Den neste måneden kan bli voldelig i USA. Men ekspertene mener uroen vil avta.
Høyreekstremister og antifascister barket sammen i den amerikanske hovedstaden i helgen.
De er sinte.
De stiller med flagg og bannere som skriker «Stop the steal», «Trump 2020» og «MAGA Country». MAGA er en forkortelse for Trumps slagord «Make America Great Again».
De vil hjelpe Donald Trump med å omgjøre valgresultatet. «USA, USA!» roper demonstrantene fra Proud Boys, en ytterliggående høyrebevegelse.
Lørdag barket de sammen mot motdemonstranter fra ytre venstre, blant annet medlemmer av den antifascistiske beveglsen Antifa.
Innen kvelden var omme var fire personer knivstukket i Washington, ifølge The New York Times. Flere andre hadde moderate skader, og et tjuetall ble arrestert. En person ble også skutt, ifølge lokale medier.
Folk demonstrerte også i Georgia, Pennsylvania, Michigan, Wisconsin, Nevada og Arizona. I disse delstatene har Trump-kampanjen prøvd å gjøre om på valget.
Mandag ble delstatsforsamlingsbygningen i Lansing i Michigan stengt på grunn av trusler om vold.
Sinte menn med våpen
Urolighetene kan være starten på mer kaos og voldelige opptøyer, mener Eirik Løkke. Han er rådgiver i tankesmien Civita og har en sterk interesse for amerikansk politikk. Løkke mener tiden frem mot Joe Bidens innsettelse 20. januar, og etterpå, kan bli farlig.
– Det er en veldig liten gnist som skal til for potensielt å skape voldelige situasjoner. Det er mye sterke følelser, mange sinte menn med mye våpen som er sterkt misfornøyd.
Han påpeker at Trump også fyrer opp stemningen og forsøker å presse politikere til å overprøve valg i Michigan, Pennsylvania og Georgia. Løkke mener dette kvalifiserer til å kalles et forsøk på statskupp.
Asle Toje, som er utenrikspolitisk forsker og kommentator, er ikke like bekymret for urolighetene.
– Jeg tror det snart er over nå. Snart vil alle unntatt de mest ytterliggående erkjenne at valget er over og at Biden vant, sier han.
Han forklarer urolighetene i helgen som en kniving mellom unge fra ytterfløyene som møter opp fordi rivalene gjør det. Proud Boys ser på seg selv som et borgervern mot venstresiden, mens Antifa spiller rollen som beskyttere mot fascister, påpeker han. Han mener de blodige gatekampene kun er et overdrevet mediebilde av et polarisert og kaotisk Amerika.
De vil ikke få reell innflytelse eller endre det faktum at Biden får ta over Det ovale kontor, mener Toje.
– Egentlig går demonstrantene bare løs på hverandre. Alle historiene de forteller seg selv om hvorfor de er der, er lite troverdig, sier Toje.
Borgerkrig?
Den avtroppende presidenten omtaler støtten fra sine tilhengere som «hjertevarmende».
Hele 70 prosent av republikanske velgere tror ikke at valget gikk fritt og rettferdig for seg, ifølge en spørreundersøkelse.
Men så langt er det ikke blitt lagt frem troverdige beviser for valgfusk. Trump-kampanjen har reist flerfoldige søksmål, og de fortsetter å bli avvist i rettssystemet.
«At USA kollapser eller går inn i en slags borgerkrig, er ikke lenger utenkelig.» Det skrev professor i statsvitenskap Tore Wig i Morgenbladet en måned før USA-valget skulle avgjøres. Politisk og økonomisk ulikhet mellom etniske grupper kan gi konflikt, mente han.
– Klassisk eksempel på demokratisk forvitring
Sammenstøtene i Washington må ikke blandes med borgerkrig, sier Hilmar Mjelde ved forskningssenteret Norce. Han mener at det definitivt ikke er fare for en borgerkrig av typen man hadde på 1860-tallet.
– Dette er marginale aktører. Folk flest hverken deltar eller ser noe til dette utenfor sitt eget stuevindu, sier Mjelde.
Mjelde mener det aldri har vært en reell sjanse for at Trump vil lykkes med et kupp fordi militæret og domstolene vil motsette seg det. Men han mener USA opplever en demokratisk forvitring.
– Når selve presidenten angriper kjernen i demokratiet, nemlig valgprosessen, er det et klassisk eksempel på demokratisk forvitring. Ekspertpanelene Freedom House og V-Dem, som måler demokratiets tilstand i verden, nedgraderte i 2018 USAs demokratiske status, sier Mjelde.
