Verden

Amerikanske styrker forlot sin største luftbase i Afghanistan i nattens mulm og mørke

Flere hundre militærkjøretøy står igjen etter at USA trakk seg ut av Bagram flybase i Afghanistan. Det er den siste store uttrekningen av NATO-stryker fra det krigsherjede landet.

I nattens mulm og mørke snek amerikanerne seg ut av den siste store flybasen i Afghanistan, ifølge AP. Basens nye øverstkommenderende sier at han ikke visste noe.

  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist

Fredag forrige uke skrudde amerikanerne av lyset for siste gang på Bagram luftbase i Afghanistan.

Tusenvis av biler, et hundretall militærkjøretøy og en ensom gitar står nå etterlatt. I fengselet på basen sitter opp mot 5000 fanger som antas å ha tilknytning til Taliban.

I 20 år har Bagram vært amerikanernes største luftbase i det krigsherjede landet.

Tilbaketrekningen er en del av USAs plan om å avslutte krigen i Afghanistan. Krigen begynte etter terrorangrepet på tvillingtårnene i New York 11. september 2001. Fra basen skulle USA bekjempe Taliban og Al-Qaida.

Nå trekker de seg ut. Den siste skansen skal forlates. Kun 650 amerikanske soldater skal bli igjen og beskytte flyplassen i Kabul.

En afghansk soldat med en gitar som ble liggende igjen etter at de amerikanske styrkene forlot basen natt til fredag.

– Sa ikke ifra til noen

Amerikanere sa ikke ifra om tidspunktet for avreisen til det afghanske militæret som skulle ta over, ifølge Associated Press.

I flere timer lå derfor basen mørklagt og ubeskyttet, uten at afghansk militære visste noe, skriver nyhetsbyrået.

– Vi hørte rykter om at amerikanerne hadde forlatt Bagram, og klokken syv om morgenen forsto vi at det var blitt bekreftet, sier general Mir Asadullah Kohistani til nyhetsbyrået AP. Han er Bagrams nye øverstkommanderende.

Da de kontaktet de amerikanske styrkene fikk de beskjed om at de var på flyplassen i Kabul.

Innen de afghanske styrkene nådde den forlatte basen hadde den blitt invadert av plyndrere.

Bagrams nye øverstkommanderende er general Mir Asadullah Kohistani. Han sier at amerikanerne forlot basen uten å gi beskjed til de som skulle overta.

Flere soldater reagerer kraftig på at amerikanerne snek seg ut i nattens mulm og mørke, uten så mye som et adjø.

– På én natt klarte de å miste all godvilje de hadde bygget opp over 20 år ved å dra på den måten, midt på natten, uten å si ifra til de afghanske soldatene som patruljerer området, sier soldaten Naematullah, som ikke ville ha hele navnet sitt på trykk.

Tre dager senere driver soldatene fremdeles og rydder opp søppel etter amerikanerne.

En talsperson for det amerikanske militæret, oberst Sonny Legget, viser til en uttalelse han ga i forrige uke. Der sier han at uttrekningen er koordinert med afghanske ledere og har vært planlagt siden Joe Biden i midten av april annonserte at USA skulle trekke ut sine siste styrker.

– Manglet tillit

Kristian Berg Harpviken er direktør for Midtøstensenteret ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo. Han mener evakueringen sender tydelige signaler til de afghanske styrkene.

– Det blir oppfattet som om amerikanerne stikker av fra Afghanistan, at de ikke vil ta ansvar. Et annet spørsmål er hvorfor de velger å evakuere på denne måten, sier han.

Harpviken mener det har vært lite tillit mellom amerikanske og afghanske styrker.

– USA tror nok at de afghanske styrkene kan være infiltrert. Det var nemlig en rekke angrep for rundt ti år siden der afghansk sikkerhetspersonell snudde våpnene sine mot internasjonalt sikkerhetspersonell. Da svarte de med å skjerme seg fra de afghanske styrkene, sier Harpviken.

Kristian Berg Harpviken er direktør for Midtøstensenteret ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo.

– Hviler et Vietnam-spøkelse over evakueringen

Amerikanerne på Bagram var noen av de siste NATO-soldatene i landet. De norske styrkene kom hjem i slutten av juni.

11. september skal alle Vestens militære styrker være ute av landet.

Harpviken feller en hard dom over oppdraget som NATO-styrkene begynte i 2001.

– Oppdraget har fundamentalt feilet.

Harpviken mener den amerikanske retretten vekker minner om sist gang USA trakk seg ut av en krig som ingen vant.

– Det hviler et Vietnam-spøkelse over hele evakueringen. Helikoptrene som løftet de siste amerikanerne fra taket på ambassaden over Saigon sitter som et sterkt bilde for mange, sier Harpviken.

Taliban ruster opp

I februar inngikk USA en uttrekningsavtale med fienden de hadde sverget å stanse. Da ble daværende president Donald Trump enig med Taliban om at Nato skulle trekke ut sine styrker, mot at Taliban ikke skulle angripe dem mens de trakk seg ut.

Taliban gjennomfører nå en stor offensiv mot regjeringsstyrkene. Gruppen kontrollerer rundt halvparten av landets fire hundre distrikter, ifølge Bloomberg. 130 av dem har de erobret siden april. Over 1600 soldater fra den afghanske hæren er blitt drevet på flukt over grensen til Tadsjikistan.

Harpviken mener situasjonen er veldig spent i landet nå.

– Jeg tror afghanske myndigheter er blitt overrasket hvor tøft Taliban har trappet opp. Det har sendt sjokkbølger gjennom hele systemet, sier han.

– Har afghanerne blitt forlatt?

– Ja, og nei. Militært er de forlatt, men det er mange som ønsker å bidra til å skape mer stabilitet i landet.

Moralsk ansvar

Nå etterlyser Harpviken mer innsats fra det internasjonale samfunnet. Vesten har et stort moralsk ansvar, mener han.

– Man gikk inn i 2001 og tok sikte på en politisk løsning som ikke var bærekraftig. Ideen var å gå inn og så raskt trekke seg ut, og satse på at et nytt afghansk styre ville komme på plass.

Den tanken var urealistisk fra start, ifølge Harpviken:

– Det er et grunnleggende prinsipp i folkeretten at man bare bruker militærmakt når det er sannsynlig at man lykkes. Det vilkåret var ikke oppfylt da USA og dets allierte gikk inn i Afghanistan i 2001, sier han.

Les også

  1. Han var der da IS angrep for første gang. Nå frykter han å bli drept av bombenes deres.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Taliban
  3. USA