Advarer mot «fattigdomstsunami» som følge av pandemien

En halv milliard mennesker kan ende opp i fattigdom som følge av koronasmitten. Den gode utviklingen med stadig færre fattige kan snu, advarer forskere.

– Dette viruset vil sulte oss før det gjør oss syke, sier Micah Olywangu til hjelpeorganisasjonen Oxfam. Han er drosjesjåfør i Kenyas hovedstad Nairobi.

Han har ikke hatt en eneste passasjer på tre uker. Med tre barn å forsørge er det en håpløs situasjon.

Over hele verden opplever fattige det samme som Olywangu. Da India stengte ned, ble byene nærmest tømt for løsarbeidere og andre som bodde på gatene og livnærte seg med sykkeldrosjer, tilfeldige jobber og tigging. De ble drevet på flukt i retning av landsbyene der familiene deres kommer fra.

Mange som var på vei ut av fattigdom må innse at det økonomiske grunnlaget de håpet å bygge på forvitrer.

For første gang på ti år kan andelen mennesker som lever i fattigdom øke, advarer to forskere. På oppdrag fra FN har de forsøkt å analysere hvordan koronapandemien vil påvirke verdens fattige.

De tre siste tiårene har andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom sunket. Å redusere ekstrem fattigdom er en viktig del av FNs bærekraftsmål og den såkalte «Agenda 2030».

Kunal Sen, som er leder for FNs institutt for utvikling og økonomisk forskning (UNU-WIDER), sier at fremskrittene man har gjort de siste årene kan bli reversert.

Professor Andy Sumner ved King’s College i London er en av forskerne bak studien, og sier:

– Vi ble overrasket over størrelsen på den mulige fattigdomstsunamien som kan følge covid-19 i utviklingsland.

Lukker ned samfunn uten sikkerhetsnett

Mer enn halvparten av Afrikas 54 land har innført «lockdown» for å bekjempe spredningen av viruset. Fattige afrikanere rammes særlig hardt. De jobber ofte i «uformell sektor», uten noe som helst sosialt sikkerhetsnett.

Smittetallene i Afrika er svært usikre. De fleste landene har liten kapasitet til å teste. Man må også regne med at mange dør uten at dødsårsaken blir kartlagt.

Så langt er de høyeste tallene for koronadøde fra Algerie og Marokko. Første påskedag viste statistikken fra Johns Hopkins universitetet 1661 smittede og 118 døde i Marokko. For Algerie var tallet 293 og 1914.

I de fattigste landene sør for Sahara er det få registrerte døde.

I Sørøst-Asia har Bangkok 2551 smittede og 38 døde. Indonesia har 4241 syke og 373 døde. I land som Vietnam og Kambodsja er det ikke meldt om døde.

Korrupte ledere bidrar negativt

De fattige landene er dårligst rustet for å kontrollere epidemien, eller hjelpe egen befolkning dersom mange blir syke. At mennesker ofte bor trangt, og har få muligheter for en god hygienisk standard, bidrar til at smitten kan spre seg raskt.

Disse landene er også minst i stand til å håndtere økonomiske sjokk av den typen som kommer i pandemiens kjølvann.

Den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam skriver i en analyse av forskningsrapporten: «Regjeringene i utviklingslandene må handle nå for å beskytte sine innbyggere. Beklageligvis svikter lederne i mange utviklingsland borgerne sine. De står for dårlig styresett og er korrupte.»

Reverserer den gode utviklingen

For to uker siden advarte Verdensbanken om at pandemien kan få katastrofale følger for innbyggere i asiatiske land som har tatt store skritt på veien ut av fattigdom.

«Det er en fare for at sykdommen presser regionen, en av verdens viktigste motorer for økonomisk vekst, inn i økonomisk tilbakegang», skriver The Financial Times.

Thailand er et av landene i Sørøst-Asia som kan få hardest smell på grunn av pandemien. Landet kan takke turister for mye av den økonomiske veksten. Det er en sektor som lider spesielt hardt nå.

I Vietnam er det frykt for at den voksende industrien kan få et hardt tilbakeslag.

Over hele regionen er det de fattigste som rammes hardest. Ufaglærte arbeidere uten faste kontrakter er lette å si opp. The Bangkok Post meldte i slutten av mars at Thailand åpnet grensestasjonene sine for at gjestearbeidere fra nabolandene kunne reise hjem. Etter at hotellene ble stengt, er det ikke lenger arbeid for dem.

Ber de rike om å hjelpe

Onsdag 15. mai møtes finansministrene i verdens 20 største økonomer til videokonferanse. Fra den 17.–20. april er det møte i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Også det skjer via video. De skal diskutere følgene av koronakrisen. Oxfam og andre hjelpeorganisasjoner ber om at de rike landene også legger en plan for de aller fattigste, og for landene som er på vei ut av fattigdom.

Mer enn 100 hjelpeorganisasjoner ber de rike landene om å gå sammen om å ikke kreve inn gjeld fra utviklingslandene. Organisasjonene mener at det er den beste måten å hjelpe de fattigste landene på, skriver The Guardian.