Verden

Gamle fiender har gått sammen i koalisjonen som skal erobre Mosul - nå har de begynt å krangle

Et helt batteri med grupperinger må samarbeide for å ta Mosul tilbake fra IS. Noen av dem har tidligere vært bitre fiender og småkranglingen dem imellom er allerede i gang.

Irakske spesialstyrker avbildet i det de er på vei mot Mosul-fronten. ADAM SCHRECK/AP/NTB Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Fremrykning til tross for dødelig motstand fra krigerne til Den islamske staten (IS), har vært den gjennomgående tonen i rapportene fra reporterne som følger koalisjonen som mandag denne uken startet gjenerobringen av millionbyen Mosul i Nord-Irak.

Men første tegn til irritasjon mellom de mange alliansepartene i den angripende koalisjonen har også kommet til overflaten.

En general fra den kurdiske peshmerga-styrken sa tirsdag til avisen Wall Street Journal at den irakske hæren bare hadde sittet stille, mens kurderne hadde kjempet seg fremover.

De kurdiske soldatene stormet ni landsbyer øst for Mosul, for de tirsdag konsoliderte stillingen.

Usikker allianse

– Den irakske hæren har ikke beveget seg i det hele tatt, sa peshmerga-generalen Sihar Barzani, som er broren til presidenten i irakiske Kurdistan, Masoud Barzani. – Planen var at vi skulle ta noen landsbyer og at den irakske hæren skulle erobre noen, men det har de ikke gjort.

En leder for spesialstyrkene i den irakske hæren sa imidlertid til AP på tirsdag at de ventet med sin planlagt fremrykning fordi de kurdiske styrkene hadde bedt om mer tid til å nå sine planlagte mål.

Koalisjonspartnerne har vært enig om å samarbeide under slaget om Mosul, sier Aftenpostens kilder, men samtidig er bekymringen stor for at Mosul igjen skal bli åsted for rivalisering mellom forskjellige etniske og religiøse grupper etter at IS er blitt slått.

Lokalbefolkningen holdes tilbake

Slaget om Mosul startet offisielt natt til mandag denne uken.

Onsdag fortsatte fremrykkingen mot storbyen Mosul og forsøket på å gjenerobre byen fra terrororganisasjonen IS. Tirsdag kveld var de fortsatt 20 til 50 kilometer unna bykjernen, ifølge Reuters.

Men innbyggere som nyhetsbyrået har snakket med i byen, forteller at IS-opprørerne hindrer dem i å flykte og flytter folk til bygninger som terrororganisasjonen tidligere har brukt selv. De frykter at de vil bli brukt som menneskelige skjold når slaget tar til for alvor.

Et mylder av grupper må samarbeid for å ta Mosul

Skal vi beskrive dem som nå okkuperer Mosul, så er det ganske enkelt: 4000–8000 krigere fra Den islamske staten. Noen av dem er fremmedkrigere fra Asia, Afrika og Europa, men de aller fleste er trolig lokale irakere. Ifølge kurdiske kilder som Reuters har snakket med, skal IS` fryktede leder, Abu Bakr al-Baghdadi, være i byen selv. Dette er imidlertid høyst usikkert. Andre kilder har tidligere hevdet at Baghdadi forlot byen for noe tid siden.

Men når vi skal beskrive koalisjonen som skal forsøke å kaste IS ut av Iraks nest største by, så blir det langt mer komplisert. Her er en forenklet oversikt over angrepsstyrken. Flere militser, som den kristne, turkmenske og jezidiske, er ikke nærmere beskrevet. De fleste nyhetsbyråer har beskrevet en angrepsstyrke med cirka 30–35.000 soldater.

1. Den irakske hæren:

En stridsvogn tilhørende den irakske hæren rykker frem mot Mosul. Khalid Mohammed/AP/NTB Scanpix

Den irakske hæren ble ydmyket for en hel verden da de så godt som uten kamp ga fra seg Nord-Iraks største by til den tallmessig langt underlegne angripende styrken fra IS i juni 2014.

Siden den gang har hæren bygget seg opp igjen, og fått opplæring fra blant andre norske spesialstyrker frem til i våres. Selvtilliten har også blitt styrket, etter at de i samarbeid med sjiamuslimske militser har gjenerobret de fleste byene som IS erobret i 2014.

– Det er den tapre irakske hæren og det nasjonale politiet som leder frigjøringen, og det er bare disse styrkene som skal inn i byen, ingen andre, sa iraks statsminister Haider al-Abadi da han erklærte at offensiven mot Irak var i gang.

2. Irakske spesialstyrker:

De irakske spesialstyrkene ses på som noen av de mest effektive irakske styrkene. Maya Alleruzzo/AP/NTB Scanpix

De irakske spesialstyrkene som er under forsvarsdepartementets kommando, ankom området ved Mosul sist helg. – Vi vil anbefale IS å gi seg uten kamp, var kommentaren de ga til AP. De irakske spesialstyrkene ble opprettet etter den amerikanske invasjonen i 2003. De har flere ganger vist seg å være de mest effektive styrkene i kampen mot IS.

3. Irakske politistyrker:

Irakske politistyrker under erobringen av Falluja i mai i år. Khalid Mohammed/AP/NTB Scanpix

Dette er politiets spesialstyrker, paramilitære styrker og lokale politistyrker som er under innenriksdepartementets kommando. De anklages for å være infiltrert av sjiamilitser og for å ha stått bak overgrep på sivile, skriver Le Monde. De vil trolig få i oppgave å sørge for lov og orden i de delene av byen som blir frigjort.

4. Sunnimilits tilknyttet guvernøren i Nineveh:

Sunniarabisk milits har en viktig rolle under erobringen av Mosul. Alice Martins/AP/NTB Scanpix

Krigere fra lokale sunnimuslimske stammer har delt seg i to grupper. Den ene er under ledelse av Nofal Hammadi al-Sultan, guvernør i Nineveh, provinsen som omslutter Mosul. Sultan ble valgt til guvernør i Nineveh i oktober i fjor, i skarp konkurranse med den håndplukkede kandidaten til den forrige guvernøren. Denne militsen samarbeider tett med regjeringen i Bagdad og med hæren.

5. Sunnimilits tilknyttet den tidligere Nineveh-guvernøren:

Den tyrkisk-trente militsen knyttet til den tidligere guvernøren i Nineveh trener til slaget om Mosul. BALINT SZLANKO/AP/NTB Scanpix

Den tidligere guvernøren i Nineveh kunne i slutten av forrige uke fortelle til Reuters at han hadde samlet 4500 sunnimuslimske militsmedlemmer til kampen mot IS i Mosul.

– Det vi frykter mest er at Irak skal gå i oppløsning hvis vi ikke kontrollerer denne kampen på en klok måte og gir de sunnimuslimske araberne reell autoritet, sa eksguvernør Atheel al-Nujaifi til Reuters. Styrken hans er blitt lært opp av 200 tyrkiske militærrådgivere og amerikanske styrker, ifølge Reuters.

Forbindelsen til Tyrkia blir sett på som den tyrkiske presidenten Recep Tayeep Erdogans forsøk på å blande seg inn i Irak og er særdeles upopulær i Bagdad. Tilhengerne til den sjiamuslimske presten, politikeren og militslederen Muqtada al-Sadr demonstrerte tirsdag utenfor den tyrkiske ambassaden i protest mot tyrkernes deltakelse i slaget.

Ikke desto mindre meldte den tyrkiske statsministeren Binali Yildirim tirsdag at tyrkiske kampfly har tatt del i bombingen av IS i Mosul.

6. Sjiadominert milits

En sjiamuslimsk milits som er tilknyttet Moqtada al-Sadr på vei til Samarra i januar i år. Karim Kadim/AP/NTB Scanpix

Etter at den irakske hæren nærmest gikk i oppløsning og overlot Mosul til IS, så spredte uroen i den sjiadominerte befolkningen seg for at Bagdad også ville falle i IS’ hender. Svaret ble mobiliseringen av sjiamuslimske militser. De er formelt sett organisert som en folkemilits uten religiøs forankring, men er i realiteten sterkt knyttet til mektige sjiamuslimske militser. Flere av dem har et nært samarbeid med den sjiamuslimske storebroren Iran.

De sjiamuslimske militsene er upopulære blant den sunnimuslimske delen av befolkningen i Mosul. Det er derfor ventet at de i utgangspunktet vil få en rolle i krigføringen som ligger utenfor selve byen.

– Hvis krigføringen i Mosul håndteres riktig, kan det bety begynnelsen på slutten på IS. Håndteres krigen dårlig, risikerer man at man får en pause før ny terror, skriver tenketanken Soufan Group.

7. Den kurdiske peshmergaen:

Kurdiske militsstyrker rykker frem øst for Mosul. AZAD LASHKARI /Reuters/NTB Scanpix

Helt siden kurderne slåss mot Saddam Hussein har de hatt sin egen hær; peshmergaen. Denne hæren har bidratt til at kurderne har kunnet styre seg selv i Nord-Irak. Etter at IS tok Mosul i juni 2014 er det kurderne som har holdt fronten mot IS. USA og andre vestlige land har sett på kurderne som en særdeles viktig alliert i kampen mot IS.

Det er blitt rapportert at 4500 kurdiske soldater nå rykker frem mot østsiden av Mosul. Totalt anslås den kurdiske styrken som deltar å telle 10.000 menn og kvinner. Fremrykningen blir koordinert med de øvrige irakske styrkene. Kurderne er blitt advart mot å rykke for langt inn i Mosul, av hensyn til den sunnimuslimske arabiske befolkningen.

En kurdisk brigader sa tirsdag til CNN at de kom til å overlate til den irakske hæren, politiet og de sunnimuslimske militsene å rykke inn i selve byen.

8. Den internasjonale koalisjonen

Frankrike har 150 soldater i Irak som deltar i slaget om Mosul. Soldatene driver et batteri med fire artillerikanoner. REUTERS/NTB Scanpix

En koalisjon bestående av over 60 land støtter de irakske myndighetenes kamp mot IS. Norge er blant landene som er med i koalisjonen og som også har soldater i Nord-Irak for å trene den kurdiske peshmergaen.

Koalisjonens flyvåpen gir de angripende irakske styrkene en klar fordel. For at de skal kunne bombe med størst mulig presisjon og til riktig tidspunkt, følger internasjonale spesialstyrker de irakske styrkene under slaget.

Det er særlig USA som bidrar med mye. De har 5000 soldater i Irak og cirka 500 skal bidra til Mosul-operasjonene, opplyser en talsmann fra Pentagon til CNN.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Sjia
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Irak
  4. Tyrkia
  5. USA
  6. Terror
  7. Mosul

Relevante artikler

  1. VERDEN

    - Må forvente at IS svarer med terror

  2. VERDEN

    Kurdiske medier: – Desperate IS-krigere holder gisler i Mosul

  3. VERDEN

    Militærstyrker med fremstøt mot IS i Mosul

  4. VERDEN

    Iraks statsminister: - Vi rykker frem mot Mosul raskere enn forventet og planlagt

  5. VERDEN

    Tyrkiske kampfly angriper mål i Mosul

  6. VERDEN

    Har en USA og Saudi-Arabia en hemmelig plan for IS-medlemmer som drives ut av Mosul?