Verden

Dette vet vi om våpenhvilen i Syria

En våpenhvile trer i kraft fra midnatt natt til fredag. Krigføringen mot IS vil fortsette.

Tyrkia og Russland har sagt at de skal være garantister for at våpenhvilen holdes. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Russlands president Vladimir Putin har vært helt sentrale i arbeidet med å få til en våpenhvile.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Russlands president Vladimir Putin annonserte torsdag på russisk fjernsyn at syriske regjeringsstyrker og opprørerne er blitt enig om en våpenhvile i Syria.

Dette er det vi vet om avtalen:

Hva går avtalen ut på?

Den syriske hæren og de syriske opprørerne er blitt enige om å ta en pause i krigføringen fra midnatt.

Russland og Tyrkia sier de skal være garantister for at våpenhvilen blir respektert av partene.

Det inngår som en del av avtalen at Russland skal redusere sitt militære nærvær i Syria. Det er foreløpig ikke kjent hvordan.

En opprører som tilhører den frie syriske hæren i Aleppo i 2012. Opprørerne måtte trekke seg ut av Aleppo etter å ha tapt militært.

Avtalen gjelder ikke for «terrorister»

Det er klart at krigføringen mot Den islamske staten kommer til å fortsette.

Ifølge den syriske hæren gjelder våpenhvilen heller ikke for Jabhat Fateh al-Sham, gruppen som tidligere har vært kjent som Nusrafronten og som har tilknytning til terrornettverket Al-Qaida. De opplyser også at avtalen ikke vil gjelde for alle grupper som er forbundet med Jabhat Fateh al-Sham.

Dette kan potensielt åpne for at hæren går til angrep på andre grupper, siden flere opprørsgrupper har samarbeidet med Jabhat Fateh al-Sham, særlig i Idlib-området.

Våpenhvilen er første skritt før eventuelle fredssamtaler i Astana

Våpenhvilen kommer i kjølvannet av at det ble meldt at Russland, Tyrkia og Iran var blitt enig om rammeverket for en fredsplan for Syria. Neste skritt i denne fredsplanen er forhandlinger som Russland mener bør starte i den kasakhstanske hovedstaden Astana i midten av januar.

Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavusoglu sier forhandlingene i Astana ikke skal konkurrere med fredssamtalene i Genève som pågår med ujevne mellomrom.

Hvem skal være med på forhandlingene?

I tillegg til Kasakhstan, Russland, Iran og Tyrkia må man selvfølgelig ha med representanter for syriske myndigheter og for opprørerne. USA er satt på sidelinjen, men de kan komme med etter at Donald Trump er blitt president, sier Russlands utenriksminister til Reuters.

Egypt er invitert til å bli med på forhandlingene. På et senere tidspunkt kan det bli aktuelt å få med Saudi-Arabia, Qatar, Jordan og Irak, sier den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov ifølge Tass.

En talsmann for opprørerne sier til Reuters at kurdiske PYD ikke vil være med under forhandlinger i Astana. PYD anses som den politiske grenen til YPG-militsen.

Kan Syria bli delt?

De tre landene har en visjon om et Syria delt opp etter interessesfærer, melder Reuters.

Syria kommer til å bli delt inn i soner der de regionale maktene får uformell innflytelse. Bashar al-Assad kommer dessuten til å få fortsette som Syrias president de nærmeste årene, ifølge nyhetsbyrået.

En slik avtale vil gi de ulike delene av Syria et visst selvstyre, men innenfor en føderalt styrt stat kontrollert av Assads Alawitt-sekt. Ifølge Reuters kilder er utkastet til en fredsavtale i en tidlig fase og den kan komme til å bli endret.

Kartet viser Syria med områder kontrollert av myndighetene (rødt), opprørerne (grønt), kurderne (gult), IS (svart) og tyrkiskstøttede opprørere like nord for Aleppo (mørkegrønt).

Veldig mange ting kan gå galt

  1. Både opprørerne og regjeringshæren vil trolig bruke en pause i krigføringen til å bygge seg opp militært. De vil bli fristet til å gå til militære skritt for å sikre seg fotfeste i et område. Ikke minst vil dette gjelde for regjeringshæren, som var på offensiven etter sin seier i Aleppo i desember.
  2. Ved tidligere våpenhviler har regimet og russerne fortsatt å bombe det de kaller terroristgrupper. Man risikerer at grupper som er avgjørende for en våpenhvile også blir bombet og at disse gruppene vil fortsette krigføring mot Assads styrker.
  3. Opprørerne har kjempet for å bli kvitt president Bashar al-Assad og vil helt sikkert kreve hans avgang. Assad kommer til å nekte og får støtte fra i hvert fall Iran.
  4. Tyrkia krever at den sjiamuslimske gruppen Hizbollah trekker ut alle væpnede krigere til Libanon. Det kommer regimet i Syria neppe til å være veldig interessert i, siden Hizbollah-krigerne har vært avgjørende for regimets militære suksess.
  5. Det vil være en utfordring å finne forhandlere som har alle opprørernes tillit. Noen opprørere vil kanskje fortsette krigføringen, mens andre stopper.
  6. Tyrkia insisterer på at kurdiske grupper som de mener samarbeider med PKK i Tyrkia skal regnes som terrorister. Dette gjelder den kurdiskdominerte militsen YPG, som har kriget mot IS med støtte fra USA. Man må finne en løsning som både tilfredsstiller kurderne i Syria og Tyrkia.

Les mer om

  1. Syriakrigen