Verden

Dette er utfordringene Venezuelas nye parlament må håndtere

Opposisjonen i landet har vunnet flertall i parlamentet for første gang på 16 år. De må håndtere både en politisk og økonomisk krise.

President Maduros tilhengere reagerte med skuffelse da det mandag ble kjent at opposisjonen vinner flertall i Venezuelas nasjonalforsamling. Foto: Scanpix / Reuters/ Marco Bello

  • Tarjei Kramviken

Etter 14 år under president Hugo Chávez og påfølgende to år med hans håndplukkede etterfølger Nicolás Maduro, ser velgerne ut til å sette et foreløpig punktum for Chávez' sosialistiske revolusjon.

— Dette er et enormt tilbakeslag for tilhengerne av Chavez og hans støttespillere sitt politiske prosjekt, sier Iselin Åsedotter Strønen, forsker ved Christian Michelsen Institutt og Venezuela-kjenner.

Hun mener valgresultatet utvilsomt vil gjøre det svært mye vanskeligere for president Maduro og hans regjering å få gjennomført sin politiske linje - selv om den endelige mandatfordelingen, og dermed hvor stor makt opposisjonen vil få, fortsatt er uklar.

Utfordringene

Grunnene til at opposisjonen har vunnet fram, er samtidig det som blir deres største utfordring: økonomiske problemer og dårlig politisk styring.

Den respekterte tenketanken International Crisis Group (ICG) skriver at Venezuela preges av «et stort fall i realinntekter, stor mangel på nødvendige matvarer, medisiner og andre basisvarer, og et sammenbrudd av landets helsevesen som er tegn på en kommende sosial krise».

Financial Times skriver at Venezuela for tre tiår siden hadde «noen av Latin-Amerikas høyeste levestandarder. I dag [...] kan ikke de fleste finne toalettpapir i butikkene - selv om landet har større oljereserver enn Saudi-Arabia.»

Iselin Åsedotter Strønen Foto: Christian Michelsen Institutt

Ingen økonomisk vekst

Landest brutto nasjonalprodukt krympet med 4 prosent i fjor, ifølge Verdensbanken. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at landets økonomi vil krympe med 10 prosent i år og 6 prosent neste år.

Inflasjonen er ute av kontroll

I oktober anslo regjeringen at inflasjonen i Venezuela vil bli omtrent 85 prosent, ifølge Reutershøyest i verden.

Nyhetsbyrået skriver at flere internasjonale organsisjoner har enda høyere estimater, og Financial Times skriver om anslag på en reell prisvekst på 185 prosent i år. IMF anslår at inflasjonen vil bli på 159,1 prosent i år og svimlende 204,1 prosent i 2016.

Den enorme inflasjonen har ført til at venezuelanere får stadig mindre igjen for lønnen sin. I tidsskriftet Foreign Affairs skriver professor Michael Shifter ved Georgetown University at en boks Coca-Cola kostet 48 kroner i oktober (vanlig pris i Norge er under 20 kroner), en Levi's-bukse kostet omtrent 3500 kroner, mens for en kilo gulrøtter måtte folk betale 165 kroner.

Den lave oljeprisen

Oljeprisen er mer enn halvertsiden sommeren 2014, og oljeinntektene utgjør 96 prosent av venezuelas eksportinntekter. Derfor har oljeprisnedgangen bidratt kraftig til til den voldsomme inflasjonen og at den venezuelanske økonomien har krympet de siste to årene.

Høy og brutal kriminalitet

Ifølge FN er hovedstaden Caracas den byen i verden med nest flest drap sett i forhold til folketallet, skriver The Guardian. Bare lille Basseterre i miniputtstaten Saint Kitts og Nevis lå foran Caracas' 122 drap per 100.000 innbygger.

Bare Honduras har en høyere drapsrate enn Venezuela på landsbasis. Det finnes ikke tilgjengelige tall fra myndighetene, men anslag er at minst 24.000 mennesker ble drept i Venezuela i 2013.

Politisk krise

Presidenten omtaler oljeprisfallet og krisen i landets økonomi som en «økonomisk krig» mot landet og anklager USA for å trekke i trådene. Opposisjonen sier på sin side at krisen er resultatet av 15 år med sosialisme.

President Maduro, som overtok da Hugo Chavez døde av kreft, ble gjenvalgt med knappest mulig margin tidligere i år.

CNN skriver at hans regjering har gått i stadig mer autoritær retning. Blant eksemplene TV-kanalen trekker frem, er at Caracas-ordføreren Antonio Ledezma ble pågrepet i februar for angivelige kupplaner. Pågripelsen skjedde ett år etter at opposisjonslederen Leopoldo Lopez ble pågrepet og fengslet.

Demonstrasjoner mot regjeringen har gjort at regjeringen har slått kraftig ned på opposisjonen, ifølge tenketanken Council on Foreign Relations.

Hva skjer nå

Med sitt nye flertall vil opposisjonen trolig forsøke å få gjennomført økonomiske reformer i markedsliberalistisk retning, mener Iselin Åsedotter Strønen. Det store spørsmålet er hvorvidt de vil forsøke å reversere sosiale goder som sosialistene har innført og som de ser på som revolusjonens største seire.

— Det kan utløse sterke spenninger i et samfunn hvor konfliktnivået allerede er svært høyt, spesielt mellom fattige og rike, sier Strønen.

Opposisjonen vil nok først og fremst konsentrere seg om å organisere et tilbakekallingsvalg på Maduro sitt presidentembete neste år, mener forskeren.

Selv om det i så fall kan bety enden på visa for sosialistene på regjeringsnivå, spår Strønen at opposisjonens fremgang også vil utløse et fornyet engasjement på grasrotnivå.

— Dette vil trolig utløse nye politiske og ideologiske debatter innad i regjeringskoalisjonen og med deres støttespillere på grasrotplan. Det kan ha potensiale til å stake ut en ny retning for det såkalte Bolivarianske prosjektet, sier hun.

  1. Les også

    Over 13 års fengsel for venezuelansk protestleder

  2. Les også

    Lilian Tintori håper valgskred i Venezuela skal sette ektemannen Leopoldo Lopez fri