Verden

To presidenter ut på én uke. Midt i en dødelig koronakrise protesterer tusenvis i gatene. Hva skjer i Peru?

Folket raser. Presidenten trekker seg etter noen dager i jobben. Men hva er bakgrunnen for uroen i Peru?

Tusenvis av mennesker marsjerer i Perus gater. De synger og løfter det peruanske flagget. Nå er de leie av korrupsjon i landet.
  • Anders Veberg
    Anders Veberg
    Journalist

112 mennesker er skadet, ni av dem med skuddsår. 41 mennesker er savnet, og minst to mennesker er døde i Peru. Tusenvis av mennesker har samlet seg i Limas gater. Perus hovedstad er blitt sentrum for de største demonstrasjonene på mange år.

Folket kaster stein og kinaputter. Politiet bruker tåregass og gummikuler. Fyrverkeri tennes på i gatene.

Her er noen av de viktigste hendelsene og spørsmålene:

1. Hvorfor demonstrerer folket?

I kjernen av demonstrasjonene ligger anklager om korrupte myndigheter. Og konflikten har boblet i landet siden 2016, forklarer Jemima García-Godos. Hun er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og kommer selv fra Lima.

De siste to årene er tre presidenter blitt tvunget til å forlate jobben. To av dem har forsvunnet den siste uken.

Den første var Pedro Pablo Kuczynski. Han ble valgt i 2016, men fikk aldri den fulle støtten fra nasjonalforsamlingen.

– Gang på gang blokkerte de lovforslag og gjorde livet vanskelig for ham. Det endte med at den valgte presidenten gikk av i 2018 etter to forsøk, forteller García-Godos. Kuczynski ble erstattet av Martín Vizcarra, som hadde jobben frem til forrige mandag.

Jemima García-Godos er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og kommer selv fra Lima.

– Kongressen oppførte seg på samme måte, sier García-Godos. De var lite samarbeidsvillige. Det ville Vizcarra gjøre noe med, og derfor fikk han Kongressen oppløst i oktober i fjor. I januar i år ble det gjennomført et nytt kongressvalg.

– Ingen kunne i sin villeste fantasi tenke seg at den nye kongressen skulle bli verre enn før, men det skjedde faktisk, sier García-Godos.

2. Korrupsjonsjegeren ble selv anklaget for korrupsjon

Den nye nasjonalforsamlingen forsøkte å kvitte seg med Vizcarra første gang i september. Da var de langt unna et flertall. For noen uker siden dukket det opp et nytt forslag om å kvitte seg med presidenten. Årsaken var anklager om at han hadde tatt imot bestikkelser for flere år siden.

– Ingen tok det helt på alvor. De trodde ikke forslaget ville få nok stemmer, slik som i september, sier García-Godos. Men mot alle odds sa 105 av 130 representanter ja til å fjerne Martín Vizcarra. Dermed mistet Peru sin andre president.

Vizcarra gikk av frivillig, men benektet anklagene om korrupsjon. Han har selv jobbet mot korrupsjon i landet. Det arbeidet er han hyllet for.

Vizcarra var en svært populær president. Nå har han fått forbud mot å forlate landet i 18 måneder.

Folket er rasende i Peru. Her holder én av demonstrantene flagget mens tåregassen sprer

Han ble raskt erstattet av den relativt ukjente Manuel Merino. Han var parlamentarisk leder for kongressen. Mens Vizcarra var populær, var ikke kongressen like godt likt. Derfor var også Merino et upopulært valg. Han skulle styre landet frem til neste valg i april. Da tok folket til gatene.

– Vi er lei av korrupsjon, av de vanlige politikerne som splitter oss for å fremme sine egne interesser, sa én av demonstrantene til Reuters. Det tok bare fem dager før også Merino forlot jobben som president.

Det skjedde søndag. Åtte ministre rakk også å trekke seg før Merino gikk.

Manuel Merino ble en svært upopulær president. Han fikk bare beholde jobben i fem dager.

3. Hva vil folket?

Da Merino trakk seg, løp også folket ut i gatene. Denne gangen for å feire.

– Det som skjedde søndag, var helt paradoksalt. Kongressen skulle velge en ny ledelse og oppnevne en ny midlertidig president. Men forslaget ble nedstemt. Heldigvis har militæret holdt seg i ro. Situasjonen er veldig uklar, og det er vanskelig for folket å få oversikt, sier García-Godos.

Mandag ble det klart at Perus kongress har valgt en ny midlertidig president, den tredje på en drøy uke.

Francisco Sagasti beskrives som en sentrumspolitiker og tilhører partiet Partido Morado. Han er 76 år og har tidligere blant annet jobbet for Verdensbanken, ifølge NTB.

Perus tredje president på en uke: Francisco Sagasti.

4. Og hva med koronaen?

Den politiske uroen i Peru er dramatisk nok. Pandemien gjør alt verre.

Koronasituasjonen i landet er alvorlig. I Peru har over 935.000 mennesker testet positivt for viruset, og over 35.000 mennesker har dødd. Det gjør Peru til ett av landene med høyest dødstall i forhold til folketallet.

– Jeg trodde ikke at folk ville gå ut i gatene på grunn av pandemien. Om du tror vi har harde restriksjoner her i Norge, er de ingenting sammenlignet med i Peru, sier García-Godos. Nå er det blant annet portforbud fra kl. 23 til kl. 04 i landet.

– Nå er to mennesker drept i demonstrasjonene. Men hvor mange flere vil dø nettopp på grunn av smitte under demonstrasjonene? spør García-Godos.

Les mer om

  1. Peru
  2. Korrupsjon
  3. Lima