Verden

Tortur, Obamacare og klima: Trump gjør glideflukt i kampsak etter kampsak

Som presidentkandidat uttrykte Donald Trump seg bastant og slagferdig om sine kampsaker. Etter valget har retrettene kommet tett.

Donald Trump tok sist helg mot statsrådsemner ved sin golfbane i New Jersey.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist
Donald Trump tok sist helg mot statsrådsemner ved sin golfbane i New Jersey.

1. Bør Clinton i fengsel?

VALGKAMPEN: Trump refererte nesten konsekvent til Hillary Clinton som «skurkete Hillary». Han angrep henne for skjødeløs omgang med graderte e-poster og for som utenriksminister å gi Clinton-stiftelsens givere fordeler. Tilhengerne hans ropte «bur henne inne» på valgmøtene. I en presidentduell sa han at «om jeg vinner, vil min justisminister oppnevne en spesialgransker for å se på saken din». I samme debatt sa han til Clinton at om han var president, «ville du sittet i fengsel».

ETTER VALGET: Han har signalisert at en granskning ikke er noen viktig sak for ham. I et intervju med 60 Minutes på CBS sa han:

– Jeg skal tenke på det. (...) Jeg ønsker ikke å ramme dem. De er bra folk, sa han.

I et møte med New York Times denne uken fulgte han opp: «Jeg ønsker å se fremover, ikke tilbake. Jeg ønsker ikke å ramme Clinton-ekteparet. Jeg ønsker det virkelig ikke. Hun gjennomgikk mye og led på mange måter, og jeg vil ikke ramme dem i det hele tatt.»

2. Skal Obamas helsereform helt vekk på dag 1?

VALGKAMPEN: Trump gikk på valgmøter og debatter ofte hardt til angrep på helsereformen kjent som Obamacare. På Trumps hjemmeside heter det: «På Trump-administrasjonens dag én vil vi be Kongressen om øyeblikkelig å oppheve Obamacare fullstendig».

ETTER VALGET: Like etter valget møtte Trump i Det hvite hus for samtaler med Barack Obama. Dagen etter ble han sitert i The Wall Street Journal på at han er villig til å beholde deler av reformen. Han nevnte spesielt reglene som lar voksne barn omfattes av foreldrenes helseforsikring frem til de er 26 år og regelen om at forsikringsselskapene ikke kan nekte forsikring til folk fordi de har en sykdom fra før.

  • Aftenpostens tre medarbeidere i USA under valginnspurten: Ni øyeblikk vi husker aller best fra en ellevill valgkamp

3. Virker tortur og bør USA bruke det?

VALGKAMPEN: I februar sa Trump i en republikansk debatt: «Jeg vil gjeninnføre waterboarding, og jeg vil gjeninnføre metoder som er helvetes mye verre

Waterboarding er en form for vanntortur der fangen får en følelse av å drukne.

På TV-kanalen ABC begrunnet han sin harde linje med at fiendene kapper hodet av folk.

– Vinner vi ved å være mer som dem, spurte intervjueren.

– Ja. Jeg beklager. Man må gjøre det slik, sa Trump.

ETTER VALGET: Sist søndag møtte Trump pensjonert general James Mattis som ledet USAs marineinfanterister. Mattis fortalte Trump at han aldri hadde opplevd mishandling av fanger som nyttig for å få informasjon.

– Jeg gjør det langt bedre med en pakke røyk og noen øl, sa Mattis.

– Jeg ble svært imponert av det svaret, sa Trump til New York Times denne uken og konkluderte med at tortur «ikke vil gjøre den forskjellen mange folk tror».

Flere av de Trump hittil har utpekt til sin administrasjon, støtter imidlertid såkalt forsterkede avhørsmetoder.

4. Blir det mur mot Mexico og skal Mexico betale?

VALGKAMPEN: Løftet om å bygge en mur mot Mexico ble lansert av Trump allerede i lanseringstalen 15. juni 2015.

– Jeg skal bygge en stor, stor mur på vår sørlige grense, og jeg skal få Mexico til å betale for muren, sa han. Han omtalte den senere som både «stor» og «vakker».

Senere ble dette et varemerke for kampanjen og tilhengerne ropte taktfast «Bygg muren».

ETTER VALGET: Da Trump nylig ble intervjuet på CBS-programmet 60 Minutes ble han spurt om han kunne godta et gjerde i stedet for en mur.

– For enkelte deler kan jeg det, men noen steder er en mur mer passende.

– Så delvis mur, delvis gjerde?

– Ja, det kan bli noe gjerde, sa Trump.

Forrige uke snakket lederen for 16.000 grensevakter og rådgiver for Trumps overgangsteam, Brandon Judd, med radiokanalen NPR. Han bekreftet der at planen dreier seg om noen titalls mil med gjerde.

Hva så med løftet om å få Mexico til å betale? Foreløpig har i hvert fall ikke landet i sør lovet en eneste cent. Derimot har Kansas-politikeren Kris Kobach bekreftet overfor Reuters at han og overgangsteamet leter etter penger i USAs gjeldende budsjett og at det i årene fremover trengs ytterligere bevilgninger.

5. Er klimaendringer et kinesisk knep?

VALGKAMPEN: Noen år før Trump ble presidentkandidat sendte han ut følgende tweet: «Konseptet med klimaendringer ble skapt av og for kineserne for å gjøre amerikansk vareproduksjon mindre konkurransedyktig». Han har senere hevdet dette var en fleip, men 26 mai i år sa Trump i en tale i Nord-Dakota om sine første 100 dager som president:

– Vi skal trekke oss ut av klimaavtalen fra Paris og stoppe alle utbetalinger av amerikanske skattepenger til klimatiltak i FN-regi.

ETTER VALGET: I sitt møte med staben i New York Times sa Trump dette på spørsmål om å vrake Paris-avtalen.

– Jeg ser veldig nøye på det. Jeg har et åpent sinn, sa han.

En undersøkelse gjennomført av Chicago Council on Global Affairs viser at 71 prosent av amerikanerne mener USA bør stå ved avtalen. 57 prosent av republikanske velgere støtter dette.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Hillary Clinton
  3. USA
  4. Barack Obama
  5. New York Times
  6. Helsepolitikk
  7. Innvandring