Verden

7 tips: Bruksanvisning for å avsløre falske nyheter

Kan det virkelig være sant? Slik sjekker du raskt om den angivelige nyheten er reell eller fri diktning.

De falske nyhetene florerte i forkant av det amerikanske presidentvalget.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist


1. Postordrespråk!!!?

Flust av STORE bokstaver og RAUS omgang med utropstegn!!!? Mange av dem som lager falske nyheter, er blitt flinkere til å se ut som tradisjonelle nyhetskanaler, men fremdeles kjennetegnes enkelte av formspråket i gamle dagers postordrekataloger.

2. Sjekk nettadressen

Hvis nettadressen til det angivelige nyhetsnettestedet slutter med noe annet enn det vanlige .com eller med endelsen for det aktuelle landet, som .no, kan det være grunn til å sjekke nøyere. Nettstedet kan ha et tilforlatelig navn som ABC News, men likevel bare inneholde vrøvl og lureri. For eksempel: På abcnews.go.com finner du nyhetene fra en av USAs store TV-kanaler. På abcnews.com.co finner du oppdiktede artikler.

En rekke nettsteder bragte artikkelen om at et vitne mot Clinton beleilig nok ble funnet død. Den døde FN-diplomaten var involvert i en korrupsjonssak, men han hadde ikke noe med Clintons e-poster å gjøre.

3. Les «About»-informasjonen om nettstedet

Noen ganger forteller de deg der rett ut – eller de antyder - hva de holder på med. Humornettstedet The Onion opplyser for eksempel om seg selv at de har 4300 milliarder daglige lesere og 350.000 journalister i «nyhetsbyråer og arbeidsleirer rundt i verden». Det nevnte alternative ABC News skriver om seg selv: «Har du problemer med selvvoldtekt? Vil du gjerne unnslippe djevelens lekeplass? Antimasturbasjonsdelfinen Fappy kan hjelpe deg!»

Mange gjorde seg lystige over Melania Trumps angivelige kunnskapsløshet, men Fox News The FB page har ikke noe med TV-kanalen Fox News å gjøre. I About-feltet står det blant annet: «Latest Current White Christian News».

4. Er dette en avis som finnes?

I år har de angivelige avisene Boston Tribune og Denver Guardian dukket opp som kilder. Ingen av dem finnes. Ved søk på «[aktuelt navn] wiki» bør normalt første treff være en wikipedia-artikkel om denne avisen, nyhetsnettstedet eller tv-kanalen. Denver Guardian var rett før valget kilden til en påstand om at en FBI-agent som lekket om Clintons e-poster, var drept.

I september bragte nettstedet Boston Tribune en historie om et nasjonalt forbud mot å bære våpen synlig i USA. Det finnes ingen holdepunkter noe sted for at dette er reellt.
  • Aftenpostens kommentator Joacim Lund: «Tung distribusjon av pølsevev kan åpenbart ha vippet noen av over fra den ene siden til den andre»

5. Et flott navn er ikke alt

Boston Tribune har, selv om navnet antyder det, aldri vært noen avis med skrivemaskiner, avisbud og trykkpresse. Den har imidlertid et eget nettsted. Googler du whois, får du opp tjenester som viser registreringsinformasjon om nettsteder. Søker du så opp Boston Tribunes nettadresse i en slik tjeneste, kan du for eksempel se at nettstedet ble åpnet i september i år. Det kunne vært en nystartet nettavis, men gir grunn til skepsis og nærmere undersøkelser.

Artikkelen om at Denzel Washington støttet Donald Trump ble spredt vidt og bredt. I teksten er det da også sitater, men ingen av dem tilskrives Washington og er heller ikke hans.

6. Sjekk overskrift opp mot innholdet og lenker

Fortsatt i tvil? Noen ganger blir det klart under lesning av teksten at den – på samme måte som det i blant skjer i tradisjonelle medier - ikke forsvarer innholdet i overskriften. Kanskje står det rett og slett ingenting i teksten om det tittelen handler om. Andre ganger kan beviset for påstandene være lenker til offentlige nettsteder eller tradisjonelle medier. I en sak med tittelen: “BREAKING: Official Set to Testify Against Hillary Found Dead” er det lenket til en artikkel i New York Post, trolig for å gi troverdighet. Denne artikkelen handler imidlertid - ironisk nok - om at konspirasjonsteoretikere sikkert begjærlig vil gripe fatt i en FN-diplomats dødsfall.

7. Sjekk hos de proffe faktasjekkerne

Det finnes nettsteder som sjekker kildene for nyheter som kan lyde litt for utrolige eller som noen ber dem sjekke nærmere. Eksempler på slike tjenester: politifact.com, truthorfiction.com, factcheck.org og en av de eldste og best kjente er trolig snopes.com.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.