Verden

Kunstig intelligens

Denne tegningen er laget av kunstig intelligens. Nå sprengjobber politikerne for å lage et rammeverk for den nye teknologien.

– Vi trenger en oppdatert strategi, sier Linda Hofstad Helleland (H).

Hvordan hadde Leonardo da Vinci illustrert konseptet kunstig intelligens (KI)kunstig intelligens (KI)Kunstig intelligens er informasjonsteknolog som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.?

Bildet over er hvordan KI-verktøyet Midjourney svarer på utfordringen. Det tok 30 sekunder å lage. De siste månedene har utviklingen av den nye teknologien eksplodert. Mulighetene er enorme. Det er også risikoen for misbruk.

Men hvordan holder man styr på robotene?

Det prøver politikere over hele verden nå å finne ut av.

Den siste uken er det kommet flere gjennombrudd. Politikere på kontinentet tror de har funnet frem til et slags KI-kompromiss. EU-parlamentarikeren Svenja Hahn beskriver forslaget slik: Ikke de konservatives drøm om mer overvåking, og heller ikke «venstresidens fantasi om overregulering».

Onsdag la EU-parlamentet frem et utkast til en ny lov for kunstig intelligens. Etter planen blir den vedtatt i juni.

– Det er et solid kompromiss som skal regulere KI proporsjonalt, beskytte innbyggernes rettigheter, bidra til innovasjon og styrke økonomien, sa Hahn, ifølge Reuters.

Loven blir den første av sitt slag. Et forsøk på å «temme» ChatGPT og andre former for KI-teknologi.

Og det EU bestemmer, vil også få store konsekvenser for oss i Norge.

Nye begrensninger

Veien til EUs nye lovforslaget har vært lang. Nesten to år er gått siden EU-kommisjonen første la frem forslaget. I månedsvis har EU-landenes representanter forhandlet, skriver Euractiv.

Noen av tiltakene i det nye lovforslaget:

• KI-verktøy skal klassifiseres i henhold til hvor farlige man tror de kan være. Fra liten, medium, høy og uakseptabel. Det kommer for eksempel an på om teknologien kan brukes til overvåking eller deling av feilinformasjon.
• Selskaper som utvikler KI-verktøy som kan lage tekst eller bilder, som ChatGPT eller Midjourney, må oppgi om de har brukt kildemateriell som er beskyttet av opphavsrettigheter.
• Disse KI-verktøyene må også være utviklet i henhold til EUs grunnleggende rettigheter, for eksempel retten til ytringsfrihet.
• Det blir forbudt for politiet, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner å bruke KI-teknologi som gjenkjenner folks følelser.

Det er ikke bare EU-parlamentet som sprengjobber for å lage kjøreregler for den nye teknologien. Søndag ble G7-landene, altså Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA, enige om å innføre reguleringer. Målet er å skape rom for utvikling innenfor det de kaller et «risikobasert» rammeverk.

Mange har lenge etterlyst bedre kontroll fra myndighetene. Blant dem er Oljefondets direktør, Nikolai Tangen.

– Vi mener at myndigheter og regjeringer må innføre reguleringer, sa Tangen i et intervju med Financial Times.

Mens han venter på statlige reguleringer, planlegger Tangen å innføre egne forslag til retningslinjer for selskapene fondet investerer i.

– Politikerne mangler eierskap

Én annen som savner mer aktiv styring i Norge, er Inga Strümke. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU og har skrevet den ferske boken «Maskiner som tenker».

– Min største bekymring er jo politikernes manglende eierskap til dette, at de ikke tenker at dette er noe de vil ta tak i og styre i en ønsket retning, sier Inga Strümke til Aftenposten.

Hun har lenge vært skuffet over det hun mener er manglende vilje til å forstå og ta grep om teknologien. Det til tross for at det ikke har skortet på advarsler fra fagfolk. Men nå, i takt med at folk flest plutselig kan begynne å bruke KI, begynner kanskje ting å snu.

– Alle fagfolk kan skrike høyt om fagfeltet sitt, men når vanlige folk begynner å kjenne på det, da får det politisk verdi, sier hun.

Blant politikerne som nå har engasjert seg, er Linda Hofstad Helleland (H). Hun frykter at utviklingen innen kunstig intelligens utvikler seg raskere enn regjeringen klarer å håndtere.

– Når jeg spør regjeringen om hvilken strategi de har for KI, snakker de bare om utbygging av bredbåndsnettet, sier hun.

Hun mener regjeringen har satt «den teknologiske utviklingen på brems».

Helleland var digitaliseringsminister fra 2020 til 2021. Hun understreker at det ligger enorme muligheter i bruken av KI og at denne teknologien vil skape mange arbeidsplasser. Men hun etterlyser et veikart og et rammeverk som kan definere både mulighetene og begrensningene som ligger i KI.

Savner tiltak fra Støre-regjeringen

– Vi skal bruke KI i skolen, i helsetjenesten, i politiet, i næringslivet og i hverdagen vår. Vi trenger en debatt om de etiske grunnprinsippene som skal definere hvordan vi skal benytte oss av denne teknologien, sier hun.

– Høyre la frem et forslag til en nasjonal strategi for KI mens dere satt i regjering i 2020. Kunne ikke dere laget det veikartet den gangen?

– Vi var et av de første landene som kom med en egen KI-strategi. Det var et godt grunnlag. Men de siste 2–3 årene har bruken av KI endret seg fundamentalt. Derfor er det et stort behov for en oppdatert strategi som gjør at vi kan beskytte borgernes rettigheter, friheter og personvernet på en måte som gjør at denne teknologien kan brukes på en forsvarlig måte, sier Helleland.

Hun påpeker at Norge vil få god drahjelp av EUs nye lov med reguleringer.

– Det vil jo også bli en del av norsk lovverk, på linje med GDPR. Men vi trenger mer enn det. Vi trenger rammer og prinsipper som er spesifikke for det norske samfunnet. Men foreløpig er det ingenting som tyder på at regjeringen ser dette behovet, sier hun.

I forrige uke stilte hun et skriftlig spørsmål til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik om regjeringens KI-strategi.

– Noe av problemet er at digitaliseringen bare er én del av kommunalministerens store ansvarsområde. Det er uklart for de aller fleste hvordan denne regjeringen jobber med digitalisering og hvem av de som tar ansvar for hvordan KI skal anvendes i Norge, sier hun.

– Lite nytt i Høyres utspill

I en e-post sendt via departementets kommunikasjonsavdeling svarer kommunalministeren at regjeringen er i gang med å utarbeide en ny KI-strategi.

– De etiske prinsipper som er nedfelt i den nasjonale strategien for KI er fortsatt gyldige, men det er behov for å stake ut kursen for digitaliseringspolitikken fremover. Det er vi allerede i gang med, sier Sigbjørn Gjelsvik.

Han legger til at målet for digitaliseringspolitikken er å legge til rette for nye arbeidsplasser, verdiskaping og bedre offentlige tjenester i hele landet.

– Kunstig intelligens har potensial til å løse store samfunnsutfordringer, gi folk bedre produkter og tjenester og bidra til økt velferd. Samtidig fører denne utviklingen med seg store utfordringer og etiske dilemmaer som vi tar på alvor, sier Gjelsvik i e-posten.