Svenskene vil styre Nobels fredspris
Den svenske Nobelstiftelsen ville selge Nobel-bygningen, ansette Geir Lundestads etterfølger og mener svensk stiftelseslov kan gi dem vetorett i fredspristildelinger, hevder tidligere sekretær for komiteen, Geir Lundestad, i sin bok.
I boken Fredens sekretær som ble lansert i går, kritiserer Geir Lundestad Nobelstiftelsen for å forsøke å blande seg inn i ansettelsen av hans etterfølger, Olav Njølstad.
Lundestad mener at dagens sjef for Nobelstiftelsen i Stockholm, økonomen Lars Heikensten, ville gardere seg imot å få en like stridbar sekretær som han hadde vært.
— Dersom Nobelstiftelsen skulle ansette sekretæren ville dette også kunne ha konsekvenser for utpekingen av prisvinnere. Vedkommende var vel da tenkt å skulle rapportere tilbake til Nobelstiftelsen, skriver Lundestad.
Vil ha konsern
Lundestad beskriver et linjeskifte i Nobel-familien under Heikensten. Makten forskyves fra komiteene som deler ut prisene i alt fra litteratur via fysikk til fredsprisen og til Nobelstiftelsen i Stockholm. Heikensten ønsker å utvikle en konsernmodell. En av prøvestenene var ansettelsen av Lundestads etterfølger, men der fikk de ikke innflytelse. Den norske Nobelkomiteen avviste det svenske forsøket.
Det er Nobelstiftelsen i Stockholm som forvalter og har plassert pengene som Alfred Nobel donerte, dermed rår de over pengesekken. En makt den bruker, skal en tro Lundestad.
Vil lese først
Aftenposten har forsøkt å få en kommentar fra Nobelstiftelsen i Stockholm. Informasjonsmedarbeider Emelie Molinder skriver i en mail at de vil lese boken før de kommenterer den.
— Har du fått noen reaksjon fra Nobelstiftelsen?
— Jeg har ikke fått direkte reaksjoner, men flere indirekte. De liker det ikke, sier Geir Lundestad til Aftenposten.
Harald Stanghelle skriver:
Lundestad med karakterdrap på Jagland
Unødig hemmelighold
Lundestad kritiserer Nobelstiftelsen i Stockholm for unødig hemmelighold. Alle opplysninger om prosessene frem til at nobelprisvinnere utpekes er hemmeligstemplet i 50 år. En mer naturlig grense hadde vært 30 år, slo Lundestad fast i går.
I Sverige har han møtt en kompakt motstand når han vil modernisere Nobel-institusjonenes arbeid på disse områdene. Han beskriver flere steder i boken den svenske aversjonen mot åpenhet.
Lundestad sier at han ikke har brutt mot den helligste regelen for hemmelighold, nemlig å sitere fra komiteens møter.
- Ifølge Lundestad var Jonas Gahr Støre mer aktiv for å hindre fredsprisen til Liu Xiaobo enn før antatt: Jonas Gahr Støre ville påvirke komiteen.
Ville selge huset
I boken kommer det også frem at Nobelstiftelsen ønsket at Nobelkomiteen i Oslo skulle selge sitt flotte hus i Henrik Ibsens gate. Det var for dyrt. Presset for å selge bygningen ble avvist med støtte i et gulnet papir som Lundestad fant i arkivet. Det slo fast at selv om Nobelstiftelsen er formell eier, har Nobelkomiteen bruksrett og bygget kan ikke selges uten Den Norske Nobelkomiteens godkjennelse.
Nobelstiftelsen er nå i ferd med å bygge et kjempestort hus sentralt i Stockholm og er ute etter å sikre finansieringen.
Hindret av svenskene
Lundestad viser til suksessen i Oslo med Nobelkonserten og Nobels Fredssenter.
— De norske aktivitetene hadde suksess. Det var ikke så lett å akseptere at våre svenske venner var det største hinderet for å drive suksessen videre, skriver han.
Svenske myndigheter
Den nye svenske stiftelsesloven, som ble vedtatt i 1996, er også en utfordring. Den oppretter et eget tilsynsorgan for stiftelser. Den loven ble tolket slik at Nobelstiftelsen hadde plikt til å påse at de ulike komiteene utdelte prisen i henhold til kriteriene i Alfred Nobels testamente.
— Det kunne altså tenkes at en svensk byråkratisk institusjon kunne tvinge Nobelstiftelsen til å gripe inn overfor Den Norske Nobelkomiteen i sin utvelgelse av prisvinnere ikke fulgte punktene i den svenske stiftelseslovgivningen, skriver Lundestad og viser til at dette i realiteten skaper en uholdbar situasjon der tildelingen av en fredspris i realiteten var foreløpig inntil den var godkjent av et svensk myndighetsorgan.
