Verden

Millioner mangler jobb. Nå må lutfattige grekere også ta seg av hele flyktingstrømmen.

ATHEN (Aftenposten): Arbeidsledige Andria Durai (37) har hverken råd til medisiner eller mat. Nå må han dele på godene med tusenvis av migranter.

Andria Durai har vært arbeidsledig etter at han mistet jobben i anleggsbransjen for to år siden. Heller ikke kona har jobb. Øystein Langberg

  • Øystein Langberg

Aftenpostens korrespondent Øystein Langberg

2016 kunne blitt året da Hellas omsider begynte å se slutten på en åtte år lang økonomisk nedgangstid. I stedet har landet fått en ny kjempekrise i fanget.

— Det finnes ikke lys i tunnelen. Jeg tror situasjonen vår bare kommer til å bli verre fremover. Hellas har ikke mye å stille opp med for å hjelpe disse stakkars flyktningene, sier Durai.

Les hva grekerne vi møtte hadde å si om krisen:

Arbeidsledighet på 24,6 prosent

Aftenposten møter den slitne barnefaren på et lokalt legesenter et stykke utenfor sentrum av Athen. Her tilbyr frivillige medisinsk hjelp til fattige grekere uten helseforsikring. Durai er innom for en kjapp tannsjekk og får også med seg litt mat og en pakke bleier til barnet sitt.

Han og kona er bare to av 1,2 millioner grekere uten jobb. Arbeidsledigheten er på 24,6 prosent.

Andria Durai har vondt i tennene og får en tannsjekk på en gratisklinikk i Athen. Øystein Langberg

— Vi voksne kan alltids gå uten mat en liten stund, men det verste er ikke å ha nok mat og medisiner til babyen. Uten denne gratishjelpen ville det ikke gått rundt for oss, sier Durai.

  • Athen er full, mener myndighetene: Her er grafen som viser hvor raskt Hellas går mot bristepunktet.

Må dele med flyktninger

Legesenteret får utstyr og medisiner gjennom donasjoner fra inn- og utland. Behovet var allerede enormt, men er i løpet av de siste ukene blitt enda større. Mens Aftenposten er på besøk kommer flere leger innom senteret og henter medisiner som de skal ta med til en flyktningleir i nærheten.

— Vi har ingen mulighet til å hjelpe alle, men når det er en krise, stiller vi opp der det trengs. For noen måneder støttet vi offentlige sykehus som var gått tomme for kreftmedisin, nå bistår vi med medisiner til flyktninger, sier Penelope Barberi (40), som har jobbet som frivillig på senteret siden hun mistet jobben i 2011.

Mange grekere hjelper flyktninger og migranter som har slått seg til i gatene i Athen.

30.000 flyktninger strandet i Hellas

Etter at Makedonia stengte grensen i nord, har det hopet seg opp med migranter i Hellas. Rundt 30.000 er nå strandet i landet, og antallet vokser fort.

— Dette er enorme tall for et land som har så store problemer, men vi må bare hjelpe så godt vi kan. Det er uaktuelt for oss å la være å hjelpe flyktningene, sier Barberi.

Nesten ingen kommer seg nordover:

Les også

Nye tall: Færre og færre asylsøkere til Norge

Legger skylden på EU

Hun får støtte av småbarnsfaren Durai.

— Jeg føler meg ikke truet. Dette er folk som trenger beskyttelse og hjelp til å komme seg ut av en veldig vanskelig situasjon.

Begge er imidlertid usikre på hva som kommer til å skje med det greske samfunnet fremover, om situasjonen forverres.

— Hellas står midt i en humanitær krise. Hvor er solidariteten? Jeg kunne aldri sett for meg at EU ville behandle oss slik, sier Barberi.

Hele 92 prosent av grekerne føler at EU har overlatt Hellas til seg selv, ifølge en fersk meningsmåling. Den ble tatt opp før EU-kommisjonen tidligere denne uken annonserte en hjelpepakke på 700 millioner euro til landene som er hardest rammet av krisen.

Frykter stor krise

Hellas har fått mye kritikk fra andre EU-land for at grensekontrollen nærmest har vært ikke-eksisterende. Angeliki Dimitriadi, forsker i tenketanken Eliamer, sier at både EU og Hellas må ta sin del av skylden for dagens kaotiske situasjon. Hun mener innsats fra frivillige har bidratt til å avverge en komplett katastrofe.

— Den greske staten har ingen kapasitet til å håndtere det vi nå ser, og jeg frykter at den frivillige innsatsen på et tidspunkt ikke lenger vil strekke til. Det er begrenset hvor lenge folk orker å holde på og hvor mye ressurser de kan bruke på dette, sier Dimitriadi.

Liten fremgang for de høyreekstreme

Foreløpig er det få tegn til at frustrasjonen rettes mot flyktningene. Høyreekstreme Gyllent Daggry, som for tiden har flere saker gående mot seg i rettssystemet, har ikke klart å øke oppslutningen nevneverdig det siste året. Dette til tross for at nesten én million migranter har passert gjennom landet de siste 12 månedene.

— Noen er selvfølgelig sinte, men at Gyllent Daggry ikke har klart å utnytte situasjonen i større grad, er påfallende. Hellas har en særegen historie når det kommer til flyktninger og solidariteten er sterk blant mange grekere. Folk er nok mest skuffet over resten av Europa og EU.

Kan den greske staten kollapse?

Dimitriadi er likevel bekymret over utviklingen i Hellas og det hun mener er en utbredt resignasjon. Hun frykter at landet er på vei mot en tilstand der flere av de grunnleggende oppgavene for en stat, ikke oppfylles.

— Vi ser en regjering som gradvis mister tillit i befolkningen uten en effektiv opposisjon. Samtidig er folket i ferd med å gi fullstendig opp, og vi er mer og mer isolert i Europa. Hellas er en svak stat både internt og eksternt, sier Dimitriadi.

Hun frykter også en kraftig forverring av forholdet til naboene på Balkan og at gamle spenninger og konflikter, igjen kan komme til overflaten.

— Dette ser ut som en perfekt storm, sier hun.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Følg Europa-korrespondenten på Facebook

Londons populære ordfører vil kjempe for å få britene ut av EU :

Les også

Her er 48 bilder som viser hvorfor det er så lett å elske ham


Slik utviklet den greske krisen seg

1981: Hellas blir medlem i EF. Landet opplever stor økonomisk vekst.

2001: Hellas tar i bruk euroen. Den eventyrlige veksten fortsetter. Store lån betaler for dyr utbygging av infrastruktur, OL i 2004 og en sjenerøs velferdsstat. Enorme budsjettunderskudd holdes skjult.

2009: Det kommer for en dag at det greske budsjettunderskuddet er så stort at det bryter med eurosonens pakt for måtehold og vekst. De første nedgraderingene av Hellas' troverdighet som låntager kommer.

2010: Det greske parlamentet vedtar en serie sparetiltak og mottar det første kriselånet fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

2011-12: Stadig nye sparepakker, voldelige protester i gatene, nytt gigantisk kriselån fra eurosonelandene og IMF. Under valgene i 2011 blir sosialdemokratiske PASOK nesten utradert. De går fra 43,92 prosents oppslutning i 2009 til 12,3 prosent (og 6,28 ved siste valg i 2015).

2015: Venstreorienterte Syriza vinner valget i januar. Folket sier nei til EUs lånevilkår i en folkeavstemning i juli. Grekerne forhandler frem en ny lånepakke. Syriza vinner nyvalget i september. Høsten 2015 øker tilstrømningen av migranter som kommer fra Tyrkia voldsomt, men nesten alle reiser videre.

2016: Innstramminger ved grensen mot Makedonia fører til en opphopning av migranter i Hellas. Åtte år med økonomisk krise har gitt grekerne lavere levestandard, dårligere pensjonsvilkår, høyere arbeidsledighet og et venstreradikalt regjeringsparti.

Gapet mellom eliten og folket vokser: Nå fosser radikale stemmer frem overalt

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Eksplosiv situasjon på fem greske øyer. Flyktninger, lokale innbyggere og høyreekstreme tar nå til gatene.

  2. VERDEN

    Skadet i angrep mot migrantleir i Hellas

  3. VERDEN

    Disse grafene viser hvordan Europa er i ferd med å bli friskmeldt etter finans- og eurokrisen.

  4. VERDEN

    Han skulle rydde i gresk pengerot. Nå kan han få ti år i fengsel.

  5. VERDEN

    Etter fem år i sammenhengende migrantkrise, er grekerne på Lesbos lei. – Nå får noen andre overta.

  6. VERDEN

    Norske politikere nektet adgang til greske øyer