Anders Krakstad (38) legger seg på dekket til den synkeferdige fiskebåten. Han stikker armen ned i hullet til likhaugen i lasterommet og synes han kan kjenne bunnen av båten. Maks 15 døde, roper han opp til kollegaen. Før natten er omme, skal mannskapet på "Siem Pilot" finne 49 døde flyktninger stuet sammen under dekk.

Hittil i år: 2300 døde

Krakstad er en av 20 nordmenn fra politi og sjøforsvar som i sommer er en del av operasjon Triton, EUs internasjonale redningsoperasjon i Middelhavet. Det norske redningsskipet "Siem Pilot" er et av de største i operasjonen. Deres viktigste oppgave er å hjelpe båtflyktninger.

Så langt i år har en kvart million mennesker lagt ut på det som kalles verdens farligste flyktningerute. Minst 2300 har mistet livet i forsøket på å nå Europa. Siden oppdraget startet i juni har "Siem Pilot" brakt i land 4774 migranter.

På skipets alle første redningsoperasjon hentet mannskapet opp et to dager gammelt spedbarn, moren hadde født under overfarten.

Umulig å være forberedt

Aftenpostens journalist Reidun J. Samuelsen og fotograf Stig B. Hansen
Stig B. Hansen

– Vi kommer tett på menneskelig nød og lidelse, og det gjør et voldsomt inntrykk på oss alle. Som på den første redningen, da vi fikk så mange små barn om bord. Vi hadde jo forberedt oss, men det er ikke mulig å være helt forberedt på det som venter, sier Lise Dunham, styrkesjefen om bord på Siem Pilot.Dunham er 41 år gammel og jobber til daglig som innsatsleder ved Oslo politidistrikt. Kontrasten til gatene hjemme er stor. Her steker solen konstant, og de langsomme dønningene fra det blå havet kommer med en lett fønvind.

– Det er vondt å se familier på flukt, og jeg tror denne turen kommer til å forandre oss alle. Vi er ikke helt den samme gjengen som dro ut. Jeg har i hvert fall fått et annet syn på ting, sier hun.

Lise Dunham er styrkesjef ombord. «The Happy ship», er kallenavnet hennes italienske kolleger har gitt Siem Pilot. Stemningen er god, tonen løs, men under oppdrag er det norske mannskapet ekstremt profesjonelle og dedikerte. Det har italienerne merket seg, og Dunham nyter respekt blant «macho'ene» i kritthvite uniformer.
Privat

Finvær er migrantvær

Forrige fredag var det vind og bølger i Middelhavet, og mannskapet på "Siem Pilot" får en uventet fridag. Lettbåten settes ut, de bader i det turkisblå vannet. Noen skal vise seg litt og tar halsbrekkende stup.

Neste dag er det flatt hav da det norske supplyskipet setter kursen sørover etter ordre fra hovedredningssentralen i Roma. Anders Krakstad har stått tidlig opp. Etter den vanlige brødskivefrokosten i kantinen gikk han på kommandobroen. Han følte det på seg: Dette blir en tett arbeidsdag.

Krakstad er militær rådgiver om bord på "Siem Pilot". Til daglig er han skipssjef hos Kystvakten, en stødig trebarnsfar, vokst opp tett på sjøen i Grimstad. I sommer har det 88 meter lange skipet i Middelhavet vært hans hjem og arbeidsplass i to perioder. Vi møter ham på toppdekket, under oss duver havet rolig frem og tilbake. En skulle tro vi var på cruise. Det er migrantvær, som de sier om bord.

— Her er det omvendt av hvordan det er hjemme. Redningene kommer når det er finvær. Smuglerne vet det må være lite vind og bølger hvis migrantene skal ha mulighet til å overleve turen, sier Krakstad, som har tittelen militær rådgiver om bord.

Redningene kommer når det er finvær, forteller Anders Krakstad.
Stig B.Hansen

Betaler opptil 2000 euro

I smuglernes overfylte venterom skal det gjøres plass til nye flyktninger. Etter noen dager med ruskevær er det mange småbåter som legger utpå denne dagen, breddfulle med flyktninger som er villige til å satse livet over havet.

Hver og en av flyktningene betaler et sted mellom 1000 og 2000 euro for overfarten. De færreste får flytevester, vestene tar for stor plass om bord og er et hinder for smuglerne når de skal stappe flest mulig passasjerer inn i de medtatte fartøyene.

Kjølecontainer med 40 lik

Siem Pilot kart.pdf
Terje Tønnessen

Arnhild Holmlimo (32) slapper av i lugaren da meldingen tikker inn fra den italienske kystvakten forrige lørdag formiddag: En fiskebåt er i ferd med å synke. Stemningen endres brått om bord på "Siem Pilot", mannskapet bryter opp fra den varme lunsjen. Alle lederne møtes på kommandobroen. Også Holmlimo blir kalt opp til broen. Spørsmålet er: Kan de ta imot 40 døde?— Er det noen som klarer det, så er det oss, tenkte jeg. Vi har fantastiske fasiliteter om bord, og vi har egen kjølecontainer, sier hun. Til daglig jobber hun i ordenspatruljen ved Sentrum politistasjon, men om bord er de omkomne hennes ansvarsområde.

Etter møtet går hun rett ned og setter kjøling på likcontaineren som står plassert på dekk. Etter 40 minutter er den nede i fire grader, omtrent som i et kjøleskap. I løpet av de tre periodene "Siem Pilot" har seilt i Middelhavet, er den blitt brukt én gang, til én person. Nå skal 40 lik stables her.

Familiemedlemmer omkommet

Det første mannskapet ser, er en blå fiskebåt. Bortsett fra noe søppel, tomme plastkanner og en og annen flytevest som slenger rundt, er dekket helt strippet for utstyr. På akterenden er det et enkelt ror.

Dekket er også tomt for mennesker. De 300 overlevende migrantene er alt reddet ut av et italiensk marinefartøy, nå overføres de til "Siem Pilot". De kroppsvisiteres, sjekkes for sykdom og registreres med et nummer. Deretter plasseres de i "rød sone" på dekk. Alle som skal inn der – og ut igjen – må iføre seg beskyttelsesdrakt, munnbind, briller og to par hansker. Flyktningene kan ha med seg sykdommer. Flere av dem har fått skabb i løpet av flyktningeruten gjennom ørkenen og over havet, andre kommer med tuberkulose eller malaria.

Blant de 300 er det kvinner som har mistet ektemenn og brødre i tragedien under dekk, men det er få scener, lite gråt. Menneskene på dekket er så utslitte at de sovner raskt.

Arnhild Holmlimo og Frank har ansvaret for omkomne flyktninger ombord på Siem Pilot. 15. august ble likcontaineren fylt i en av de verste redningsoperasjonene i Middelhavet denne sommeren.
Privat

Sirkelsag og hørselsvern

Klokken er blitt 20.30 da Anders Krakstad forbereder seg på å gå om bord i fiskebåten. Selv om solen er gått ned, holder den fuktige luften nær 30 grader pluss, og Krakstad har vurdert utstyret nøye. Han droppet den tette vernedrakten, det blir ikke mulig å gjøre jobben hvis han blir overopphetet. Han får heller tåle å få væske på seg. Han har tatt på seg en vanlig arbeidsdress, munnbind, vernebriller og tre lag med gummihansker. På bena har han gummistøvler.

Mange tanker går gjennom hodet hans da laglederen spør om han er klar. Klar for hva? Han aner jo ikke hva som venter.

Det jeg ikke skjønte da jeg stakk armen nedi haugen, var at det jeg trodde var bunnen, bare var et lik til

38-åringen har med seg en sirkelsag og hørselvern. Lukene på dekket er altfor små, de vil aldri klare å få hentet ut omkomne fra lasterommet gjennom dem. Derfor skal Krakstad sage et større hull tvers gjennom dekket for å komme til.

Det går raskt, han bryter av noen spisse plankebiter og kikker nedi.

Stablet i høyden

Det lukter en blanding av diesel, avføring og lik. Det er altfor mange armer og bein. Kropper i vridde positurer. Samtidig kjenner han en viss lettelse over synet. Her, i dette trange lasterommet, kan det umulig være plass til 40 omkomne, slik italienerne har anslått.— Det jeg ikke skjønte da jeg stakk armen nedi haugen, var at det jeg trodde var bunnen, bare var et lik til, forteller Anders Krakstad.

Under de øverste døde er det en kompakt masse av flere døde kropper. De ligger tre og fire i høyden. Krakstad puster med munnen for å holde ut stanken.

De er fire-fem stykker som jobber med å hente ut døde. En av dem er Frank, som har ansvaret for omkomne sammen med Arnhild Holmlimo. De to kjenner hverandre godt fra hverdagen i Oslo politidistrikt. Frank har tatoveringer på armene, skallen er blankbarbert. Han er en av dem med bredest ryggtavle om bord, men selv for ham er arbeidet langt tyngre enn forventet.

Vi sto med et åsted, det var mitt første inntrykk

Mens han står på dekket av fiskebåten og velger ut hvilket lik de kan få viklet ut av den sammenfiltrede haugen og heist opp i moderskipet, står Holmlimo ved kjølecontaineren og tar imot den svarte bodybagen.

Hans Waage står på «Siem Pilot» og tar imot en av de omkomne som heises opp fra fiskebåten. Arbeidet tar hele natten.
Privat

Menn fra Elfenbenskysten

Hun sjekker først om vedkommende virkelig er død. Så fotograferer hun ansiktet, mens det fortsatt er gjenkjennelig, og gir liket et nummer. Et viktig steg i identifiseringsarbeidet. Likcontaineren har 18 nedfellbare hyller, men Arnhild Holmlimo og hennes team stabler i høyden for å få plass. Det er tunge løft.

– Vi sto med et åsted, det var mitt første inntrykk, forteller Frank.

Det er flest afrikanske menn blant de omkomne i fiskebåtens lasterom. Røslige karer fra Elfenbenskysten og Kamerun samt noen andre nasjonaliteter. De døde trolig av eksosforgiftning i det trange lasterommet. Det er nesten alltid afrikanere fra sør for Sahara som sitter nederst i smuglerbåtene. Plassene er de billigste på båten, og ofte er det den "billetten" de har råd til. Andre ganger er det rasistiske årsaker til at de plasseres under dekk.

Likcontaineren heises om bord. Italienerne har tatt ut de døde, og klargjort containeren for nye oppdrag. Mannskapet på «Siem Pilot» gir den en ny omgang med sjøvann og klor - italienske menn er ikke de beste til å vaske.
Stig B.Hansen

Galgenhumor

Arbeidet på fiskebåten tar hele natten. Varmen er nærmest uutholdelig. Anders Krakstad og en kollega jobber seg ferdige under dekk. Det er altfor lavt under taket til at de kan stå oppreist i lasterommet, og Krakstad kryper på det sleipe gulvet. Galgenhumoren holder dem i gang.

På lik nummer 40 klarer ikke Arnhild Holmlimo mer. Hun er utslitt og får beskjed om å legge seg. Hun sovner raskt, men småvåkner med liklukten i nesen.

Den som tar den siste økten, er Lise Dunham, "Siem Pilot"s styrkesjef.

Reddet menneskesmuglere?

To dager tilbringer de 300 migrantene på fordekket før "Siem Pilot" mandag denne uken legger til kai i havnebyen Catania. En av dem er en kvinne som har mistet tre brødre på de billigste plassene i fiskebåtens lasterom.

Samtidig er åtte av mennene som ble reddet ut av den synkeferdige fiskebåten, nå siktet for menneskesmugling og drap. De åtte ble pekt ut av de andre flyktningene mens de fortsatt satt på dekket til "Siem Pilot", forteller dommer Michelangelo Petane.

Tre marokkanske unge menn, deriblant en 20-åring som styrte fiskebåten, fire menn fra Libya og en 17 år gammel gutt fra Syria, risikerer livstid.

De store "fiskene", bakmennene, sitter trygt i Libya, landet samarbeider ikke med italiensk politi.

Aleksander Dybwik vasker ut av likcontaineren som står på dekket av «Siem Pilot».
Stig B. Hansen

Ingen fyrverkeri

Italienske medier har lekket tragedien bredt. Mandag viste Catania sin respekt ved å avlyse byens årlige fyrverkerifestival og heller sende opp 49 hvite ballonger.

Styrkesjef Lise Dunham har vært skipets ansikt utad disse dagene. Innad har hun vært mest opptatt av å ta vare på mannskapet.

– Vi er trent for denne typen krevende oppdrag, og mannskapet ønsker virkelig å bidra, få brukt den kapasiteten de har. Samtidig var det tøft som leder å se hvordan folk gikk dypt i seg selv og tok ut sine siste krefter, sier Dunham.

Debriefingen foregår konstant kollegene imellom. Gjennom småpraten på dekk eller over en kaffekopp i TV-rommet.

— Jeg føler vi gjør en veldig viktig jobb, det er godt å få lov til å være med og hjelpe til. Vi står jo overfor en humanitær krise, sier Lise Dunham.

Før skipet legger ut igjen denne onsdagen, løftes likcontaineren på plass på dekket. "Siem Pilot" er klar for nye oppdrag.