Verden

Familien fikk tre barn i stedet for ett. Nå kjemper de mot klokken for å holde dem i live.

Afghanistan står overfor et jordskred av sult og nød, advarer FN. Hjelpen kommer inn. Hva gjør familiene som ikke finner den?

Ekteparet Ehsanullah og Suleha trodde de skulle få ett barn. I stedet fikk de tre gutter. Nå er de en måned gamle. En nødssituasjon uten sidestykke skyller over Afghanistan. Familien kan bli nødt til å ta et valg alle foreldre frykter.
  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist
  • Torstein Ringnes
    Redaksjonell utvikler
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Da krigen fremdeles raste, følte Ehsanullah og Suleha at de levde i en tid verre enn dommedag. Harde kamper pågikk daglig i ekteparets nabolag. Den konstante lyden av skuddsalver gjorde det vanskelig å planlegge fremtiden.

Likevel gjorde de nettopp det og gledet seg.

Midt i det hele ventet de barn. Det hadde de håpet på siden de først giftet seg for fem år siden. Men gleden ble raskt erstattet av sjokk da fødselen var i gang. Det forteller Ehsanullah til Aftenposten.

For ekteparet fikk ikke bare ett barn, som de hadde forventet. Ikke to.

De fikk tre.

Nå er de forberedt på å gjøre det utenkelige for å overleve vinteren. Her er bakgrunnen for at de kanskje må ta det valget.

Varsler katastrofe

For når snøen faller i den afghanske storbyen Kandahar, blir en ellers vanskelig tilværelse til en kamp om livet for menneskene som bor der. Ekteparet Ehsanullah og Suleha er blant dem.

Denne vinteren ligger an til å bli langt verre enn tidligere.

Etter at Taliban tok makten i landet i midten av august, har livskvaliteten i Kandahar og resten av landet gjort et historisk svalestup. Antall mennesker som står i fare for å sulte, er «uten sidestykke», ifølge FN:

  • Over 22,8 millioner mennesker, over halvparten av landets befolkning, er ventet å leve med mulig livstruende matmangel i vinter.
  • Av dem lever over 8,7 millioner mennesker på randen av hungersnød.

Allerede i september begynte folk å selge unna eiendelene sine for å ha penger til å overleve. Det er over tre måneder siden. Noen har allerede solgt det de kunne. Likevel trenger de mer for å overleve vinteren.

Da gjenstår det kjæreste de har.

Den største utfordringen

FN og andre hjelpeorganisasjoner jobber for å hindre at situasjonen i landet når de kritiske høydene som spås.

Da Taliban tok over makten, stanset strømmen av penger til Afghanistan. Bistand sendes nå inn igjen. Penger og mat gis via organisasjoner som Verdens matvareprogram (WFP).

Kvinner og menn venter på å få penger hos et av WFPs bistandssentre i Kabul, 17. november 2021.

Så langt i år har WFP hjulpet 15 millioner mennesker i Afghanistan. Men mer trengs. Det opplyser Shelley Thakral til Aftenposten. Hun jobber for WFP i Kabul.

98 prosent av befolkningen i landet får ikke i seg nok mat. Det er en økning på 17 prosent siden før Taliban tok over, viser tall fra WFP.

Sammenlignet med i fjør høst, har minimal matmangel forverret seg til nødssituasjon i samtlige afghanske provinser.

Den største utfordringen er å skaffe ressurser til å kjøpe maten og få den til Afghanistan, ifølge Thakral.

WFP trenger 220 millioner dollar i måneden for å dekke det skrikende behovet. Men å be verdenssamfunnet sende enda mer penger til et land som de siste 20 årene har fått enorme summer med bistand, er ikke bare enkelt.

– Er dere bekymret for at land er lei av å gi bistand til Afghanistan etter alle disse årene?

– Jeg tror det er menneskelig natur å være det. Det er alltid en krise. Alltid et behov. Men akkurat nå er Afghanistan på et katastrofalt vippepunkt, svarer Thakral.

Likevel vet ikke alle som bor der, at det er hjelp å få.

Finner ikke frem

Ehsanullah har ikke hørt om noen muligheter for å få hjelp av organisasjoner. Han vet heller ikke hvordan familien skal få tak i den.

– Jeg har ingen utdanning. Jeg bruker en enkel ting for å finne frem, forteller han over en videosamtale med Aftenposten og drar frem den gamle Nokia-telefonen han bruker for å navigere seg rundt i byen med over en halv million innbyggere.

– Jeg vet ikke hvordan jeg finner adressen til internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Det var lettere å banke på døren til Taliban.

Fikk penger av Taliban, bestikkes av IS-K

De ekstreme islamistenes guvernør i Kandahar har gitt familien 10.000 afghanis, hevder Ehsanullah. Det er cirka 760 norske kroner.

Guvernøren lovet å gi mer penger, men så langt har ikke det skjedd. Taliban har en annen utfordring som ligger an til å ta opp stadig mer ressurser.

Terrorgruppen IS-K har vokst seg sterkere etter at Taliban tok makten. De to er bitre fiender. Kort fortalt fordi IS-K mener at Taliban ikke er ekstreme nok.

Tidligere har ikke gruppen hatt noen særlig sterk posisjon i landet. Det endret seg da Taliban tok over.

FN advarer nå om IS-Ks vekst. Før var terrorgruppen kun i et par provinser og hovedstaden. Nå ser de ut til å være til stede i nesten alle landets provinser og blir stadig mer aktive, advarte FNs spesialutsending til Afghanistan, Deborah Lyons, i slutten av november.

IS-K har prioritert å trappe opp antall krigere, ifølge amerikanske etterretningsrapporter. Sultkrisen kan ha hjulpet. Gruppen skal ha skaffet seg nye rekrutter ved å betale fattige familier, ifølge kilder Andalou Agency har snakket med.

74 kroner i uken

For selv om Taliban hjalp Ehsanullahs familie, er ikke det nok til å mate familien som vokste fra to til fem personer på én dag.

Ehsanullah tjener penger av å vaske biler. På det meste gir det cirka 1000 afghanis i uken. Cirka 74 norske kroner. Det er så vidt nok til å brødfø ekteparet. Langt fra nok til tre én måned gamle gutter.

Ehsanullah vil finne en bedre jobb for å ta vare på familien, men vet at det er lite sannsynlig.

– Jeg vil gi barna mine en fremtid. Jeg vil at de skal ha en utdanning. Jeg vil at de selv skal få barn, sier han.

Ehsanullah med trillingene, som ble født i november.

Det får ikke familien til uten hjelp. Om den ikke kommer, vet Ehsanullah hva de må gjøre.

Det vanskelige valget

Ekteparet håper å få hjelp fra venner og slektninger for å klare seg gjennom de neste kalde månedene. Men når stadig flere sliter, er det ingen sikker plan å leve på godvilje. Mer som å leve på lånt tid. Det er familien klar over.

Om tiden renner ut, har ekteparet en siste mulighet, forteller Ehsanullah:

– Hvis vi ikke har råd, har vi bestemt oss for å selge to av barna.

Det er ikke vanlig at familier gjør det i Afghanistan, men det er heller ikke noe nytt. Spørsmålet nå er om flere gjør det enn før.

I 2018 og 2019 registrerte Unicef at ti barn ble solgt av familiene sine. I tillegg ble 183 barn giftet bort. Det var i to provinser, Herat og Baghdis.

I november uttrykte FN «dyp bekymring» for at tallene kan øke. Unicef bekrefter at de nå hører flere rapporter om foreldre som tyr til desperate tiltak for å holde familien sin i live, opplyser Joe English, talsperson for Unicef, til Aftenposten.

– Vi har ikke omfattende data, men vi ser flere barn som tvinges til å jobbe, hører om flere familier som gifter vekk sine unge døtre, og vi har hørt om foreldre som selger spedbarna sine til fremmede, skriver han i en e-post.

Thakral, som bor og jobber i Afghanistan, sier hun har hørt flere historier som den til Ehsanullahs familie. Nylig snakket hun med en kvinne som ikke visste hvordan hun skulle ha nok mat til barna sine.

– Hun sa at hun ikke hadde spist på to dager. Hun har seks barn. En av sønnene er funksjonshemmet. Hun kan ikke betale for leie. Hun sa at hun bare ville dø.

Les også

  1. Kritisk matmangel i Afghanistan. Én million barn kan dø av sult.

  2. Onsdag ba Taliban om penger. Få dager senere skrøt de av skyhøye inntekter.

Les mer om

  1. Afghanistan
  2. Taliban
  3. IS
  4. Kabul
  5. Sult