Derfor vil Trump ha Grønland
Trump spøker med hva han ikke vil gjøre med Grønland. Her er fire mulige forklaringer på hvorfor han vil kjøpe Grønland.
USAs president og eiendomskonge Donald Trump har nå bekreftet at ideen om å kjøpe verdens største øy er blitt diskutert i Det hvite hus.
– Strategisk ville det vært bra for USA, sa Trump.
– I bunn og grunn er det en stor eiendomshandel, fortsatte han, men la til at det ikke sto øverst på prioriteringslisten hans.
Uttalelsene har skapt oppstandelse. De kommer bare dager før Donald Trump er ventet på besøk til Danmark, selv om han har sådd tvil om det blir noe av. Statsminister Mette Frederiksen, som var på Grønland i helgen, har avvist alt snakk om salg av øya.
Ifølge Trumps rådgiver Larry Kudlow ligger både naturressurser og strategiske hensyn bak ideen, men det er ikke konkretisert hva presidenten vil med øya, selv om Trump selv spøkte ved å legge ut dette manipulerte bildet på twitter mandag kveld.
– Jeg lover å ikke gjøre dette, skriver han på twitter, med bildet av et forgylt Trump Tower malplassert på Grønland.
Interessen viser likevel hvilken betydning øya helt nord i Atlanteren har.
– I bunn og grunn er det bare en stor eiendomshandel
Her er fire mulige forklaringer på hvorfor Trump snuser på verdens største øy:
1. Nær Amerika
Grønland er en selvstyrt del av Danmark. Politisk tilhører verdens største øy Nord-Europa selv om den har meldt seg ut av EU, men naturgeografisk regnes den som del av Amerika. Forsker Marc Jacobsen ved Københavns universitet, som nå sluttfører sin doktorgradsavhandling om Danmark og Grønlands utenrikspolitikk, mener Trumps utspill må ses som del av storpolitikken, og at Grønland blir sett på som del av USAs interesseområde.
– Tankegangen er at hvis noe skjer på Grønland, vil USA reagere, sier Jacobsen.
USAs flybase på Grønland, Thulebasen, var svært viktig under den kalde krigen.
– Spørsmålet er om de vil bruke den modellen igjen og ha flere baser der, spør Jacobsen.
2. Konkurransen fra Kina
En stat som har vist større og større interesse for Grønland og for Arktis, er Kina. Da USA fikk høre at en kinesisk bank ville låne grønlenderne penger for å bygge nye flyplasser, ringte USAs daværende forsvarsminister Jim Mattis. Han tilbød sin danske kollega et lån på 600 millioner kroner, ifølge Berlingske. Til slutt bladde Danmark selv opp og ga lån.
– Det var en strategisk manøver for å holde Kina vekk, sier Jacobsen.
I sin siste årsrapport uttrykker Danmarks etterretningstjeneste bekymring for det den omtaler som Kinas økende interesse for investeringer i Grønland, og at det kan øke risikoen for politisk innblanding og press. Det gjelder både forskning, mineralutvinning, infrastruktur og turisme.
– Dette handler ikke bare om Grønland, men om konkurransen mellom USA og Kina. Hvis Kina skulle komme med militærflåter og annet, så ville det bli sett på som en utvetydig fiendtlig handling. Hvis de kommer med forskning og handel, så kan de få en strategisk fot innenfor Arktis som gir dem goodwill, men som også kan brukes til andre ting, for eksempel satellitter, sier Jacobsen.
3. Rivalisering med Russland
Nylig gjøv utenriksminister Mike Pompeo løs mot det han kalte «aggressiv» oppførsel fra Kina og Russland i Arktis. Russland, på sin side, reagerer på det USA og NATO gjør.
Rivaliseringen gjelder hele Arktis, og dermed også Grønland, sier NUPI-forsker Julie Wilhelmsen. Hun peker på at Russland har rustet opp sine militærbaser i Arktis, blant annet på Frans Josefs land, med direkte henvisning til økt amerikansk nærvær i de polare områdene.
– For bare seks år siden så man på samhandlingen i Arktis som et vinn-vinn spill og prioriterte samarbeid. Slik er det ikke lenger. Nå er det blitt veldig viktig å øke egen innflytelse i Arktis, gjerne på bekostning av andre fordi disse andre, snarere sees på som trusler enn samarbeidspartnere, sier Wilhelmsen.
Klimaendringer gjør at flere ser for seg nye næringer og nye sjøveier i Arktis. Russland, for eksempel, har store forventninger til det de kaller den nordlige sjøruten, som skal gå langs hele Russlands kyst i Arktis, sier Wilhelmsen.
Vantro i Danmark etter rykter om at Trump vil kjøpe Grønland
4. Fjær i hatten for Trump
Det er få som tror det er noen realisme i Trumps ønske om å kjøpe Grønland.
Danmark kan uansett ikke selge Grønland. Det er Grønland selv som bestemmer om øya vil være del av Danmark eller et annet land. Hvis grønlandske politikere mot formodning skulle ønske å slutte seg til USA eller et annet land, måtte det holdes folkeavstemning.
Skulle Trump likevel få ønsket oppfylt, ville det være en stor fjær i hatten for ham.
– Det ville være en stor bedrift og gjøre ham til en stor president. Mitt syn er at dette har rot i gammel kolonialistisk tankegang hvor eldre, hvite menn deler ut land. Det er et utdatert verdenssyn. Jeg er helt sikker på at Grønland ikke blir USAs stat nummer 51. I stedet er Grønland på vei mot mer uavhengighet, sier Jacobsen til Aftenposten.
Han avviser at Grønland bare er en utgiftspost for Danmark, slik Trump sa søndag.
– Det gir et lite land som Danmark større utenrikspolitisk gjennomslagskraft, sier han.
