9. november 2019 er det 30 år siden Berlinmuren falt. Denne artikkelen ble først publisert i forbindelse med 25-årsmarkeringen i 2014.

Hansjürg Denscher ble slått ned, arrestert og holdt i tre døgn fordi Stasi ville undersøke «et saksforhold».

Han er nå et av tidsvitnene som bruker mye av sin tid på å fortelle hvordan det beryktede hemmelige østtyske politiet Stasi holdt DDRs befolkning i et jerngrep.

Stasis fengsel i Berlin, omringet av vakttårn, piggtråd og høye murer, og med jerngitter foran vinduene, var ikke engang avmerket på kartet. De som kom hit, visste ikke hvor de var.

I dag er det vanskelig å forstå hvordan det gikk an. Men i det gjennomkontrollerte og overvåkede DDR kunne Stasi-fengselet i Hohenschönhausen forbli en godt bevart hemmelighet for de aller fleste.

Allestedsnærværende overvåkere

Ministerium für Statssicherheit i det tidligere Øst-Tyskland (DDR) var kjent under forkortelsen Stasi.

  • Dette var det østtyske regimets hemmelige politi og overvåkingstjeneste og var deres våpen mot avvikende, kritiske eller «vestlige» meninger.
  • Det ble grunnlagt i 1950 og oppløst etter revolusjonen i 1989.
  • Stasi overvåket egne borgere på en måte og i et omfang som verden sjelden har sett.
  • I 1989 hadde de 91.000 fulltidsansatte. I tillegg var det 181 000 uoffisielle medarbeidere og informatører.
  • Det var én Stasi-informatør pr. 180 DDR-borgere.Stasi var nærmest allestedsnærværende, på arbeidsplasser, på universiteter og i hjemmene til folk.

Polstrede celler fløt med blod og urin

Personer som det hemmelige politiet mente hadde DDR-fiendtlige meninger, kunne bli pågrepet på gaten, puttet inn i det som så ut som uskyldige varebiler, og ført inn i en garasje i dette hemmelige fengselet i Berlin.

Der ventet eviglange kryssforhør, isolasjon, trusler og noen ganger tortur. Fra de gummipolstrede cellene vi finner i kjelleren, som skulle brukes til å «roe ned» fanger, ble det vasket ut blod og urin.

Den første gangen Hansjürg Denscher fikk problemer, var han bare 15 år.

Slik ser Stasi-fengslet ut. I DDR-tiden var det ikke merket av på kartet og folk visste ikke hvor de hadde vært da de ble fengslet. Nå er det beryktede fengselet museum.
FABRIZIO BENSCH, REUTERS/NTB SCANPIX

Stasi kom da han spilte Joan Baez

Han var langhåret og gikk med hullete jeans på et kristent stevne. Stasi kom, slo ham ned, arresterte ham og holdt ham i tre døgn for å undersøke et «saksforhold». Hvilket aldri ble klart.

En annen gang var han uforsiktig med musikken han spilte. Det var hjemme i Erfurt, og vinduene på rommet hans vendte ut mot et torg. Han spilte Joan Baez, som sang «We Shall Overcome».

- Problemet var at vinduet var åpent. På torget var det en seremoni der grensevakter avla ed. Og så gjallet musikken ut på torget. Snart sto Stasi på døren. Det ble ti dager i varetekt, forteller Denscher.

I det hemmelige fengselet: En enkel celle, lys utenfra, men ingen mulighet til å se gjennom det tykke glasset. Ingenting å lese. Fangene fikk ikke ligge mellom 6 om morgenen og 21 om kvelden. Målet var å bryte dem ned.
CHRISTIAN T. JØRGENSEN / EUP-BERLIN.COM

Stasi visste alt om ham

Nå sitter han på trebenken inne i en av cellene i Stasi-fengselet. Luften blir raskt tett innenfor murveggene. Selv om det kommer lys inn av vinduet, er glasset laget slik at man ikke kan se noe på utsiden. I taket i gangen er det rødt og grønt lys som fangevokterne brukte for å signalisere om andre fanger ble ført inn eller ut av korridoren. De innsatte skulle ikke vite om hverandre.

Dagene var dominert av forhør.

Denscher har fortrengt hvordan det var da han selv satt i flere av Stasi-fengslene rundt om i DDR.

- Jeg følte meg fullstendig utlevert og hjelpeløs. Dagene var dominert av forhør. Det var dem jeg tenkte på hele tiden. I løpet av forhørene, i små setninger, forsto jeg at de visste alt om meg.

De visste at broren prøvde å få jobb i en zoologisk hage, og forhøreren lurte på om han trodde han ville få det nå. Det fikk han ikke. Den frigjørende amerikanske musikken hadde ikke falt i smak.

— Jeg ble mistroisk overfor alle

Etter hvert begynte han å tenke på hvordan de kunne vite så mye. Han jobbet i fredsbevegelsen, men prøvde ikke å rømme fra landet. Denscher forteller at han i 1983 havnet i fengsel fordi han tok initiativ til en underskriftskampanje for å få et minnesmerke for jødene som ble sendt til konsentrasjonsleir under Annen verdenskrig.

- Det var vanskelig å tro at noen av vennene mine hadde fortalt det, for de hadde jo selv skrevet under. Men etter hvert forsto jeg at noen måtte ha forrådt oss. Jeg ble mistroisk overfor alle. Det er dødelig. Den eneste jeg ikke mistenkte, var kjæresten min.

Fikk navnet på angiveren - til slutt

I 1993, da han fikk innsyn i Stasi-arkivene, kom sannheten for en dag. Han fikk vite dekknavnet til personen som hadde gitt opplysninger til det hemmelige politiet. Arkivet fortalte også hva det virkelige navnet var: Det var kjærestens.

- Da jeg fikk vite det, var det likevel over.

- Konfronterte du henne med det?

- Nei. Jeg mener det er hennes oppgave å komme med en unnskyldning til meg, sier Denscher.

Det han beklager mest, er at han ble mistenksom overfor vennene. Det ødela vennskapene.

- Det sentrale var at jeg ikke trodde mine egne venner. Stasis plan var å få oppløst min krets, og slik sett hjalp jeg dem da jeg forlot mine venner, sier Denscher.