Putin tydelig irritert. Mener Vesten provoserer frem eskalering ved grensen til Ukraina.

Russlands president Vladimir Putin sier han ikke ønsker krig med Ukraina. Han legger ansvaret for opptrappingen på Vesten.

– Vi plasser ikke våre missiler langs USAs grense. De plasserer sine missiler i hagen vår, sa Vladimir Putin.

Torsdag holdt han sin årlige pressekonferanse. Den russiske presidenten fikk mange spørsmål om den spente situasjonen på grensen mot Ukraina.

Der har russerne plassert flere tusen soldater de siste ukene. Torsdag starter de en storstilt militærøvelse i området på og rundt Krim. Mer enn 1200 russiske soldater fra alle forsvarsgrener, inkludert kjemiske og biologiske styrker, deltar i øvelsen.

– De lurte oss

På spørsmål om den militære aktiviteten, svarte Putin med å legge ansvaret på Vesten.

– De lurte oss, sa han og siktet til Nato.

Ifølge Putin var det klart i flere avtaler på 1990-tallet at Vesten ikke skulle ekspandere med militære baser og raketter mot den russiske grensen. Den avtalen har de brutt fem ganger, mener han.

Putin har i årevis beskyldt Nato for løftebrudd ved utvidelsen østover. Vestlige politikere, Nato og analytikere er uenige. Tidligere Sovjet-leder Mikhail Gorbatsjov har for sin del også avvist at han ble lovet at Nato ikke skulle ta opp medlemsland i Øst-Europa.

Dokumenter George Washington University har offentliggjort kan leses som at Gorbatsjov fikk garantier da Sovjetunionen gikk i oppløsning. I 1990 skal USAs utenriksminister James Baker ha sagt muntlig at Nato ikke ville bevege seg østover. Ifølge The New York Times mener han at utsagnet senere er feiltolket.

Putin var torsdag tydelig irritert over et narrativ han mener har satt seg i Vesten: At det er Russland som provoserer. Han mener det er omvendt.

– Av og til virker det som om vi lever i to ulike verdener. Dere sier at dere ikke ekspanderer, men dere ekspanderer. Dere sier at dere vil ha lik sikkerhet for alle, men slik er det ikke, sa han.

Ønsker fredelig løsning

Putin sa at han ønsker en fredelig løsning på den spente situasjonen. Han ønsker en dialog med USA om veien videre.

Ballen ligger nå hos Vesten, mener Putin. Han har inntrykk av at Ukraina forbereder en militær operasjon ved Donbass øst i landet. Ifølge Putin hjelper Vesten Ukraina med våpen og «hjernevasking» av befolkningen.

Det er én ting som er spesielt viktig for å forbedre situasjonen nå, mener presidenten.

– Vesten må gi oss garantier for Russlands sikkerhet nå, sa han.

Apparatet rundt Putin hadde utelatt flere journalister som er kjent for en kritisk tilnærming overfor myndighetene, ifølge Foreign Policy. Listen på normalt 1000 journalister var halvert. Den ferske nobelprisvinneren Dmitrij Muratov, redaktør i uavhengige Novaja Gazeta, var ikke invitert. Han sendte i stedet et spørsmål om en kriminalsak gjennom en kollega i en russisk radiokanal.

Tyskland ønsker dialog

Russland la nylig frem en lang liste krav i form av utkast til to nye sikkerhetspolitiske avtaler med USA og Nato. Et gjennomgangstema var at Nato må slutte å vokse og trappe ned sin aktivitet i Øst-Europa.

– Det må ikke bli noen utvidelse av Nato østover, understreket Putin på pressekonferansen.

Putin sa torsdag at han skal møte USA til forhandlinger i Genève i januar. Han hevdet å ha fått positiv respons på forslagene.

Flere vestlige land har beskrevet de russiske kravene som uakseptable. Både Ukraina og vestlige land frykter Russland planlegger en invasjon, noe Russland avviser. Samtidig er et russisk hovedkrav at Ukraina ikke må bli medlem av Nato.

Putin uttalte til russiske forsvarstjenestemenn tirsdag at hvis Vesten fortsatte sin «åpenbart aggressive holdning», ville Russland gripe til «passende militærtekniske tiltak» som et svar.

Nato-sjef Jens Stoltenberg ber Vladimir Putin bruke julen til å fjerne de russiske styrkene nær grensa mot Ukraina.

I et intervju med det tyske nyhetsbyrået DPA sier Stoltenberg at Russland har mulighet til å sikre at julen blir rolig og fredelig.

Men da må Russland trappe ned den spente situasjonen og trekke styrkene tilbake, understreker han.

USA beskyldte onsdag Russland for å fortsette styrkeoppbyggingen ved grensen til Ukraina.

– Russland fortsetter eskaleringen og har ikke reversert styrkeoppbyggingen, sa Ned Price, talsmann for utenriksdepartementet i Washington.

Forsvarte fremstøt på Krim

Konflikten har dype røtter tilbake i historien. Ukraina var en republikk under Sovjetunionen mesteparten av 1900-tallet og ble selvstendig i 1991. Dette var Putin opptatt av å understreke på pressekonferansen.

Han anser de geopolitiske fremstøtene ved Krim-halvøya som legitime. Disse hendelsene er en viktig del av bakgrunnen for spenningene.

I kjølvannet av en politisk krise i landet i 2014, invaderte Russland halvøya. Området ligger sentralt plasser i Svartehavet. Store deler av befolkningen identifiserer seg fortsatt som russere der. Russerne tok kontroll over myndighetene og innførte en prorussisk som leder på Krim.

Etter en svært omstridt folkeavstemning på halvøya, som ikke ble ansett som lovlig internasjonalt, ble halvøya gjenforent med Russland. Dette skjedde mot de ukrainske myndighetenes vilje.

Putin sa torsdag at han ønsket en god relasjon med Ukraina. Men han mener det er «nesten umulig» å opprette en god relasjon med den sittende ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.