Verden

Omstridte planer diskuteres: Brexit kan endre den frie flyten av arbeidskraft for hele EU

Alle medlemslandene kan få muligheten til å dra i nødbremsen når de føler at arbeidsinnvandringen truer velferdsordningene.

Hvordan britenes tilknytning til EU skal være, diskuteres nå bak lukkede dører i EU og i hovedstedene. PAUL HACKETT, Reuters/NTB Scanpix

  • Alf Ole Ask

Diplomater både i EU og i Storbritannia leter etter en løsning på Brexit som holder britene inne i det indre markedet og sikrer fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer.

Dette er spesielt viktig for britisk banknæring og vil dempe de økonomiske virkningene av Brexit.

Problemet er at britenes nei var et klart nei til arbeidsinnvandringen fra EU-landene. Grunnen er at de mente dette fører til trygdeturisme og et press på landets sosialsystem.

Den britiske avisen The Guardian skriver nå at det verserer ideer som kan løse denne floken, men de er meget omstridt i EU.

Her er hovedtrekkene:

  • Britene skal få et syv år langt unntak fra EUs regler om fri flyt av arbeidskraft. Dette vil være en mer omfattende ordning enn den David Cameron forhandlet med EU før Brexit-avstemningen.
  • I diskusjonen vises det til artikkel 112 i EØS-avtalen som sier «at dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak.»
  • Prisen for dette vil bli at Storbritannia må betale for den markedsadgangen de oppnår, slik Norge, Island og Liechtenstein gjør i dag.

EØS som en slags modell?

– Det har vært stor interesse for EØS-avtalen i forbindelse med Brexit, og fra norsk side har vi gitt informasjon om EØS-avtalen til de som har ønsket det både før og etter folkeavstemningen i Storbritannia, sier EØS-minister Elisabeth Aspaker til Aftenposten.

Det synes imidlertid utelukket at britene vil bli en del av EØS, som innebærer at de må akseptere all EU-lovgivning.

Om unntaksbestemmelsen i paragraf 112 i EØS-avtalen kan være modell for britenes nødbrems-ordning, sier Aspaker at Norge aldri har påberopt seg denne.

Aspaker legger til, som en generell kommentar, at Norge har merket seg at EU i EØS-sammenheng har understreket at tilgangen til det indre marked gjennom EØS-avtalen bygger på de fire friheter, som ikke kan betraktes som en à la carte meny der fri bevegelse av personer kan velges vekk.

I Norge har deler av arbeidsinnvandringen vært kritisert av fagbevegelsen og gjort at EØS-avtalen blir et hett tema på den neste LO-kongressen.En Brexitløsning som skissert vil kunne komme EØS-skeptikere i Norge i møte.

Må omfatte alle

I en fersk rapport fra den norske ambassaden i London, som delvis er hemmelig, konkluderes det med at det «muligens er politisk klima i EU for å diskutere justeringer i prinsippet om fri flyt av arbeidskraft, men eventuelle justeringer må da gjelde alle medlemsland.»

Internt i EU er det stor uenighet rundt fri flyt av arbeidskraft. En rekke land, med Tyskland og Sverige i spissen, er positive fordi man trenger arbeidskraften. Det samme gjelder en rekke EU-land i Øst-Europa med mange landsmenn som jobber i vest. Men det er også en økende innsikt i EU om at man neppe hadde valgt dagens system i dagens situasjon.

Diplomatiske kilder i Brussel sier til Aftenposten at eurokrisen og immigrasjonskrisen, i tillegg til Brexit, driver fram innsikten om nødvendige reformer. EU må gjennom reformer gjøre seg mer attraktiv for medlemslandene.

Brexit tilhengerne i Storbritannia vil ut nå. Gareth Fuller / TT / NTB Scanpix

Lukter på ideen

Den offisielle linjen i EU er at man ikke forhandler med britene før de har utløst paragraf 50 i Lisboatraktaten og formelt startet prosessen med å forlate unionen.

Nathalie Tocci som er direktør i den Roma-baserte tenketanken Institute for Intrnational Affairs sier til The Guardian at hun tror at den italienske regjeringen kunne gi sin tilslutning til en idé om en nødbrems.

Tocci er i tillegg en av rådgiverne til EUs «utenriksminister» Federica Mogherini.

Den nederlandske europaparlamentarikeren, Hans van Baalen, som er partifelle av den nederlandske statsminister Mark Rutte, sier at dette er tanker en burde jobbe videre med.

Men han sier også at det også må bety at den britiske regjeringen gir forsikringer om at de EU-borgerne som nå oppholder seg og jobber i Storbritannia, får bli.

  • Er du interessert i hvordan det går i EU - er du sikkert også interessert i hvordan det går i USA. Hør vår podkast:

Hva vil britene?

De følerne som nå er ute er et ledd i forberedelsene.

Brexit-general, og nå utenriksminister, Boris Johnson uttalte under et besøk i New York nylig at han trodde det vil bli mulig å nå en balansert avtale med EU som holder britene i det indre marked.

– I løpet av de kommende ukene skal vi diskutere dette i regjeringen og med våre europeiske venner, sa Johnson.

Fransk motstand

Det er kjent gjennom ulike lekkasjer at særlig den franske presidenten François Hollande er sterkt imot de endringene som nå antydes. Tyskland forbundskansler Angela Merkels offisielle linje er at man ikke diskuterer noe konkret før britene har utløst artikkel 50.

På den andre siden har hun signalisert kraftig at EU har tid til å vente til britene har laget et forhandlingsmandat.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Theresa May
  2. Angela Merkel
  3. Storbritannia
  4. Arbeidsinnvandring
  5. Brussel
  6. Grunnloven
  7. Europa

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Den britiske statsministerens Brexit-tale sprer engstelse på verdens børser

  2. VERDEN

    Labour presser May – vil bremse brexit

  3. VERDEN

    EU med klar beskjed: Britene kan ikke bare plukke de delene de vil ha

  4. VERDEN

    Savnet brexit? Dette har skjedd siden sist: Elskovsferie, hjemme-alenefest, rørleggersprekk og krangel om Big Ben.

  5. VERDEN

    Mæland: – Britisk EFTA-medlemskap én mulighet

  6. VERDEN

    Norge er skeptisk til å slippe britene inn i EFTA