Verden

Robert Mugabe har noe til felles med en hel generasjon afrikanske ledere. Han startet som en frigjøringshelt, men ble en autoritær leder.

President Robert Mugabe og kona Grace roper ut slagord under et partimøte i Harare 8. november. Foto: AP/ NTB Scanpix

ISTANBUL (Aftenposten): President Robert Mugabe (93) er i de militæres varetekt, men generalene nekter for at de har gjennomført statskupp.

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Visepresident Emmerson Mnangagwa har tatt over styringen av landet, opplyser ZANU PF, partiet Mugabe inntil nå har styrt.

Det kan bety slutten for styret til en av de siste gjenlevende afrikanske lederne som sto sentral i kampen mot det gamle koloniveldet og et hvitt fåmannsvelde.

Pansrede kjøretøy og soldater inntok posisjoner i Zimbabwes hovedstad Harare onsdag. Foto: AP / NTB Scanpix

– Kvalifiserer til å bli kalt diktator

Da han ble statsminister i Zimbabwe i 1980, var det mange i den vestlige verden som hadde stor tro på ham. Men når han nå i langt fremskreden alder ser ut til å ha blitt skjøvet til side, er kritikken mot ham knallhard.

– Mange i solidaritetsbevegelsen falt for ham, men han hadde allerede på 70-tallet vist sine tendenser ved hensynsløst å rydde av veien sine politiske rivaler innen frigjøringsbevegelsen, sier professor Henning Melber ved Nordiska Afrikainstitutet ved Universitetet i Uppsala, som for tiden er gjesteprofessor ved et universitet i Cape Town i Sør-Afrika.

Dette ble fulgt opp med en massakre i Matabeleland på 80-tallet. Noen sier 10.000 ble drept, andre anslår antallet til 20.000.

– Den vestlige verden brydde seg først da han senere gikk etter de hvite landeierne. Men han var aldri en demokrat. Han kvalifiserer til å bli kalt en diktator, sier Melber.

  • I begynnelsen av uken merket man at noe var på gang i Zimbabwe: «Krokodillen» og «Grådige Grace» var i ordkrig.

Robert og Grace Mugabe avbildet under seremonien som den 9. november markerte at den internasjonale flyplassen ved hovedstaden Harare var blitt omdøpt til Robert Gabriel Mugabe International Airport. Foto: TSVANGIRAYI MUKWAZHI /AP/ NTB Scanpix

En arv fra kampen mot koloniveldet

Melber, som selv er fra Namibia, har spesialisert seg på å studere afrikanske frigjøringsbevegelser. Han mener mange av de politiske lederne som kom etter koloniveldet, tok med seg metodene de hadde brukt under frigjøringskampen.

– De ble vant til voldsbruk, mistillit og undertrykkelse. De tok med seg dette videre da de tok over makten. Det er den tragiske arven fra kolonitiden, sier Melber.

Robert Mugabe kommer triumferende ut fra åpningen av Zimbabwes parlament i 1980. Foto: HONE /AP/ NTB Scanpix

Land etter land har sett de sterke menns styre

Flere afrikanske land fikk ettpartistyre. Økonomien ble kjørt i senk og politiske motstandere ble brutalt fjernet.

– Vi så det skje i Angola, der José Eduardo dos Santos ble president året før Mugabe kom til makten i Zimbabwe. Den vestlige verden overså undertrykkelsen fordi de var mer interessert i oljen. Jeg har ikke tall på hvor mange journalister som er blitt drept i Mosambik fordi de har stilt kritiske spørsmål, sier Melber.

Et annet eksempel han nevner er Kongo, der Mobutu Sese Seko styrte landet eneveldig i tre tiår så lenge den vestlige verden så seg tjent med det.

Han drar også frem Sør-Afrika, der han nå befinner seg.

– Folk er så utrolig frustrert. Løftene er ikke blitt innfridd, sier Melber.

Folk som vil ta ut pengene sine, står i kø utenfor en bank i Harare onsdag. Foto: PHILIMON BULAWAYO / Reuters/NTB Scanpix

Et alternativt syn blant afrikanske ledere

Mugabe vil bli husket for å innføre et stadig mer autoritært styre, og for å ha gjort et mateksporterende land til en tiggernasjon, skriver Sam Kiley, utenriksredaktør i Sky News på TV-stasjonens nettsider.

– Men blant afrikanske ledere har han et annet ettermæle, som folk i Vesten har en tendens til å overse, skriver han. – Han blir sett på som en frigjøringsleder som deretter ble statsminister og president i et land som ble handlingslammet av vestlige givere på 1990-tallet. Givere som insisterte på økonomiske «reformer» samtidig som de krevde demokrati.

Visepresident Emmerson Mnangagwa roper ut slagordene til partiet ZANU PF i desember i fjor. Foto: TSVANGIRAYI MUKWAZHI /AP/ NTB Scanpix

– Ønsket ikke militærkupp, men

I Zimbabwe var Mugabes styre blitt så upopulært at selv om det nå ser ut til å være de militære som skyver ham til side, så tas det imot med takk fra opposisjonen.

– Et militærkupp er ikke noe vi ønsket oss, men vi har nådd et punkt der alt som kan bidra til at vi blir kvitt ham, er akseptabelt, sier Victor Chimhutu om Mugabe. Han er forsker ved Universitetet i Bergen, etter at han flyktet fra politisk forfølgelse i Zimbabwe for ti år siden. Fra Bergen driver han den opposisjonelle grasrotbevegelsen Zimbabweyadzoka (Få tilbake Zimbabwe).

President Robert Mugabe gifter seg med den 41 år yngre Grace i 1996. De innledet et forhold mens hun var hans sekretær. Begge var gift med en annen på det tidspunktet. Foto: JOAO SILVA /AP/ NTB Scanpix

– Han ville dø ved makten

– Robert Mugabe kunne ha blitt husket som en som bygget opp Zimbabwe til å bli en stolt nasjon. I stedet vil han bli husket som en som sto for ødeleggelsen av mange generasjoners drømmer, sa pastor Evan Mawarire til Newsweek da han var på Oslo Freedom Forum i mai i år. Han er en av lederfigurene i en motstandsbevegelse som vokste seg stor på sosiale medier i Zimbabwe i fjor.

Victor Chimhutu tror folk ser tilbake på Mugabes 37 år ved makten med fortvilelse.

– Først og fremst vil han bli husket for at han ikke klarte å gi fra seg makten, sier Chimhutu. – Han ville dø ved makten.

Les mer om

  1. Zimbabwe
  2. Afrika