

Årsaken var at Miljöpartiet går ut av dagens regjering. Siden Andersson nå skal prøve å danne en ren sosialdemokratisk regjering, må hun ha ny godkjenning.

Hvorfor ble det slik?

En rekke hendelser påvirket hverandre og skapte en dominoeffekt som ingen hadde sett for seg:

• Tirsdag kveld gjorde Magdalena Andersson en avtale med det sosialistiske Vänsterpartiet om å gi mer til minstepensjonistene.
• Onsdag morgen varslet Centerpartiet at de ikke ville støtte regjeringens budsjett fordi de mente det hadde for sterk venstrevri.
• Onsdag ettermiddag ble derfor den rødgrønne regjeringens budsjettforslag nedstemt.
• Et alternativt forslag fra Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna fikk flertall.
• Det førte til at Miljöpartiet trakk seg fra regjeringen. Partiet nektet å styre landet på grunnlag av et budsjett som Sverigedemokraterna har vært med på, og som også senker bensin- og dieselprisene.

– På kort sikt var det en kjede av hendelser som førte til at det ble slik. Den umiddelbare årsaken var at Centerpartiet ikke støttet regjeringens budsjett. Men i et lengre perspektiv startet dette i 2010, da Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen, sier professor Jan Teorell.

Så hva er den egentlige bakgrunnen?

Det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraternas inntreden i svensk politikk endret det politiske landskapet. Det tradisjonelle skillet mellom høyre- og venstresiden ble ikke like klart. Store saker som flyktningkrisen, gjengkriminaliteten og globalisering har endret konfliktlinjene, sier Jan Teorell. De borgerlige partiene som tidligere satt sammen i regjering, er for eksempel svært uenig i disse spørsmålene.

I tillegg kommer det betente spørsmålet om hvordan partiene skal forholde seg til Sverigedemokraterna, som flere av partiene beskriver som høyreekstremt.

– Om man skal lete etter grunnårsaken til den politiske situasjonen i dag, handler det om disse tingene, sier Teorell.

Ved det siste valget, i 2017, ble Sverigedemokraterna tredje største parti. Den gang ville ingen av partiene snakke med Sverigedemokraterna. Budsjettforslaget sammen med Moderaterna og Kristdemokraterna denne høsten er derfor noe helt nytt.

– Det som har skjedd, er en konsekvens av at begge blokkene i svensk politikk er dypt splittet, sier førsteamanuensis i statsvitenskap Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Han peker på at Stefan Löfvens regjeringer ikke har hatt noe flertall i Riksdagen. Flertallet vil ha en annen politikk. Men det er ikke flertall for en annen regjering, sier Thorsen. Også han minner om Sverigedemokraternas inntreden.

Hva slags regjering får Sverige nå?

Det er ventet at det blir en ren sosialdemokratisk regjering.

Jan Teorell tror situasjonen blir litt som i Danmark, der mindretallsregjeringen søker flertall med ulike partier avhengig av sak.

– Tør du spå om valget neste år?

– Etter denne uken vil jeg knapt spå om hva som skjer i morgen, sier Teorell.

Statsviter Dag Einar Thorsen i Norge sier at den eneste måten å «løse» situasjonen på, er gjennom valg.

– Men velgerne er like splittet som Riksdagen. Så det er ikke sikkert valget neste år vil endre Riksdagens sammensetning, sier Thorsen.

Så hvem styrer Sverige?

Sveriges avtroppende statsminister, Stefan Löfven, leder et forretningsministerium med sosialdemokratene og Miljöpartiet. Overgangsregjeringen sitter helt til en ny regjering tiltrer i statsråd på slottet.

– De vil få orden på dette. Men det er rotete og vanskelig for velgerne å forstå. Dette burde vært løst uten så mye rabalder. Det kan svekke folks tillit til politikerne, sier professor Jan Teorell.